Avansert søk

327 treff

Bokmålsordboka 163 oppslagsord

informasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør informere

Betydning og bruk

det å informere;
opplysning, underretning
Eksempel
  • skaffe seg informasjon om noe;
  • gi informasjon om rettigheter

spørre seg for

Betydning og bruk

søke informasjon om;
få greie på;

spørreliste

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

liste (1 med spørsmål en skal svare på, ofte brukt for å samle inn informasjon om spesifikke tema
Eksempel
  • en spørreliste om hilsemåter

stand 2

substantiv hankjønn

Uttale

stand, stænd

Opphav

fra engelsk; samme opprinnelse som stand (1

Betydning og bruk

plass eller bord for utstilling, informasjon og salg
Eksempel
  • firmaet hadde egen stand på utstillingen;
  • foreningen har stander der medlemmer deler ut informasjonsmateriell

spørre

verb

Opphav

norrønt spyrja, ‘følge spor, granske’

Betydning og bruk

  1. vende seg til noen for å få avklart noe som er uvisst
    Eksempel
    • "hva gjør du?" spør han;
    • hun spurte om veien;
    • han har spurt om planene våre
  2. be om informasjon, mening, råd, tillatelse eller lignende
    Eksempel
    • han spør om hjelp;
    • hun spurte om han kunne gå fra bordet;
    • han måtte spørre sjefen om fri;
    • spør du meg, er dette den beste plata noensinne
  3. stille spørsmål ved eksamen eller lignende
    Eksempel
    • han ble spurt om unionsoppløsningen til eksamen;
    • læreren spør alle i leksa

Faste uttrykk

  • spør om
    brukt forsterkende om noe overraskende og positivt;
    gjett om, du kan tro at
    • spør om jeg var glad da jeg fikk brevet;
    • spør om han ble glad da han så hunden
  • spørre nytt
    spørre etter nyheter
    • de spurte nytt om slektninger og kjentfolk
  • spørre og grave
    spørre mye
    • ungene spurte og grov
  • spørre seg for
    søke informasjon om;
    få greie på;
    forhøre seg
  • spørre seg fram
    komme fram til et mål, et svar eller lignende ved å spørre andre
    • han spurte seg fram til busstasjonen
  • spørre seg selv
    fundere på selv;
    overveie, grunne på
    • jeg spurte meg selv hva jeg virkelig ønsket
  • spørre til råds
    be om råd eller hjelp fra noen
    • hun spurte faren sin til råds
  • spørre ut
    stille mange og grundige spørsmål om noe;
    forhøre
    • aktor spurte ut vitnet;
    • da hun kom hjem, ble hun spurt ut av foreldrene

terminal 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk, av latin terminus; jamfør termin

Betydning og bruk

  1. større stasjon (2) for transportmidler som frakter passasjerer eller gods
    Eksempel
    • bussen kjører til terminalen
  2. lite apparat som sender og mottar informasjon fra en sentral datamaskin;
    Eksempel
    • tastatur og dataskjerm utgjør til sammen en terminal

tallmateriale, tallmaterial

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

informasjon, opplysninger i form av tall;
Eksempel
  • et fyldig tallmateriale om valget

skalke lukene

Betydning og bruk

Se: skalke
  1. stenge lastelukene på et fartøy for å hindre at det kommer inn vann
    Eksempel
    • mannskapet skalket lukene over lasten
  2. tette dører, vinduer eller andre åpninger
    Eksempel
    • på grunn av røyken måtte de holde seg inne og skalke alle luker
  3. bremse flyt av kapital, informasjon eller lignende
    Eksempel
    • i nedgangstider skalkes lukene

skaffe fram

Betydning og bruk

få fram;
Se: skaffe
Eksempel
  • skaffe fram informasjon

hente ut

Betydning og bruk

ta ut fra et sted eller en kilde;
Se: hente
Eksempel
  • de hentet ut omkomne og skadde;
  • hente ut informasjon fra databasen

Nynorskordboka 164 oppslagsord

informasjon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør informere; frå latin

Tyding og bruk

det å informere;
opplysning, underretning
Døme
  • få informasjon om noko;
  • sende ut ytterlegare informasjon om saka

stand 2

substantiv hankjønn

Uttale

stand, stænd

Opphav

frå engelsk; same opphav som stand (1

Tyding og bruk

plass eller bord for utstilling, informasjon og sal
Døme
  • firmaet hadde eigen stand på utstillinga;
  • ho stod på stand og delte ut flygeblad

spørjeliste

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

liste (1 med spørsmål som ein skal svare på, ofte brukt for å samle inn informasjon om ulike tema
Døme
  • ei spørjeliste om juletradisjonar

spørje

spørja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt spyrja ‘følgje spor, granske’

