Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
14 treff
Bokmålsordboka
5
oppslagsord
stikken
substantiv
ubøyelig
Opphav
etter
tysk
im Stiche lassen
,
trolig
‘forlate under kamp med stikkvåpen’
Faste uttrykk
late noen i stikken
rømme fra eller svikte noen i nød
Artikkelside
immigrere
verb
Vis bøyning
Opphav
av
latin
immigrare
, av
im-
og
migrare
‘vandre’
;
jamfør
in-
Betydning og bruk
komme til et nytt land og bosette seg der for godt
;
innvandre
;
jamfør
emigrere
Artikkelside
implantere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
;
av
latin
im-
og
plantare
‘plante’
Betydning og bruk
operere inn et organ
eller
fremmed stoff i levende vev
Eksempel
implantere silikon i brystene
;
hjertepasienter som får implantert pacemaker
Artikkelside
importere
verb
Vis bøyning
Opphav
av
latin
importare
, av
im-
og
portare
‘bære, føre’
Betydning og bruk
kjøpe og innføre varer fra utlandet
;
jamfør
eksportere
Eksempel
importere
matvarer
brukt som
adjektiv
importert kjøtt
i overført betydning
: hente personer fra et annet land (til en bestemt oppgave)
Eksempel
importere arbeidskraft
i overført betydning
: hente ideer, holdninger
eller lignende
fra et annet land eller område
Eksempel
moten er importert direkte fra Paris
Artikkelside
image
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
imˊmidsj
Opphav
fra
engelsk
;
samme opprinnelse som
imago
(
1
I)
Betydning og bruk
inntrykk som omverdenen har av en person, en vare, en virksomhet
eller lignende
Eksempel
en politikers
image
;
firmaet må bygge opp et nytt
image
;
slite med et dårlig image
Artikkelside
Nynorskordboka
9
oppslagsord
im
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
ime
(
2
II)
;
same opphav som
im
(
2
II)
Tyding og bruk
lukt, vêr av noko
Døme
han kjende imen av det
Artikkelside
im
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ím
‘dumbe, dust’
;
i avlydshøve til
eim
Tyding og bruk
tynt lag (av sot, mjøl, dumbe
og liknande
)
bragling, krusing på ei vassflate
Artikkelside
ime
2
II
ima
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
im
(
1
I)
Tyding og bruk
eime
,
gove
(
2
II)
,
lukte
Døme
det ima av det
verme
(
2
II)
Døme
det ima av omnen
snø lett
Artikkelside
implantere
implantera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
av
latin
im-
og
plantare
‘plante’
Tyding og bruk
operere inn eit organ
eller
framandt stoff i levande vev
Døme
implantere eit kunstig kneledd
Artikkelside
importere
importera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
importare
, av
im-
og
portare
‘bere, føre’
Tyding og bruk
kjøpe og føre inn frå utlandet;
jamfør
eksportere
Døme
importere soya frå Brasil
brukt som
adjektiv
importerte matvarer
i
overført tyding
: hente personar frå eit anna land (til ei viss oppgåve)
Døme
importere arbeidskraft
i
overført tyding
: hente idear, haldningar
eller liknande
frå eit anna land eller område
Døme
uttrykket er importert frå engelsk
Artikkelside
ime
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
im
(
2
II)
Tyding og bruk
tynt skylag
;
hinne
Artikkelside
immigrere
immigrera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
immigrare
, av
im-
og
migrare
‘vandre’
;
jamfør
in-
Tyding og bruk
kome til eit nytt land og busetje seg der for godt
;
innvandre
;
jamfør
emigrere
Artikkelside
imete
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
im
(
2
II)
og
ime
(
1
I)
Tyding og bruk
med gråvorne, mørke striper
Døme
ei
imete
geit
Artikkelside
image
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
imˊmidsj
Opphav
frå
engelsk
;
same opphav som
imago
(
1
I)
Tyding og bruk
inntrykk som omverda har av ein person, ei vare, ei verksemd
eller liknande
Døme
partiet prøver å byggje opp eit heilt nytt image
;
han hadde skaffa seg eit heller tvilsamt image
Artikkelside