Artikkelside

Bokmålsordboka

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en banditt	banditten	banditter	bandittene

gjennom fransk, fra italiensk , opprinnelig bandito ‘forvist, bannlyst’; beslektet med bann

person som handler mot lover (1, normer eller regler, ofte som medlem av bande (1, 1);
forbryter, røver, kjeltring
Eksempel
- mordere og banditter
i overført betydning: person som opptrer uredelig eller truer til seg goder
Eksempel
- din banditt!