Bokmålsordboka
transe 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en transe | transen | transer | transene |
Uttale
tran(g)seOpphav
gjennom engelsk, fra gammelfransk transir ‘dø’; opphavlig latin transire ‘gå over’, av trans ‘over, hinsides’ og ire ‘gå’Betydning og bruk
særlig i spiritisme: sjelstilstand, ofte framkalt ved hypnose, der bevisstheten er mer eller mindre nedsatt
Eksempel
- mediet falt i dyp transe;
- blikket hennes var tomt, som om hun var i transe