Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
327 treff
Bokmålsordboka
163
oppslagsord
informasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
;
jamfør
informere
Betydning og bruk
det å
informere
;
opplysning, underretning
Eksempel
skaffe seg
informasjon
om noe
;
gi informasjon om rettigheter
Artikkelside
spørre seg for
Betydning og bruk
søke informasjon om
;
få greie på
;
forhøre seg
;
Se:
spørre
Artikkelside
spørreliste
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
liste
(
1
I)
med spørsmål en skal svare på, ofte brukt for å samle inn informasjon om spesifikke tema
Eksempel
en spørreliste om hilsemåter
Artikkelside
stand
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
stand, stænd
Opphav
fra
engelsk
;
samme opprinnelse som
stand
(
1
I)
Betydning og bruk
plass eller bord for utstilling, informasjon og salg
Eksempel
firmaet hadde egen
stand
på utstillingen
;
foreningen har
stander
der medlemmer deler ut informasjonsmateriell
Artikkelside
spørre
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
spyrja
, ‘følge spor, granske’
Betydning og bruk
vende seg til noen for å få avklart noe som er uvisst
Eksempel
"hva gjør du?" spør han
;
hun spurte om veien
;
han har spurt om planene våre
be om informasjon, mening, råd, tillatelse
eller lignende
Eksempel
han spør om hjelp
;
hun spurte om han kunne gå fra bordet
;
han måtte spørre sjefen om fri
;
spør du meg, er dette den beste plata noensinne
stille spørsmål ved eksamen
eller lignende
Eksempel
han ble spurt om unionsoppløsningen til eksamen
;
læreren spør alle i leksa
Faste uttrykk
spør om
brukt forsterkende om noe overraskende og positivt
;
gjett om, du kan tro at
spør om jeg var glad da jeg fikk brevet
;
spør om han ble glad da han så hunden
spørre nytt
spørre etter nyheter
de spurte nytt om slektninger og kjentfolk
spørre og grave
spørre mye
ungene spurte og grov
spørre seg for
søke informasjon om
;
få greie på
;
forhøre seg
spørre seg fram
komme fram til et mål, et svar
eller lignende
ved å spørre andre
han spurte seg fram til busstasjonen
spørre seg selv
fundere på selv
;
overveie, grunne på
jeg spurte meg selv hva jeg virkelig ønsket
spørre til råds
be om råd eller hjelp fra noen
hun spurte faren sin til råds
spørre ut
stille mange og grundige spørsmål om noe
;
forhøre
aktor spurte ut vitnet
;
da hun kom hjem, ble hun spurt ut av foreldrene
Artikkelside
terminal
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
engelsk
,
av
latin
terminus
;
jamfør
termin
Betydning og bruk
større
stasjon
(2)
for transportmidler som frakter passasjerer eller gods
Eksempel
bussen kjører til terminalen
lite apparat som sender og mottar informasjon fra en sentral datamaskin
;
jamfør
betalingsterminal
Eksempel
tastatur og dataskjerm utgjør til sammen en
terminal
Artikkelside
tallmateriale
,
tallmaterial
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
informasjon, opplysninger i form av tall
;
tallunderlag
Eksempel
et fyldig
tallmateriale
om valget
Artikkelside
skalke lukene
Betydning og bruk
Se:
skalke
stenge lastelukene på et fartøy for å hindre at det kommer inn vann
Eksempel
mannskapet skalket lukene over lasten
tette dører, vinduer eller andre åpninger
Eksempel
på grunn av røyken måtte de holde seg inne og skalke alle luker
bremse flyt av kapital, informasjon
eller lignende
Eksempel
i nedgangstider skalkes lukene
Artikkelside
skaffe fram
Betydning og bruk
få fram
;
Se:
skaffe
Eksempel
skaffe fram informasjon
Artikkelside
hente ut
Betydning og bruk
ta ut fra et sted eller en kilde
;
Se:
hente
Eksempel
de hentet ut omkomne og skadde
;
hente ut informasjon fra databasen
Artikkelside
Nynorskordboka
164
oppslagsord
informasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
informere
;
frå latin
Tyding og bruk
det å
informere
;
opplysning, underretning
Døme
få informasjon om noko
;
sende ut ytterlegare informasjon om saka
Artikkelside
stand
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
stand, stænd
Opphav
frå
engelsk
;
same opphav som
stand
(
1
I)
Tyding og bruk
plass eller bord for utstilling, informasjon og sal
Døme
firmaet hadde eigen stand på utstillinga
;
ho stod på stand og delte ut flygeblad
Artikkelside
spørjeliste
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
liste
(
1
I)
med spørsmål som ein skal svare på, ofte brukt for å samle inn informasjon om ulike tema
Døme
ei spørjeliste om juletradisjonar
Artikkelside
spørje
spørja
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
spyrja
‘følgje spor, granske’
Tyding og bruk
vende seg til nokon for å få avklart noko som er uvisst
Døme
«kjem du snart heim?» spurde faren
;
ho spør korleis vêret er
;
han spør etter vegen
;
ho har spurt om vi dreg på hytta snart
be om informasjon, meining, råd, lov
eller liknande
Døme
ho spør om hjelp
;
han spurde seg fri frå skulen
;
du må spørje mor di om lov
;
spør du meg, er boka fantastisk
stille spørsmål ved eksamen
eller liknande
;
eksaminere
Døme
ho vart spurd om napoleonskrigane til eksamen
;
læraren spør alle i leksa
Faste uttrykk
spør om
brukt forsterkande om noko overraskande og positivt
;
gjett om, du kan tru at
spør om eg var glad!
