Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til forsiden

Nynorskordboka

iren

adjektiv
Bøyningstabell for dette adjektivet
eintalfleirtal
hankjønn /
hokjønn		inkjekjønnbunden form
irenireirentirneirne
Bøyningstabell for dette adjektivet (gradbøyning)
gradbøying
komparativsuperlativ
ubunden form		superlativ
bunden form
irnareirnastirnaste

Opphav

jamfør ire (2 og ir

Tyding og bruk

  1. Døme
    • mora vart så iren for det sjuke barnet