Avansert søk

261 treff

Bokmålsordboka 132 oppslagsord

gull

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt gull, goll,; beslektet med gul , opprinnelig ‘gult metall’

Betydning og bruk

  1. gulrødt, edelt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 79;
    kjemisk symbol Au
    Eksempel
    • grave etter gull;
    • tro som gull;
    • hun er verdt sin vekt i gull
  2. brukt som adjektiv: av gull, gyllen (1)
    Eksempel
    • et gull armbåndsur
  3. legering (2) av gull (1) og annet metall
    Eksempel
    • et kjede i gull;
    • en ring av gull;
    • få Kongens fortjenestemedalje i gull
  4. rikdom, penger
    Eksempel
    • eie gods og gull
  5. Eksempel
    • ta gull i hopp
  6. noe skinnende, gyllen farge
    Eksempel
    • mønster i blått og gull
  7. som kjælenavn
    Eksempel
    • gullet mitt!

Faste uttrykk

  • bondens gull
  • det er ikke gull alt som glimrer
    en må ikke dømme bare ut fra et fint ytre;
    ikke alt som ser fint ut, er verdifullt
  • god som gull
    svært god
  • ha et hjerte av gull
    være svært snill
  • love gull og grønne skoger
    love rikdom eller andre goder
  • være gull verdt
    være svært viktig
    • opplysningen er gull verdt

gullignende, gull-lignende, gulliknende, gull-liknende

adjektiv

Betydning og bruk

som ligner, minner om gull

glimre

verb

Opphav

beslektet med glime (2

Betydning og bruk

  1. skinne sterkt og flimrende
  2. utmerke seg;
    briljere, imponere
    Eksempel
    • glimre i selskapslivet;
    • glimre med kunnskapene sine

Faste uttrykk

  • det er ikke gull alt som glimrer
    en må ikke dømme bare ut fra et fint ytre;
    ikke alt som ser fint ut, er verdifullt
  • glimre med sitt fravær
    utmerke seg ved ikke å være til stede

pur

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin purus ‘ren’

Betydning og bruk

  1. ren, ekte, ublandet
    Eksempel
    • det pure gull;
    • pur glede;
    • den rene og pure sannhet;
    • gjøre noe av pur djevelskap
  2. brukt som adverb: svært, helt
    Eksempel
    • pur ung

brudekrone

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

gull- eller sølvkrone som en brud har på hodet

brokade

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk broccato; beslektet med brosje

Betydning og bruk

stoff med innvevd mønster (opprinnelig av gull- eller sølvtråder)

louisd'or

substantiv hankjønn

Uttale

luidåˊr

Opphav

fra fransk, etter kongenavnet Louis ‘Ludvig’ og d’or ‘av gull’

Betydning og bruk

fransk gullmynt som ble preget under Ludvig 13. og Ludvig 14.

ha penger på kistebunnen

Betydning og bruk

ha oppsparte midler;
være velstående;
Eksempel
  • det går bra så lenge vi har penger på kistebunnen;
  • å ha gull på kistebunnen gir følelse av trygghet

disiplin

substantiv hankjønn

Opphav

av latin disippel ‘opplæring’; jamfør disippel

Betydning og bruk

  1. evne og vilje til å underordne seg en felles ledelse;
    det å holde orden;
    Eksempel
    • vise disiplin;
    • holde disiplin i klassen
  2. felt innenfor et fagområde eller en sport;
    jamfør gren (1, 4)
    Eksempel
    • geometri er en matematisk disiplin;
    • ta VM-gull i to forskjellige disipliner i roing

massiv 2

adjektiv

Opphav

av fransk massif; jamfør masse

Betydning og bruk

  1. av det samme stoffet tvers igjennom;
    Eksempel
    • armringer av massivt gull;
    • en massiv dør
  2. Eksempel
    • en massiv skikkelse;
    • et massivt angrep;
    • partiet fikk massiv oppslutning ved valget;
    • kronikken ble møtt med massiv kritikk

Nynorskordboka 129 oppslagsord

gull

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt gull, goll; samanheng med gul (2 , opphavleg ‘gult metall’

Tyding og bruk

  1. gulraudt, edelt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 79;
    kjemisk symbol Au
    Døme
    • grave etter gull;
    • vere tru som gull
  2. brukt som adjektiv: av gull, gyllen (2)
    Døme
    • eit gull armbandsur
  3. legering (2) av gull (1) og anna metall
    Døme
    • ein ring av gull;
    • ei kjede i gull;
    • få Kongens fortenestemedalje i gull
  4. rikdom, pengar, store verdiar
    Døme
    • vinne gods og gull;
    • eige gods og gull
  5. Døme
    • ta tre gull i OL
  6. noko forgylt eller skinande;
    gyllen farge
    Døme
    • mønster i blått og gull
  7. brukt som kjælenamn
    Døme
    • gullet mitt

Faste uttrykk

  • bondens gull
  • det er ikkje gull alt som glimer/glimrar/glitrar
    ein må ikkje døme berre ut frå eit fint ytre;
    ikkje alt som ser fint ut, er verdifullt
  • god som gull
    heilt framifrå
  • ha eit hjarte av gull
    vere svært snill
  • love gull og grøne skogar
    love rikdom eller andre gode
  • vere gull verd
    vere svært viktig
    • opplysninga er gull verd

glimre

glimra

verb

Opphav

samanheng med glime (2

Tyding og bruk

  1. kaste skinande glans;
    skine sterkt;
  2. merkje seg ut;
    briljere, imponere
    Døme
    • glimre med kunnskapane sine

Faste uttrykk

  • det er ikkje gull alt som glimrar
    ein må ikkje døme berre ut frå eit fint ytre;
    ikkje alt som ser fint ut, er verdifullt
  • glimre med sitt fråvær
    utmerkje seg ved ikkje å vere til stades

glitrande

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • glitrande gull
  2. strålande, briljant, glimrande
    Døme
    • ho har ein glitrande taktikk;
    • han er ein glitrande skribent
    • brukt som adverb:
      • vere glitrande glad;
      • arbeidet vart glitrande utført

pur

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin purus ‘rein’

Tyding og bruk

  1. rein, ekte, ublanda
    Døme
    • purt gull;
    • pur glede;
    • av pur vondskap;
    • alt han seier er pure sanninga
  2. brukt som adverb: heilt, svært
    Døme
    • ho var pur ung

brokade

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk broccato; samanheng med brosje

Tyding og bruk

stoff med innvove mønster (opphavleg av gull- eller sølvtrådar)

brurekrone, brudekrone, brurkrone

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gull- eller sølvkrone som ei brur har på hovudet

innfatte

innfatta

verb

Tyding og bruk

ramme inn;
gje innfatning
Døme
  • perler innfatta i gull

louisd'or

substantiv hankjønn

Uttale

luidåˊr

Opphav

frå fransk av kongenamnet Louis ‘Ludvig’ og d’or ‘av gull’

Tyding og bruk

fransk gullmynt som vart prega under Ludvig 13. og Ludvig 14.

massiv 2

adjektiv

Opphav

frå fransk massif; jamfør masse

Tyding og bruk

  1. av same stoffet tvers igjennom;
    Døme
    • armringar av massivt gull;
    • ei massiv dør
  2. Døme
    • eit massivt åtak;
    • framlegget fekk massiv oppslutning;
    • vi møtte massiv motstand;
    • dei vart utsette for massiv påverknad

myrra

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av gresk myrrha; av arabisk murr ‘bitter’

Tyding og bruk

stivna saft frå borken på visse tropiske tre, brukt mellom anna til balsamering og røykjelse
Døme
  • gull, røykjelse og myrra