Bokmålsordboka
skratte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skratte | skratter | skratta | har skratta | skratt! |
| skrattet | har skrattet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skratta + substantiv | skratta + substantiv | den/det skratta + substantiv | skratta + substantiv | skrattende |
| skrattet + substantiv | skrattet + substantiv | den/det skrattede + substantiv | skrattede + substantiv | |
| den/det skrattete + substantiv | skrattete + substantiv | |||
Opphav
lydordBetydning og bruk
- le høyt og støyende;gaple, skogre
Eksempel
- de skrattet og lo
- som etterledd i ord som
- gapskratte
- kaldskratte
- storskratte
- om fugl: skrike ensformig;kakle, skvatre
Eksempel
- en rype skrattet oppe i lia
- gi en høy, skjærende lyd
Eksempel
- grammofonen skrattet