Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 47 oppslagsord

gråte

verb

Opphav

norrønt gráta

Betydning og bruk

felle tårer ved sinnsbevegelse (og samtidig gi fra seg klagende lyd, hikst eller hulk)

Eksempel

gråte av glede;
gråte av fortvilelse;
gråte seg i søvn;
dette er ikke noe å gråte for;
situasjonen er til å gråte av;
jeg trenger en skulder å gråte på

Faste uttrykk

ikke vite om en skal le eller gråte
være usikker på om en skal reagere med alvor eller se det komiske i en situasjon

Artikkelside

stein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn; jamfør stein (

Betydning og bruk

fast og hardt mineralsk materiale som fins i store og små stykker i jordskorpa;
berg (1), fjell (3);
til forskjell fra jord (3), sand (1) og grus
Eksempel
- grave seg ned til stein;
- bryte stein
- - gråstein
  - kalkstein
  - kleberstein
blokk eller klump av stein (1, 1)
Eksempel
- kaste stein;
- få stein i skoen;
- hoppe fra stein til stein over elva;
- steinene raste ned fjellsiden
- - kampestein
  - småstein
stykke som er tilhogd av stein (1, 1) eller laget av betong, tegl eller lignende og brukt til et bestemt formål
Eksempel
- reise en stein på graven;
- legge ny stein på taket
- - bautastein
  - brustein
  - kvernstein
  - slipestein
  - stabbestein
  - teglstein

Faste uttrykk

bygge/legge stein på stein
arbeide tålmodig for å nå et mål
jentene bygger stein på stein for å nå målet;
derfra har vi lagt stein for stein
en skal ikke kaste stein når en sitter i glasshus
en bør ikke kritisere andre for noe en selv kan kritiseres for
erte på seg en stein
terge så selv den roligste mister tålmodigheten
falle en stein fra noens hjerte
bli fri fra en tung byrde (2)
med den forklaringen falt en stein fra hjertet mitt
få en stein til å gråte
få selv den mest ufølsomme til å føle medynk
ha et hjerte av stein
være svært hardhjertet
hard som stein
svært hard
hogd/skrevet i stein
umulig å endre
planen er ikke hogd i stein;
boken gir ingen svar skrevet i stein
ikke være stein tilbake på stein
være fullstendig ødelagt
kaste den første steinen
være den første til å fordømme eller kritisere
kaste stein i glasshus
kritisere noen for noe en selv har gjort feil
det er altfor lett å kaste stein i glasshus
legge stein til byrden
øke vanskene for andre
hun vil ikke legge stein til byrden for dem som har det tøft
snu hver stein
undersøke nøye;
belyse hver detalj
sove som en stein
sove tungt
steiner for brød
noe verdiløst i stedet for noe nyttig

Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Betydning og bruk

med retning eller bevegelse innenfra og utover
Eksempel
- gå ut av huset;
- ut! – vekk fra rommet, huset eller lignende;
- gå ut på gata;
- gå ut og spise;
- døra slår ut;
- slå ut vannet;
- se ut av vinduet;
- leiligheten vender ut mot gata;
- komme seg ut;
- bryte seg ut
- i overført betydning:
  melde seg ut av laget;
  krigen brøt ut;
  bryte ut av miljøet;
  gå ut over (eller utover) mandatet
- fra et sentrum, et opphavssted
  grenene vokser ut fra stammen;
  neset stikker ut i sjøen;
  strekke ut armen;
  gi ut bøker;
  gå ut fra (et startpunkt, en forutsetning);
  ut fra dette kan vi slutte;
  flytte ut (fra hjemmet, landet);
  føre ut varer;
  vi må ut for å fortelle om våre produkter – til utlandet, utenlands
- fra det indre av landet, mot sjøen eller havet
  dra lenger ut i dalen;
  ut mot fjorden
- til større vidde (2 eller mengde
  strekke ut duken;
  sy ut kjolen
- som preposisjon:
  fiskerflåten stod ut sundet
av noe en har til rådighet
Eksempel
- låne ut penger;
- måtte ut med opplysningene;
- ut med språket! – si sannheten!
- fra en mengde, et forråd, en samling, en krets
  ta ut, velge ut, plukke ut varer, kandidater;
  ta ut sine siste krefter;
  skille, merke, stikke seg ut (fra andre)
om tid: framover
Eksempel
- skyte ut fristen;
- kom igjen ut i neste uke;
- vare dagen ut – hele dagen;
- forlenge forbudet ut over (eller utover) 1. mai
- som preposisjon:
  bli værende ut året
over det hele
Eksempel
- skitne ut klærne sine;
- skjemme ut noe;
- skjemme seg ut;
- det går ut over meg
til fullføring, helt, ferdig
Eksempel
- lese ut boka;
- sove ut;
- gråte ut;
- slite seg ut;
- snakke ut;
- fylle ut et skjema;
- skjære, hogge ut (figurer) i tre;
- det er fullt ut forståelig;
- holde ut;
- stå løpet ut;
- komme uheldig ut
- til ingenting, bort
  slokne, dø ut;
  blåse, tørke ut noe;
  kutte ut (forbindelsen, røyken)
- i stand, ferdig
  ruste ut et skip, en hær
i det ytre
Eksempel
- se, høres rart ut;
- det ser ut til å bli regn

