Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 45 oppslagsord

gjest

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gestr

Betydning og bruk

person som er på besøk
Eksempel
- invitere gjester;
- uventede gjester
person som bor på hotell eller lignende eller tar del i ulike felles aktiviteter
Eksempel
- hotellet tar 500 gjester
- - badegjest
  - stamgjest
person som er invitert til å delta i program, forestilling, konsert eller lignende
Eksempel
- gjester i studio er i dag …
i norrøn tid: medlem av hirden med vakt- og speidertjeneste

Faste uttrykk

ubudne gjester
folk som tar seg ulovlig inn et sted, særlig for å stjele
ubudne gjester kom seg inn i leiligheten

Artikkelside

gjeste

verb

Betydning og bruk

være gjest hos;
besøke
Eksempel
- gjeste et land;
- han har gjestet huset flere ganger
spille gjesterolle;
gjestespille
Eksempel
- gjeste på Det Norske Teatret

Artikkelside

stambord

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fast bord (, 1) i en restaurant, kafé eller lignende en fast gjest pleier sitte ved;

bord en stamgjest har

Artikkelside

stamgjest

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fast, stadig gjest på kafé, hotell og lignende

Eksempel

hun er stamgjest på kafeen

Artikkelside

stadig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr ‘faststående’; av sta

Betydning og bruk

ikke skiftende;
fast, jevn;
stendig, stø (3, 1)
Eksempel
- været har vært stadig i høst;
- en stadig og pålitelig arbeidskar
vanlig (1);
hyppig
Eksempel
- være en stadig gjest hos noen;
- han kom med stadige gjentakelser
som ikke endrer seg;
konstant, vedvarende
Eksempel
- gå i en stadig gledesrus
brukt som adverb: med korte mellomrom;
ofte, jevnt
Eksempel
- han blir stadig verre;
- det skjer stadig ulykker;
- hun skriver stadig i avisene

Faste uttrykk

stadig vekk
- jevnlig, ofte
  hun er stadig vekk på ferie i Syden;
  det kommer nye produkter i handelen stadig vekk
- fremdeles, ennå
  jeg hang ut klærne i morges, og de henger der stadig vekk
støtt og stadig
hele tiden;
jevnlig, ofte
hun er støtt og stadig på kafeen

Artikkelside

hver

determinativ kvantor

Opphav

norrønt hverr

Betydning og bruk

brukt for å framheve den enkelte blant flere (ofte for å understreke at noe er jevnt fordelt)
Eksempel
- takke hver gjest for oppmerksomheten;
- guttene fikk hvert sitt puslespill;
- vi løste oppgaven på hver vår måte;
- vi fikk en halv kylling hver
brukt for å omfatte alle, samtlige
Eksempel
- hver dag;
- hvert forsøk lyktes;
- hver tredje lørdag har hun vakt;
- kongen håndhilste på hver eneste gjest
- brukt som substantiv:
  de fikk både kaffe- og middagsservise, tolv av hvert

Faste uttrykk

gå hver sin vei
skille lag
gå hver til sitt
gå hjem;
gå tilbake til det en holdt på med
hver for seg
atskilt, separat
de jobbet både sammen og hver for seg
hver og en
både den ene og den andre;
alle
hver sin lyst
brukt for å uttrykke at en synes det andre foretrekker, er merkelig
hver sin smak
brukt for å kommentere hva andre foretrekker
hvert øyeblikk
når som helst
politiet kan dukke opp hvert øyeblikk
i hvert fall
i alle tilfeller
min feil er det i hvert fall ikke
litt av hvert
både det ene og det andre;
løst og fast
jeg har hørt litt av hvert om det stedet
litt etter hvert
litt om gangen
vi må ta det litt etter hvert
noen hver
alle, de fleste
dette kan skremme noen hver

Artikkelside

selvbedt, sjølbedt

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er innbedt, men som kommer likevel
Eksempel
- en selvbedt gjest
uoppfordret;
frivillig (1), ubedt
Eksempel
- hun gjorde det selvbedt

Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Betydning og bruk

med retning eller bevegelse innenfra og utover
Eksempel
- gå ut av huset;
- ut! – vekk fra rommet, huset eller lignende;
- gå ut på gata;
- gå ut og spise;
- døra slår ut;
- slå ut vannet;
- se ut av vinduet;
- leiligheten vender ut mot gata;
- komme seg ut;
- bryte seg ut
- i overført betydning:
  melde seg ut av laget;
  krigen brøt ut;
  bryte ut av miljøet;
  gå ut over (eller utover) mandatet
- fra et sentrum, et opphavssted
  grenene vokser ut fra stammen;
  neset stikker ut i sjøen;
  strekke ut armen;
  gi ut bøker;
  gå ut fra (et startpunkt, en forutsetning);
  ut fra dette kan vi slutte;
  flytte ut (fra hjemmet, landet);
  føre ut varer;
  vi må ut for å fortelle om våre produkter – til utlandet, utenlands
- fra det indre av landet, mot sjøen eller havet
  dra lenger ut i dalen;
  ut mot fjorden
- til større vidde (2 eller mengde
  strekke ut duken;
  sy ut kjolen
- som preposisjon:
  fiskerflåten stod ut sundet
av noe en har til rådighet
Eksempel
- låne ut penger;
- måtte ut med opplysningene;
- ut med språket! – si sannheten!
- fra en mengde, et forråd, en samling, en krets
  ta ut, velge ut, plukke ut varer, kandidater;
  ta ut sine siste krefter;
  skille, merke, stikke seg ut (fra andre)
om tid: framover
Eksempel
- skyte ut fristen;
- kom igjen ut i neste uke;
- vare dagen ut – hele dagen;
- forlenge forbudet ut over (eller utover) 1. mai
- som preposisjon:
  bli værende ut året
over det hele
Eksempel
- skitne ut klærne sine;
- skjemme ut noe;
- skjemme seg ut;
- det går ut over meg
til fullføring, helt, ferdig
Eksempel
- lese ut boka;
- sove ut;
- gråte ut;
- slite seg ut;
- snakke ut;
- fylle ut et skjema;
- skjære, hogge ut (figurer) i tre;
- det er fullt ut forståelig;
- holde ut;
- stå løpet ut;
- komme uheldig ut
- til ingenting, bort
  slokne, dø ut;
  blåse, tørke ut noe;
  kutte ut (forbindelsen, røyken)
- i stand, ferdig
  ruste ut et skip, en hær
i det ytre
Eksempel
- se, høres rart ut;
- det ser ut til å bli regn

Faste uttrykk

dag ut og dag inn
svært lenge, bestandig
dra ut med
ta tid (med en avtale, hendelse)
drikke ut
tømme glasset eller lignende
drite seg ut
også i overført betydning: gjøre seg til latter
gå ut
- ikke være gyldig lenger;
  overskride, utløpe (1)
  fristen går ut på mandag;
  avtalen gikk ut i fjor
- dra til utested
  jeg går som oftest ut i helgene
gå ut og inn hos
være stadig gjest hos (noen)
komme ut på ett
være hipp som happ
legge seg ut
legge på seg
ligge rett ut
ligge helt utstrakt
rase ut
rase fra seg
se godt ut
se sunn og frisk ut
vite verken ut eller inn
ikke se noen utvei

Artikkelside

kjær

adjektiv

Opphav

norrønt kærr; trolig av latin carus ‘dyrebar’

Betydning og bruk

som er elsket, velsett eller avholdt;
høyt verdsatt
Eksempel
- en kjær gjest;
- et kjært minne;
- ha noen kjær
- brukt som substantiv:
  møte sine kjære igjen
brukt i kjærlig tiltale eller som innledning i brev, tale eller lignende
Eksempel
- kjære deg;
- kjære mormor og morfar
- brukt som substantiv:
  god morgen, kjære
forelsket
Eksempel
- hun var blitt kjær i en gutt

Faste uttrykk

ingen kjære mor
ingen hjelp i å klage;
ingen bønn, ingen nåde

Artikkelside

inn 2

adverb

Opphav

norrønt inn

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke bevegelse til det indre av noe
Eksempel
- kom inn!
- puste inn;
- reise inn til byen;
- skipet drev inn mot land;
- sende inn et forslag
brukt for å uttrykke at noe blir omsluttet, dekket eller lignende
Eksempel
- gjerde inn en eiendom;
- pakke inn en gave
brukt for å uttrykke at noe kommer med i en avis, bok eller lignende
Eksempel
- føre inn i boka
brukt for å uttrykke at noe blir mindre i omfang
Eksempel
- tørke inn;
- skrumpe inn;
- koke inn
brukt for å uttrykke at noen kommer med i en viss krets, gruppe eller lignende
Eksempel
- melde seg inn i en forening;
- gå inn som medeier i firmaet
brukt for å uttrykke at noen får tak i noe
Eksempel
- kreve inn penger;
- hale inn en fisk
brukt for å uttrykke en innledning eller begynnelse
Eksempel
- ringe jula inn
brukt for å uttrykke at noe blir gjennomtrengt eller dekket med noe
Eksempel
- gni inn læret med fett
brukt for å uttrykke at noe eller noen oppnår en viss tilstand, dyktighet eller lignende
Eksempel
- kjøre inn en ny bil;
- ri inn hesten;
- øve inn en rolle
brukt i tidsuttrykk
Eksempel
- et stykke inn på 1950-tallet;
- til langt inn i tjueårene
brukt som preposisjon: innover;
innenfor
Eksempel
- båten stevnet inn fjorden;
- komme inn døra

