Avansert søk

16 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

intonasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør intonere

Betydning og bruk

  1. i musikk: fastsetting av en tone (med et instrument eller med stemmen)
    Eksempel
    • sangerens intonasjon lå litt for høyt;
    • ha presis intonasjon
  2. i orgel- og pianobygging: siste justering av et instruments tonehøyde, klangfarge og lignende
    Eksempel
    • arbeide lenge med intonasjonen av orgelet
  3. i språkvitenskap: setningsmelodi, tonegang

tonelag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Faste uttrykk

enkel

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘eneste’; beslektet med en (2

Betydning og bruk

  1. som består av én enhet;
    Eksempel
    • enkel tråd;
    • enkle dører
  2. sammensatt av få deler;
    lite innfløkt;
    uten noe ekstra
    Eksempel
    • et enkelt apparat;
    • en enkel melodi;
    • enkel kost;
    • en enkel, men elegant kjole;
    • gjøre det enkelt
    • brukt som adverb:
      • rommet er enkelt møblert
  3. Eksempel
    • leve et enkelt liv;
    • enkle mennesker;
    • med enkle midler;
    • ha enkle vaner
  4. lett å forstå, gjøre eller bruke;
    Eksempel
    • en enkel oppgave;
    • maskinen er enkel å betjene;
    • det er enkelt når en kan det;
    • gi en enkel forklaring
    • brukt som substantiv:
      • å flytte derfra ville være det enkleste

Faste uttrykk

dobbelt, dobbel

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, fra fransk, opprinnelig av latin duplus ‘foldet to ganger, dobbelt så stor’; av duo ‘to’

Betydning og bruk

  1. sammensatt av to like eller lignende deler
    Eksempel
    • dobbelte dører;
    • koffert med dobbelt bunn
    • brukt som adverb:
      • brette arket dobbelt
  2. som kan tolkes på to måter
    Eksempel
    • et begrep med dobbelt betydning
  3. to ganger så mye
    Eksempel
    • en dobbelt glede;
    • dobbelt porsjon;
    • gjøre dobbelt arbeid
    • brukt som adverb:
      • dobbelt ergerlig;
      • dobbelt så stor
    • brukt som substantiv:
      • øk masketallet til det dobbelte
  4. brukt som etterledd i sammensetninger der førsteleddet viser hvor mange ganger noe øker

Faste uttrykk

  • dobbelt bestemmelse
    substantivfrase med både determinativ (1 (bestemmerord) og substantiv i bestemt form
    • ‘dette landet’ har dobbelt bestemmelse
  • dobbelt bokføring
    • bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, en debet- og en kreditside
    • i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
  • dobbelt bokholderi
    • bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, både på debet- og kreditsiden
    • i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
  • dobbelt konsonant
    to like konsonanter skrevet etter hverandre;
    dobbeltkonsonant
  • dobbelt opp
    to ganger en oppgitt mengde
    • en kan ikke få dobbelt opp av alt
  • dobbelt statsborgerskap
    statsborgerskap som gir rettigheter og forpliktelser i to land eller stater
  • dobbelt/tostavelses tonelag
    intonasjon som går slik som i ordet ‘liket’;
    tonem 2;
    til forskjell fra enkelt/enstavelses tonelag
  • i dobbelt forstand
    med to betydninger
    • hun er musikalsk i dobbelt forstand og har evne både til å lytte og spille selv
  • komme under dobbelt ild
    • bli beskutt eller angrepet fra to sider
    • i overført betydning: bli angrepet eller få kritikk fra to kanter
  • se dobbelt
    se to synsbilder av de samme omgivelsene

enkelt/enstavelses tonelag

Betydning og bruk

intonasjon som går slik som i ordet ‘like’;
til forskjell fra dobbelt/tostavelses tonelag;
Sjå: enkel, tonelag

dobbelt/tostavelses tonelag

Betydning og bruk

intonasjon som går slik som i ordet ‘liket’;
til forskjell fra enkelt/enstavelses tonelag;

tonegang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skifting i tonehøyde gjennom et ord eller en ytring, intonasjon

lavtone, lågtone

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. laveste tonetrinn i tale
  2. intonasjon (3) preget av tonesenkning

emfase

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘ettertrykk’

Betydning og bruk

framheving av en stavelse, et ord eller et setningsledd, for eksempel ved hjelp av intonasjon (3) eller ordstilling

Nynorskordboka 7 oppslagsord

intonasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør intonere

Tyding og bruk

  1. i musikk: fastsetjing av ein tone (med eit instrument eller med røysta)
    Døme
    • songaren hadde ein presis intonasjon
  2. i orgel- og pianobygging: siste justering for å få alle røystene i instrumentet til å klinge godt saman
    Døme
    • dei brukte lang tid på montering og intonasjon av orgelet
  3. i språkvitskap: setningsmelodi, tonegang

tonelag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Faste uttrykk

tone 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tóni, tónn, gjennom latin; frå gresk tonos

Tyding og bruk

  1. lyd som er ein verknad av regelfaste svingingar hos ein lekam
    Døme
    • fløytetone;
    • kammertone;
    • dirigenten gav koret tonen;
    • ikkje kunne syngje ein tone
  2. samspel av lys, skugge og fargar som gjev eit visst særpreg;
    fargenyanse
    Døme
    • håret har ein raudleg tone
  3. (sær)preg, svip, særeigen klang;
    Døme
    • fiolinen hadde ein vakker tone;
    • framføringa hadde ein varm, personleg tone
    • måte å uttrykkje seg på
      • brevet har ein venleg tone
    • (rett) måte å te seg eller uttrykkje seg på;
      åtferd, skikk og bruk
      • takt og tone;
      • det er ikkje god tone
  4. heving eller senking av røysta, intonasjon (3) (som gjev uttrykk for stemning, innstilling og liknande)
    Døme
    • han sa det i ein fortruleg tone;
    • i ein spørjande tone;
    • ikkje ta den tonen!
    • dette var nye tonar frå deg;
    • rose nokon i høge tonar

einstavings

adjektiv

Tyding og bruk

om ord og orddel: med ei staving (2)
Døme
  • mange av orda er einstavings

Faste uttrykk

tonegang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skifting i tonehøgd gjennom eit ord eller ei ytring;

lågtone

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. lågaste tonesteg i tale
  2. i språkvitskap: intonasjon (3) prega av tonesenking

emfase

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘ettertrykk’

Tyding og bruk

framheving av ei staving, eit ord eller eit setningsledd, til dømes ved hjelp av intonasjon (3) eller ordstilling