spør om han vart overraska
spørje nytt
spørje etter nyhende
ho spør nytt frå heimbygda
spørje og grave
spørje mykje
ungane spurde og grov
spørje seg fram
komme fram til eit mål, eit svar
og liknande
ved å spørje andre
dei spurde seg fram til hotellet
;
du må spørje deg fram til kunnskapen
spørje seg føre
søkje informasjon (om)
;
skaffe seg greie på
;
forhøyre seg
spørje seg sjølv
fundere på sjølv
;
grunde på
eg spurde meg sjølv om kva eg eigenleg ville studere
spørje til råds
be om råd eller hjelp frå nokon
han spurde mor si til råds
spørje ut
stille mange og grundige spørsmål om noko
;
forhøyre
aktor spurde ut vitnet
;
da han kom heim, vart han spurt ut av foreldra
Artikkelside
terminal
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
,
av
latin
terminus
;
jamfør
termin
Tyding og bruk
større
stasjon
(2)
for transportmiddel som fraktar passasjerar eller gods
Døme
godset blir lest av på terminalen
som etterledd i ord som
bussterminal
godsterminal
skipsterminal
lite apparat som sender og mottek informasjon frå ein sentral datamaskin
;
jamfør
betalingsterminal
Døme
datamaskinen har ein enkel terminal
Artikkelside
skimme
skimma
verb
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
skim
‘skumme’
Tyding og bruk
fjerne oljesøl med
skimmar
(1)
hente ut informasjon på bankkort med
skimmar
(2)
Artikkelside
forhalde
forhalda
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
og
tysk
‘halde tilbake, halde fast ved’
Faste uttrykk
forhalde seg
oppføre seg
;
fare fram
;
vere
ein lyt forhalde seg roleg
;
saka forheld seg slik dei seier
vere ein samanheng
;
ha seg
;
vere
(
3
III
, 7)
dersom det faktisk forheld seg slik du påstår, vil det få store konsekvensar
forhalde seg til
ta stilling til
;
ta omsyn til
;
handtere
(3)
forhalde seg til realitetane
;
dei måtte forhalde seg til mykje informasjon samstundes
;
noko som er vanskeleg å forhalde seg til
ha eit visst
forhold
(4)
til
;
relatere til
variablane forheld seg til kvarandre som det går fram av formelen
Artikkelside
sende
3
III
senda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
senda
Tyding og bruk
la noko bli teke
eller
ført av andre til den staden det skal
;
få av stad
;
frakte, transportere
Døme
sende eit brev i posten
;
dei sender varene med toget
;
vi må sende blomstrar til 50-årsdagen hennar
;
eg sender deg ein e-post med meir informasjon
;
fristen for å sende søknaden er på torsdag
la nokon dra for å utføre noko
Døme
landet sender fleire soldatar til fronten
;
organisasjonen sende ein delegasjon til Oslo
;
dei har sendt barna på skulen
gje noko vidare til nokon
Døme
send meg hammaren!
kan de sende rundt sausen?
kaste, slengje
;
skyte
Døme
ho sende ein snøball etter han
;
dei skal sende opp ein satellitt
rette mot
;
vende til
Døme
læraren sende dei eit strengt augekast
;
ho sende han eit nikk
la gå ut elektromagnetiske bølgjer
;
stråle ut
;
kringkaste, overføre
Døme
dei sender eit program om fuglar på tv i kveld
;
stasjonen sender på ei anna bølgjelengd
;
dei sende ut ei melding over radio
;
utstyret sender ut elektromagnetisk stråling
Faste uttrykk
sende ein venleg tanke
tenkje på nokon med sympati eller takksemd
han sende ein venleg tanke til dei som hadde kjempa for fridomen
Artikkelside
munn-til-munn-metode
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
metode for
kunstig anding
med innblåsing av luft når andedråtten har stansa eller er så svak at blodet ikkje får tilstrekkeleg oksygen
;
munn-mot-munn-metode
i overført tyding: spreiing av informasjon eller liknande ved å snakke med folk
Artikkelside
skimming
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å samle opp oljesøl
;
jamfør
skimme
(1)
Døme
skimming av olje
det å kopiere informasjon på bankkort eller liknande
;
jamfør
skimme
(2)
Døme
eit aukande problem med skimming av betalingskort
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 17
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100