Bokmålsordboka
velger
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en velger | velgeren | velgere | velgerne |
Opphav
i betydning 2 etter tysk, engelskBetydning og bruk
- person som kan velge (2), stemmeberettiget person
Eksempel
- kandidatene møter velgerne
- innretning til å kople på, stille inn visse elektriske apparater med
Eksempel
- kanalvelger