Faste uttrykk

dag ut og dag inn
svært lenge, bestandig
dra ut med
ta tid (med en avtale, hendelse)
drikke ut
tømme glasset eller lignende
drite seg ut
også i overført betydning: gjøre seg til latter
gå ut
- ikke være gyldig lenger;
  overskride, utløpe (1)
  fristen går ut på mandag;
  avtalen gikk ut i fjor
- dra til utested
  jeg går som oftest ut i helgene
gå ut og inn hos
være stadig gjest hos (noen)
komme ut på ett
være hipp som happ
legge seg ut
legge på seg
ligge rett ut
ligge helt utstrakt
rase ut
rase fra seg
se godt ut
se sunn og frisk ut
vite verken ut eller inn
ikke se noen utvei

Artikkelside

tåre

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

egentlig flertall av I tår

Betydning og bruk

salt, vannklar dråpe som skilles ut av tårekjertelen, og som renner ut av øyet ved sinnsbevegelser eller fysiske påkjenninger
Eksempel
- han bestemte seg til å tørke tårene – til ikke å sørge lenger;
- de hang i så snørr og tårer rant – anstrengte seg voldsomt;
- de ble rørt til tårer over all hjelpsomheten;
- hun slo seg så tårene spratt;
- han lo så tårene trillet;
- hun fikk tårer i øynene av medlidenhet;
- han felte mange tårer på grunn av henne;
- felle tårer over noe;
- hun så på det med tårer i øynene;
- øynene hans ble fylt av tårer
bot. Kristi blodsdråpe;
jamfør blodsdråpe

Faste uttrykk

spare tårene
ikke gråte uten grunn
ta til tårene
begynne å gråte

Artikkelside

til

preposisjon

Opphav

norrønt til

Betydning og bruk

om bestemmelsessted eller mål:
Eksempel
- dra fra sted til sted;
- følge noen til døra;
- gå til tannlegen;
- sette seg til pianoet;
- sette barn til verden;
- er den virkelig til meg?
- stille til disposisjon;
- bli til noe (stort);
- skride til verket;
- være kalt til misjonær;
- gjøre seg til narr;
- lese til artium;
- sette noen til å gjøre noe;
- stå til regnskap;
- ha tillit til, sette sin lit til noe(n);
- ha kjennskap til de nye planene;
- tiltykning til regn
om bevegelse i retning av noe, også om det å vende mot:
Eksempel
- snu ryggen til noen;
- gripe, ta til flaska – begynne å drikke;
- utsikt til sjøen;
- ansikt til ansikt;
- nikke, smile til noen;
- være villig til forlik;
- se tegn til bedring
- som adverb:
  strømme til;
  slippe til;
  friskne til
om grense for noe:
Eksempel
- tomta strekker seg ned til vannkanten;
- stå i vann til knes;
- en sum avgrenset oppover til kr 70 000;
- frisk bris til liten kuling;
- til døden skiller oss at;
- drive til vanvidd;
- verden står ikke til påske – uttrykk for forbauselse;
- fra dag til dag;
- et hus til 3 millioner
om formål:
Eksempel
- utnytte situasjonen til egen fordel;
- få en bok til gjennomsyn;
- komme til hjelp;
- redskap til å grave med;
- ringe inn til skoletimen;
- ha til hensikt;
- råde en til å ta toget;
- duge til noe;
- kle seg til fest;
- blott til lyst;
- ha grunn til å gråte;
- hjelpe til;
- skitne (seg) til;
- det må til – det er nødvendig
om evne, mulighet:
Eksempel
- ha mot til å si ifra;
- være i stand til å sykle;
- en dør er til å låse
om forbindelse, tilhørighet:
Eksempel
- høre til;
- knytte seg til, være bundet til noen;
- en dram til maten;
- det ligger til slekta;
- Fru Inger til Østeraad av Ibsen;
- jeg har ikke sett noe til henne;
- et troll til kjerring;
- hunden til naboen
om tidspunkt:
Eksempel
- alt til sin tid;
- til samme tid;
- nå til dags;
- fra 1940 til 1945;
- til og med – se med (2
i faste uttrykk med styring i genitiv:
Eksempel
- til lands og til vanns;
- gå til alters;
- gjøre alle til lags;
- ha noe til låns;
- være til salgs;
- ha til gode;
- komme til rette
i uttrykk som
Eksempel
- jeg er den siste til å bebreide deg;
- du skulle holde deg for god til å lyve;
- dyret er for stort til å være en grevling
- som adverb:
  en gang til;
  hvordan står det til? – hvordan har du (De) det?
  være glad til – være fornøyd uansett utfall

