Nynorskordboka
angre
angra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å angraå angre | angrar | angra | har angra | angr!angra!angre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| angra + substantiv | angra + substantiv | den/det angra + substantiv | angra + substantiv | angrande |
Opphav
norrønt angraTyding og bruk
kjenne anger;
ynskje ugjort
Døme
- angre syndene sine;
- du skal ikkje angre om du kjem;
- no kan du angre;
- han angrar på at han ikkje prøvde;
- dei angrar på det dei har gjort
Faste uttrykk
- angre segvere lei seg for noko ein har gjort