Nynorskordboka
snik 2
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein snik | sniken | snikar | snikane |
Opphav
av snike (2Tyding og bruk
person som skaffar seg føremoner med å smeikje og halde seg frampå
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein snik | sniken | snikar | snikane |