Faste uttrykk

gi seg til kjenne
opplyse om hvem (hvor) en er
slå til
godta et tilbud; vise seg å være riktig
til køys
(gå) til sengs
vise til
peke på;
oppgi (som kilde eller lignende)
være til
finnes, eksistere

Artikkelside

sår 2

adjektiv

Opphav

norrønt sárr

Betydning og bruk

sviende, øm
Eksempel
- ha sår hud, hals;
- såre hender;
- røde og såre øyne
preget av smerte
Eksempel
- såre hulk;
- bli sår for noe – ta seg nær av
- som adverb:
  gråte, sukke, smile sårt
- om lengsel, behov:
  trenge sårt til noe;
  vente sårt på noe(n)

Artikkelside

stikke 2

verb

Opphav

av norrønt stakk, preteritum av stinga, påvirket av lavtysk steken, sticken

Betydning og bruk

føre et spisst redskap inn i noe eller noen
Eksempel
- stikke kniven i noen;
- stikke noen ned;
- stikke hull på noe;
- stikke spaden i jorda;
- stikke seg på en nål;
- hun stikker ham med nålen i foten;
- myggen stakk som besatt
gi en følelse av å bli berørt av noe spisst
Eksempel
- sola stakk
- brukt som adjektiv:
  mørke, stikkende øyne
få en plutselig innskytelse
Eksempel
- hva var det som stakk henne?
føle en plutselig smerte
Eksempel
- det stakk i tanna
bevege, føre
Eksempel
- stikke hånden borti noe;
- stikke noe til side;
- stikke nesen ut av vinduet;
- hun stikker papirene i veska;
- han stakk til henne en pakke
gå raskt, smette;
dra, fare
Eksempel
- stikke bort i butikken etter noe;
- komme stikkende;
- røyskatten stakk inn i muren
rage (1, 1)
Eksempel
- høye fjell stakk ende til værs
i ballspill: treffe med ball
i kortspill: legge på høyere kort enn dem eller det som ligger der før
Eksempel
- stikke tieren med kongen

Faste uttrykk

stikk den!
prøv å overgå den!
stikke av
- rømme
  han stakk av da politiet kom
- forsyne seg med;
  ta
  stikke av med førstepremien
stikke av mot
skille seg ut mot (noe)
stikke dypt
- nå langt nedover
  båten stikker nokså dypt
- ha god forankring
  godheten hans stikker ikke så dypt
stikke hodene sammen
legge hemmelige planer eller lignende
stikke i
begynne
hun stakk i å gråte
stikke innom
gjøre en snarvisitt
stikke opp
komme fram
gresstuster stikker opp av snøen;
mobilen stakk opp av lomma;
staurene stakk opp av snøen
stikke seg unna/vekk
gjemme seg
vi klarte å stikke oss unna de andre;
katten har stukket seg vekk i skogen
stikke seg fram
gjøre seg bemerket
stikke seg ut
skille seg ut
stikke under
ha ukjent årsak
her må det stikke noe under
stikke ut
- komme fram;
  bli synlig
  hodet stikker ut av vinduet
- planlegge retning
  stikke ut kursen;
  stikke ut en vei