Tyding og bruk

  1. vende seg til nokon for å få avklart noko som er uvisst
    Døme
    • «kjem du snart heim?» spurde faren;
    • ho spør korleis vêret er;
    • han spør etter vegen;
    • ho har spurt om vi dreg på hytta snart
  2. be om informasjon, meining, råd, lov eller liknande
    Døme
    • ho spør om hjelp;
    • han spurde seg fri frå skulen;
    • du må spørje mor di om lov;
    • spør du meg, er boka fantastisk
  3. stille spørsmål ved eksamen eller liknande;
    Døme
    • ho vart spurd om napoleonskrigane til eksamen;
    • læraren spør alle i leksa

Faste uttrykk

  • spør om
    brukt forsterkande om noko overraskande og positivt;
    gjett om, du kan tru at
    • spør om eg var glad!
    • spør om han vart overraska
  • spørje nytt
    spørje etter nyhende
    • ho spør nytt frå heimbygda
  • spørje og grave
    spørje mykje
    • ungane spurde og grov
  • spørje seg fram
    komme fram til eit mål, eit svar og liknande ved å spørje andre
    • dei spurde seg fram til hotellet;
    • du må spørje deg fram til kunnskapen
  • spørje seg føre
    søkje informasjon (om);
    skaffe seg greie på;
    forhøyre seg
  • spørje seg sjølv
    fundere på sjølv;
    grunde på
    • eg spurde meg sjølv om kva eg eigenleg ville studere
  • spørje til råds
    be om råd eller hjelp frå nokon
    • han spurde mor si til råds
  • spørje ut
    stille mange og grundige spørsmål om noko;
    forhøyre
    • aktor spurde ut vitnet;
    • da han kom heim, vart han spurt ut av foreldra

terminal 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk, av latin terminus; jamfør termin

Tyding og bruk

  1. større stasjon (2) for transportmiddel som fraktar passasjerar eller gods
    Døme
    • godset blir lest av på terminalen
  2. lite apparat som sender og mottek informasjon frå ein sentral datamaskin;
    Døme
    • datamaskinen har ein enkel terminal

skimme

skimma

verb

Opphav

av engelsk skim ‘skumme’

Tyding og bruk

  1. fjerne oljesøl med skimmar (1)
  2. hente ut informasjon på bankkort med skimmar (2)

forhalde

forhalda

verb

Opphav

frå lågtysk og tysk ‘halde tilbake, halde fast ved’

Faste uttrykk

  • forhalde seg
    • oppføre seg;
      fare fram;
      vere
      • ein lyt forhalde seg roleg;
      • saka forheld seg slik dei seier
    • vere ein samanheng;
      ha seg;
      vere (3, 7)
      • dersom det faktisk forheld seg slik du påstår, vil det få store konsekvensar
  • forhalde seg til
    • ta stilling til;
      ta omsyn til;
      handtere (3)
      • forhalde seg til realitetane;
      • dei måtte forhalde seg til mykje informasjon samstundes;
      • noko som er vanskeleg å forhalde seg til
    • ha eit visst forhold (4) til;
      relatere til
      • variablane forheld seg til kvarandre som det går fram av formelen

sende 3

senda

verb

Opphav

norrønt senda

Tyding og bruk

  1. la noko bli teke eller ført av andre til den staden det skal;
    få av stad;
    frakte, transportere
    Døme
    • sende eit brev i posten;
    • dei sender varene med toget;
    • vi må sende blomstrar til 50-årsdagen hennar;
    • eg sender deg ein e-post med meir informasjon;
    • fristen for å sende søknaden er på torsdag
  2. la nokon dra for å utføre noko
    Døme
    • landet sender fleire soldatar til fronten;
    • organisasjonen sende ein delegasjon til Oslo;
    • dei har sendt barna på skulen
  3. gje noko vidare til nokon
    Døme
    • send meg hammaren!
    • kan de sende rundt sausen?
  4. kaste, slengje;
    skyte
    Døme
    • ho sende ein snøball etter han;
    • dei skal sende opp ein satellitt
  5. rette mot;
    vende til
    Døme
    • læraren sende dei eit strengt augekast;
    • ho sende han eit nikk
  6. la gå ut elektromagnetiske bølgjer;
    stråle ut;
    kringkaste, overføre
    Døme
    • dei sender eit program om fuglar på tv i kveld;
    • stasjonen sender på ei anna bølgjelengd;
    • dei sende ut ei melding over radio;
    • utstyret sender ut elektromagnetisk stråling

Faste uttrykk

  • sende ein venleg tanke
    tenkje på nokon med sympati eller takksemd
    • han sende ein venleg tanke til dei som hadde kjempa for fridomen

munn-til-munn-metode

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. metode for kunstig anding med innblåsing av luft når andedråtten har stansa eller er så svak at blodet ikkje får tilstrekkeleg oksygen;
  2. i overført tyding: spreiing av informasjon eller liknande ved å snakke med folk

skimming

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å samle opp oljesøl;
    jamfør skimme (1)
    Døme
    • skimming av olje
  2. det å kopiere informasjon på bankkort eller liknande;
    jamfør skimme (2)
    Døme
    • eit aukande problem med skimming av betalingskort