Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
11 treff
Bokmålsordboka
4
oppslagsord
ire
,
irlender
,
irlending
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person fra Irland
Artikkelside
transe
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
engelsk
,
fra
gammelfransk
transir
‘dø’
;
opphavlig
latin
transire
‘gå over’, av
trans
‘over, hinsides’ og
ire
‘gå’
Betydning og bruk
tilstand, ofte framkalt ved hypnose, der bevisstheten er mer
eller
mindre nedsatt
Eksempel
gå inn i en dyp transe
;
blikket hennes var tomt, som om hun var i
transe
Artikkelside
ir
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
nynorsk
ire
‘angre, grue for’
Betydning og bruk
uro, urolig iver, engstelse
Eksempel
kjenne en ir i seg
Artikkelside
-itt
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
italiensk
eller
latin
, av verb på
-ere, -ire
Betydning og bruk
suffiks
;
i ord som
appetitt
,
banditt
,
favoritt
og
rekvisitt
Artikkelside
Nynorskordboka
7
oppslagsord
ire
2
II
ira
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
iðra
‘gjere angerfull, angre’
Tyding og bruk
angre
,
trege
(
2
II)
Døme
ire på noko
;
han irte seg mest i hel etterpå
grue for noko
;
tenkje, lure på
Døme
han irte på det
–
hadde ikkje hug til det
Artikkelside
ire
1
I
,
irlendar
,
irlending
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person frå Irland
Artikkelside
iren
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
ire
(
2
II)
og
ir
Tyding og bruk
ottefull
,
uroleg
Døme
mora vart så iren for det sjuke barnet
ergerleg
,
misnøgd
Artikkelside
vestmann
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
vestanmaðr
‘mann vestafrå’ og
vestmaðr
‘vestmann’,
det vil seie
ire
Tyding og bruk
person vestanifrå
;
vestlending
vestlandsk målmann (opphavleg frå Vestmannalaget)
i norrøn tid:
ire
(
1
I)
Artikkelside
transe
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
engelsk
,
frå
gammalfransk
transir
‘døy’
;
opphavleg
latin
transire
, av
trans
‘bortanfor, over’ og
ire
‘gå’
Tyding og bruk
tilstand, ofte framkalt ved hypnose, der medvitet er meir eller mindre nedsett
Døme
gå i djup transe
;
han var som i transe
Artikkelside
ir
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
ire
(
2
II)
;
truleg påverka av
hir
Tyding og bruk
otte, uro i hugen
Døme
ho hadde ein vond ir i seg
Artikkelside
-itt
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
eller
latin
, av verb på
-are, -ere, -ire
Tyding og bruk
suffiks
;
i ord som
appetitt
,
banditt
,
fallitt
(
1
I)
,
favoritt
,
granitt
,
koloritt
,
meritt
,
rekvisitt
og
transitt
Artikkelside