Artikkelside

spille 2

verb

Opphav

norrønt spilla

Betydning og bruk

la renne eller falle ned (så det blir søl eller ikke kan brukes);
miste (1), søle (2, 1)
Eksempel
- spille melk på duken;
- de spilte korn på marka
ikke utnytte fullt ut;
kaste bort
Eksempel
- spille tiden med snakk
- brukt som adjektiv:
  spilt møye

Faste uttrykk

gråte over spilt melk
sørge forgjeves over noe

Artikkelside

skrike 2

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

utstøte høye, skingrende lyder;
hyle, yle
Eksempel
- skrike høyt av smerte
gråte høyt
Eksempel
- småbarn skriker når de er sultne
bruke sterk stemme, særlig for å bli hørt eller uttrykke sterk følelse;
rope
Eksempel
- skrike om hjelp;
- skrike i munnen på hverandre
gi fra seg en høy og skjærende eller pipende lyd;
knirke, hvine
Eksempel
- porten skrek på hengslene;
- stormen skrek rundt huset
i overført betydning: komme kraftig til uttrykk;
jamfør skrikende
Eksempel
- nøden skrek mot oss;
- farger skrek imot oss

Faste uttrykk

skrike opp
gi høylytt uttrykk for noe
skrike ut
rope ut

Artikkelside

skjære 2

verb

Opphav

norrønt skera

Betydning og bruk

bruke kniv, sag eller lignende skarpt redskap;
jamfør skåret
Eksempel
- skjære brød;
- skjære åkeren;
- skjære noe ut i tre;
- skjære seg med kniv;
- skjære over strupen på et dyr;
- hun skjærer av et stykke;
- magen på fisken ble skåret opp
kastrere
Eksempel
- skjære hester
gni, gnisse
Eksempel
- skjære tenner
fare med voldsom bevegelse
Eksempel
- skjære i vei;
- bilen skar ut av veien
krysse (1, 2)
Eksempel
- to linjer som skjærer hverandre
lyde skarpt og gjennomtrengende;
jamfør skjærende (1)
Eksempel
- det skar et skrik gjennom stillheten
virke blendende
Eksempel
- lyset skar i øynene
ha et skjær (1, 1) av
Eksempel
- fargen skar i grønt

Faste uttrykk

skjære alle over én/samme lest
bedømme eller behandle alle likt og unyansert
skjære alle over én kam
dømme eller behandle alle på samme måte;
ikke gjøre forskjell på
skjære ansikt
gjøre grimaser
skjære gjennom
løse en sak idet en fjerner eller ser bort fra hindringer og innvendinger
tiden er moden for å skjære gjennom denne uenigheten;
lederen klarer ikke å skjære gjennom i konflikten
skjære i
sette i gang
han skar i å gråte
skjære i hjertet
gjøre vondt følelsesmessig;
jamfør hjerteskjærende
skjære klar
gå fri;
unngå
de prøver å skjære klar trøbbel;
hun skjærer klar av kritikken
skjære ned på
redusere, særlig utgifter
skjære seg
- briste, sprekke
  melka skar seg;
  motoren skar seg;
  stemmen skar seg
- slå feil, gå i stå
  opplegget skar seg
- ta en viss retning
  skiene skar seg ned i snøen;
  båten skjærer seg fram i bølgene;
  Sognefjorden skjærer seg 20 mil inn i landet
skjære til
forme
skjære til treplater
skjære til beinet
redusere så mye det går an
antallet turnusplasser er skåret helt inn til beinet

Artikkelside

Nynorskordboka 66 oppslagsord

gråte

gråta

verb

Opphav

norrønt gráta

Tyding og bruk

felle tårer ved sinnsrørsle (og samstundes gje frå seg klagande lyd, hikst eller hulk)

Døme

gråte av sorg;
gråte av glede;
han byrja å gråte;
gråte seg i søvn;
dette er ingenting å gråte for

Faste uttrykk

ikkje vite om ein skal le eller gråte
vere uviss på om ein skal reagere med alvor eller sjå det komiske i ein situasjon

Artikkelside

gje, gjeve, gi

gjeva

verb

Opphav

norrønt gefa

Tyding og bruk

la få (2, 1);
(over)rekkje, levere;
la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
Døme
- gje meg avisa;
- det heile gav eit sterkt inntrykk;
- gje atterljom;
- gje seg tid til noko;
- gje nokon skylda for noko;
- gje nokon bank;
- gje nokon høve til noko;
- gje døme;
- gje svar;
- gje lov;
- gje samtykke;
- gje nokon rett;
- gje hjelp;
- gje gass;
- gje avkall på noko;
- gje akt;
- gje tol
brukt for å uttrykkje ynske
Døme
- Gud gjeve det er sant!
- gjev det er sant!
mate (1), fôre (4, 1)
Døme
- gje ungen;
- gje krøtera
la få som gåve;
skjenkje (3), donere
Døme
- gje pengar;
- gje bort gåver;
- gje rabatt
bruke alle sine krefter og all si tid på noko;
ofre (4)
Døme
- gje livet sitt for nokon eller noko
dele ut kort i kortspel
Døme
- din tur å gje
stå for;
halde
Døme
- gje ein middag;
- gje ein konsert;
- gje undervisning;
- gje timar
kaste av seg;
produsere, yte, prestere
Døme
- gje gode renter;
- boka gjev mykje;
- jorda gjev lite av seg;
- gje resultat;
- han har ingenting å gje
gje ut i vederlag for noko;
betale (1)
Døme
- gje 80 kr for boka;
- eg skulle gje mykje for å få vite det

Faste uttrykk

gje att
- om handel: gje vekslepengar
  gje att på ein tiar
- fortelje att;
  referere (2)
  gje att noko ein har høyrt
gje blaffen i
vere likeglad med
gje blaffen i politikk;
gje blanke blaffen i vedtaket;
ho gav blaffen
gje bryst
amme (2
gje ein god dag i
ikkje bry seg om;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gje etter
- om underlag: svikte (1)
  planken gav etter
- om person: føye seg eller vike
  gje etter for krava;
  dei gav etter for presset
gje frå seg
(motvillig) overlate til nokon
gje frå seg førarkortet;
gje frå seg makta;
gje frå seg råderetten
gje igjen
gje vekslepengar
gje igjen på ein hundrings
gje inn
skjelle (nokon) ut
gje og ta
vere villig til å inngå kompromiss
gje opp
- opplyse om, offentleggjere
  gje opp namn og adresse;
  gje opp inntekta for siste året
- om person: slutte å kjempe, resignere
  nei, no gjev eg opp;
  gje opp kampen;
  gje opp anden;
  gje opp all von
gje på
få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
gje seg
- om underlag: sige, svikte, gje etter
  golvet gav seg under han
- avta i styrke;
  gå tilbake
  stormen har gjeve seg;
  sjukdomen har gjeve seg
- gje etter (2);
  bøye av
- slutte (1) med noko
  han har gjeve seg med idretten;
  no får du gje deg med dette tullet!
gje seg heilt og fullt til
vie seg til (noko)
gje seg i ferd med
gå i gang med
gje seg i kast med
gå i gang med
gje seg i lag
slå lag (med nokon)
gje seg i veg
byrje å fare eller gå
gje seg over
overgje seg;
miste motet;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gje seg sjølv
vere sjølvsagd eller opplagd
løysinga gjev seg sjølv;
svaret gjev seg sjølv
gje seg til
bli verande;
slå seg til ro
ho gav seg til i bygda
gje seg til å
byrje å
han gav seg til å gråte
gje seg ut for
påstå å vere eller spele nokon
gje seg ut på
gå i gang med
gje ut
sende bøker, blad og liknande på marknaden
ikkje gje frå seg ein lyd
vere still;
teie (2, 2)
han gav ikkje frå seg ein lyd
ikkje gje mykje for
verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
kva gjev du meg for det?
kva synest du om slikt?

Artikkelside

utan

preposisjon

Opphav

norrønt útan; av ut

Tyding og bruk

inn frå, innover frå
Døme
- utan havet, tunet;
- utan med stranda – innover stranda
på utsida av
Døme
- utan døra
- særleg som adverb:
  både innan og utan
ikkje (utstyrt) med, fri for, skild frå
Døme
- gå utan hatt;
- utan mat og pengar;
- greie seg godt utan (briller, følgje);
- dei reiste utan han;
- slå seg utan å gråte;
- han slo seg utan at han gret;
- det gjekk, men ikkje utan slit
bortsett frå, utanom
Døme
- alle var der utan (m)eg;
- ho bad alle utan meg;
- eg reiser ikkje utan at du blir med
som subjunksjon: utan at, ikkje slik at
Døme
- han var her utan eg visste det
som subjunksjon: utan at, dersom ikkje
Døme
- eg reiser ikkje utan du blir med

Faste uttrykk

utan tvil
tvillaust
utan vidare
beinfram, rett og slett, som ein sjølvsagd ting

Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Tyding og bruk

jamfør ytre, ytst

med retning eller rørsle frå inne i noko
Døme
- gå ut av huset, rommet, senga;
- ut! – vekk frå rommet (huset, hagen e l)!
- gå ut på tunet, golvet;
- gå ut – òg: gå på byen, på restaurantar, i selskap e l;
- gå ut og inn hos nokon – vere stadig gjest;
- gå beint, direkte ut (av døra);
- dette er beint ut uforsvarleg – rett og slett, beintfram;
- kome seg ut;
- kome ut for uvêr, vanskar;
- bryte seg ut av fengslet;
- sjukdomen, krigen har brote ut;
- pirke ut ei flis;
- renne ut vatnet;
- sjå ut (av vindauget);
- husværet vender ut mot gata;
- snu vranga ut;
- døra slår ut
frå eins rådvelde
Døme
- låne ut pengar;
- måtte ut med pengane, opplysningane;
- ut med språket! – sei det du veit el. meiner!
frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling, ein krins
Døme
- ta ut, velje ut, plukke ut varer, kandidatar;
- ta ut (varer) – òg: borge;
- ta ut reservar, krefter;
- skjere ut (figurar) i tre;
- ein ring ut av gull /;
- det kom ingenting ut av møtet;
- få mykje ut av lite;
- skilje, merkje seg ut (frå andre);
- bryte ut (av miljøet);
- trekkje, melde seg ut (av laget)
frå eit sentrum, ein opphavsstad
Døme
- det veks ut greiner frå stamma;
- neset stikk ut i sjøen;
- rette ut handa;
- sende ut varsel;
- gje ut bøker;
- gå ut frå (eit startpunkt, ein føresetnad);
- fare, flytte ut (frå heimen, landet);
- kome seg ut (i verda);
- føre ut varer
frå det indre av landet, mot sjøen eller havet
Døme
- ut mot fjorden;
- segle ut sundet;
- reise ut på øyane;
- fare lenger ut i dalen
til større vidd eller mengd
Døme
- breie, tøye, strekkje, vide ut sokken, området sitt;
- sy ut buksa
fram, framover, vidare (særleg i tid)
Døme
- setje ut, skyte ut fristen;
- forlengje avtala ut over 1. mai;
- gå ut over mandatet sitt;
- det dreg ut med avtala – tek tid;
- kom (lenger) ut i veka;
- det lid ut på dagen, hausten
over det heile, utover, ikring på;
til (3
Døme
- skitne ut kleda;
- molde, snøe seg ut;
- rote ut (i) papira;
- skjemme ut noko(n);
- det går ut over meg
til fullføring, til endes, heilt, ferdig
Døme
- lese ut boka;
- kvile, sove ut;
- gråte ut;
- drikke ut – tømme glaset e l;
- la meg få snakke ut – ferdig;
- snakke ut med kvarandre – seie frå om alt;
- fylle ut eit skjema;
- slite ut kleda;
- det er fullt ut forståeleg – heilt;
- møtet varte dagen ut;
- halde ut;
- kome uheldig ut;
- kome ut på eitt – vere hipp som happ;
- kjenne nokon ut og inn – svært godt
til inkjes, bort
Døme
- slokne ut;
- døy ut;
- sløkkje, blåse, stryke, tørke ut noko;
- kutte ut (sambandet, røyken)
i stand, ferdig
Døme
- bu ut, ruste ut eit skip, ein hær;
- niste ut ein ferdamann;
- ferde ut eit dokument
i det ytre
Døme
- dette ser, høyrest, kjennest rart ut;
- det ser ut til å bli regn;
- han ser godt ut – har god og sunn utsjånad

Faste uttrykk

dag ut og dag inn
svært lenge;
støtt
leggje seg ut
leggje på seg
liggje rett ut
vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (på grunn av sjukdom)
rase ut
gje uttrykk for sinnet sitt til det er over
vite korkje ut eller inn
ikkje sjå nokon utveg

Artikkelside

tåre

substantiv hokjønn

Opphav

opphavleg fleirtal av tår (

Tyding og bruk

drope av væske som blir utskild frå tårekjertelen, og renn frå auga ved sinnsrørsle, smerte eller pårøyning
Døme
- gråte så tårene renn;
- ta i så tårene sprett;
- få tårer i auga;
- auga fyllest med tårer;
- tørke tårene;
- ho står der med tårer i auga når bogekorpsa kjem
fuksia (1)

Faste uttrykk

felle tårer over
sørgje over
gråte sine modige tårer
gråte inderleg
spare tårene
ikkje gråte utan grunn
ta til tårene
byrje å gråte
tørre tårer
simulert sorg;
jamfør krokodilletåre
vere oppløyst i tårer
vere prega av langvarig gråt;
vere forgråten
ho er fortvila og oppløyst i tårer

Artikkelside

tute 2

tuta

verb

Opphav

frå lågtysk ‘blåse i horn’, opphavleg lydord, samanheng med tut (; jamfør tyte (

Tyding og bruk

ule (2
Døme
- ulven, ugla, vinden tutar;
- ein får tute med dei ulvane ein er i lag med – ein får gjere som dei ein omgåst;
- båten, bilen, toget tutar – i ei fløyte el. eit horn som signal
blåse med lange støytar (i eit musikkinstrument)
Døme
- han tutar i luren, hornet
gråte (sterkt), skrike
Døme
- eg er så lei meg at eg kunne tute;
- kva tutar du for?

Faste uttrykk

tuta øyra fulle
stadig høyre om noko
han fekk tuta øyra fulle med reklame

Artikkelside

til 1

preposisjon

Opphav

norrønt til, oftast med genitiv

Tyding og bruk

brukt til å uttrykkje reise(mål), sluttpunkt for ei rørsle:
Døme
- køyre til byen;
- reise til fjells, sjøs;
- kome til gards;
- gå til altars;
- gå, setje seg til bords;
- gå, leggje seg til sengs;
- søkke til botnar el. til botns;
- dra frå stad til stad;
- følgje (nokon) til døra;
- gå til dokteren;
- spele ballen til nokon
- brukt for å uttrykkje rørsle i ei viss retning:
  vike til sides;
  ta av til høgre;
  vere festa til noko;
  gå heim, be, ha, få til middag(s);
  kome til (verda) – bli fødd;
  setje barn til verda;
  vakne til ein ny dag;
  gje noko til nokon;
  stille til disposisjon;
  tale til folket;
  bli til noko (stort);
  gå til verket – gå i gang;
  gå hardt til verks – fare hardt fram;
  vere kalla til misjonær;
  gjere nokon til lygnar, narr;
  lese, stryke til eksamen;
  kome til rette(s), til sin rett;
  ha tillit til;
  setje si lit til noko(n);
  ha, få kjennskap til;
  tiltjukning til snø
- som adverb:
  strøyme til;
  kome til;
  slå til – hende; godta eit tilbod;
  friskne til;
  isen frys til;
  lyte, måtte til – måtte gje seg; måtte gjere noko
brukt for å uttrykkje tilstand:
Døme
- liggje til sengs;
- stå til rors;
- vere langt til havs;
- sitje til bords;
- vere til stades;
- reise til fots;
- stå til rådvelde;
- hus til leige;
- ha til eige
- stå lagleg til;
  det står bra til;
  vere glad til;
  halde til (på ein stad)
brukt til å uttrykkje retning, rørsle, overgang:
Døme
- utsyn til sjøen;
- snu ryggen til noko(n);
- ta til gråten, kniven;
- ta til beins;
- andlet til andlet;
- lytte, smile til noko(n);
- referere, syne til ei sak;
- vere villig til noko;
- teikn til betring;
- fryse til is;
- trollet vart til stein;
- bli kåra, utnemnd, vald til bisp;
- kome til syne(s)
brukt for å uttrykkje grense, tidspunkt:
Døme
- åkeren når ned til elva;
- stå i vatn til knes el. knea;
- eit oppgåvesvar til toppkarakter;
- her er rom til tolv;
- bli ferdig til våren;
- vente til seinare;
- flytte inn til jul;
- til dauden skil oss;
- kjøpe bil til hundre tusen;
- det kostar frå fem til ti tusen;
- frå 1972 til i dag;
- til same tid;
- alt til si tid;
- til alle tider;
- no til dags
brukt for å uttrykkje føremål:
Døme
- ta åkeren til veg;
- ordne alt til eigen fordel;
- få boka til gjennomsyn;
- kome til hjelp;
- reiskap til å grave med;
- rope inn til mat;
- rå til noko;
- duge til noko;
- kle seg til fest;
- ha graut til middag(s);
- ha pengar til bil;
- ha noko til merke;
- høve til bonde;
- vere noko, mykje til talar;
- til gagns – grundig; sjå gagn
brukt for å uttrykkje evne, høve, utveg, årsak:
Døme
- vere dårleg til beins;
- i form til å sykle;
- vere til glede, til hjelp, til skade, til sorg;
- ein skuff til å låse;
- grunn til å gråte;
- vere opphav til noko
brukt for å uttrykkje samband, omsyn:
Døme
- knyte seg til noko(n);
- drikke vatn til maten;
- høyre til;
- det ligg til slekta;
- bispen til Agder;
- bli rekna til familien;
- har du sett noko til det?
- ein tulling til mann
brukt for å uttrykkje samanlikning:
Døme
- for stor til å gråte;
- for god til å kaste;
- ho er klok til å vere så lita;
- ha råd til, rett til noko
brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve, årsak:
Døme
- mor til jenta;
- bror til snikkaren – åt, av;
- ha bispen til morbror – som;
- nykelen til huset
brukt framfor infinitivsmerke:
Døme
- vere snar til å gå
i samansetningar med adverb:
Døme
- inntil;
- opptil el. opp til
som konjunksjon: til dess at
Døme
- eg blir her til ho kjem;
- han sprang til han stupte

Faste uttrykk

sleppe til
få plass;
få vere med
han slepp ikkje til på kjøkenet
slumpe til
hende på slump
ta til
byrje, starte
vere til
finnast, eksistere

Artikkelside

såre 1

adverb

Opphav

truleg dansk; av sår (

Tyding og bruk

i høg grad
- alt var såre godt, vel;
- eit såre vanskeleg emne;
- ha såre liten verknad
sårt
- gråte så såre

Artikkelside

sår 2

adjektiv

Opphav

norrønt sárr

Tyding og bruk

som kjenner vondt, som verkjer;
svidande, øm
Døme
- ha sår hud, hals;
- såre hender;
- raude og såre auge;
- vere sår for brystet;
- det er sårt når du tek på kulen;
- vere sår i, på foten – vere øm, verkje
som syner pine, hugverk
Døme
- høyre sår gråt;
- såre hikst
- hard, tung
  ein sår saknad
- som toler lite;
  nærtakande, utolig
  ha lett for å bli sår
- som adverb:
  gråte, smile, sukke sårt
- som adverb, om behov, lengt:
  trenge sårt til noko;
  vente sårt på noko(n)

Artikkelside

søvn, svevn 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt svefn; av sove

Tyding og bruk

det å sove;
medvitslaus kviletilstand når ein søv
Døme
- liggje i djup søvn;
- få for lite søvn;
- vekkje ein av, or svevnen;
- gni søvnen or auga;
- gråte seg i søvn
langvarig medvitslaus tilstand som liknar på søvn;
dvale
Døme
- gjere det ein må som i ein søvn
daude (1, 1)
Døme
- sove den siste svevnen

Faste uttrykk

den ævelege søvnen
døden
falle i søvn
sovne
i søvne
medan ein søv;
i ørska
gå i søvne;
han går omkring som i søvne

Artikkelside

Side 1 av 7

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 47 oppslagsord

gråte

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

stein 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

ut

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tåre

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

til

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

sår 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

stikke 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

spille 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

skrike 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

skjære 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

stein 1

sår 2

stikke 2

spille 2

skrike 2

skjære 2

tute 2

til 1