Faste uttrykk

dag ut og dag inn
svært lenge, bestandig
gå inn på
- ta (nærmere) for seg
  gå inn på spørsmålet
- samtykke i
  gå inn på en avtale
gå ut og inn hos
være stadig gjest hos (noen)
inn i
med retning innover;
jamfør inni (3)
gå inn i skogen;
tre biler kjørte inn i hverandre;
spikeren trengte inn i foten
inn på
i retning mot;
jamfør innpå (3)
hun listet seg inn på ham bakfra
inn til
tett på;
jamfør inntil (2, 1)
hun knuger barnet inn til seg
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
sette inn
- plassere under tak
  sette inn sykkelen
- fengsle
  de ble satt inn for fyll og bråk
- plassere, montere
  sette inn nye vinduer
- plassere på konto
  sette inn penger i banken
- la komme på trykk
  sette inn en annonse i avisen
- gni og få til å blande seg
  sette inn garnet med farger;
  sette inn med olje
- begynne med stor kraft eller intensitet
  uværet setter inn;
  stormen satte inn for alvor
- bidra med
  sette inn tiltak;
  sette alle krefter inn;
  de satte inn letemannskaper
- lage mål
  han satte inn et mål
sette seg inn i
orientere seg om
hun satte seg inn i problemet
sirkle inn
- sette sirkel rundt
- fange, avsløre
  sirkle inn gjerningsmannen
- avgrense, beskrive
  sirkle inn det vesentlige
slå inn på
begynne med
slå inn på noe annet
slå inn åpne dører
kjempe for noe det alt er enighet om
partiet slår inn åpne dører med dette forslaget
sovne inn
- gå fra våken til sovende tilstand;
  falle i søvn
- dø (1)
ta noe inn over seg
ta på alvor;
ta noe tungt
vite verken ut eller inn
ikke se noen utvei

Artikkelside

Nynorskordboka 50 oppslagsord

gjest

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gestr

Tyding og bruk

person som er på vitjing
Døme
- ha gjester til middag;
- få uventa gjester
person som vitjar etablissement, tilstelling eller liknande
Døme
- hotellet har plass til 500 gjester
- - hotellgjest
  - stamgjest
person som er invitert til å delta i program, framføring, konsert eller liknande
Døme
- ha fleire gjester i studio
i norrøn tid: medlem av hirda med vakt- og speidarteneste

Faste uttrykk

ubedne gjester
folk som tek seg ulovleg inn ein stad, særleg for å stele
døra stod på vidt gap, ubedne gjester har truleg vore på ferde

Artikkelside

gjeste

gjesta

verb

Tyding og bruk

vere gjest hos;
besøkje, vitje
Døme
- gauken gjestar oss om sommaren;
- musikaren har gjesta landet
vere gjest (3);
gjestespele
Døme
- ho gjestar på Det Norske Teatret

Artikkelside

stamgjest

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fast, stadig gjest på ein kafé, eit hotell og liknande

Døme

han er stamgjest på puben

Artikkelside

stambord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fast bord (, 1) i ein restaurant, kafé eller liknande ein fast gjest plar sitje ved;

bord ein stamgjest har

Artikkelside

stadig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr ‘som står fast’; av sta

Tyding og bruk

ikkje skiftande;
fast, jamn, stendig stø (3, 1)
Døme
- vêret har vore stadig i haust;
- ein stadig og påliteleg arbeidskar
vanleg (1);
hyppig, ofte
Døme
- vere ein stadig gjest i teateret;
- bli seinka av stadige avbrot
som ikkje endrar seg;
konstant, vedhaldande
Døme
- gå i ein stadig gledesrus
brukt som adverb: med korte mellomrom;
jamt, regelbunde
Døme
- han kjem stadig på besøk;
- det skjer stadig ulykker

Faste uttrykk

stadig vekk
- jamnleg, ofte
  ho er stadig vekk å høyre på radioen;
  det kjem nye produkt i handelen stadig vekk
- framleis, enno
  eg hang ut kleda i går kveld, og dei heng der stadig vekk
støtt og stadig
heile tida;
jamnleg, ofte
han er støtt og stadig på stadion

Artikkelside

sjølvbedd, sjølvbeden

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er innbeden, men som kjem likevel
Døme
- ein sjølvbedd gjest
utan oppmoding;
frivillig (1), ubedd
Døme
- ho gjorde det sjølvbedd

Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Tyding og bruk

jamfør ytre, ytst

med retning eller rørsle frå inne i noko
Døme
- gå ut av huset, rommet, senga;
- ut! – vekk frå rommet (huset, hagen e l)!
- gå ut på tunet, golvet;
- gå ut – òg: gå på byen, på restaurantar, i selskap e l;
- gå ut og inn hos nokon – vere stadig gjest;
- gå beint, direkte ut (av døra);
- dette er beint ut uforsvarleg – rett og slett, beintfram;
- kome seg ut;
- kome ut for uvêr, vanskar;
- bryte seg ut av fengslet;
- sjukdomen, krigen har brote ut;
- pirke ut ei flis;
- renne ut vatnet;
- sjå ut (av vindauget);
- husværet vender ut mot gata;
- snu vranga ut;
- døra slår ut
frå eins rådvelde
Døme
- låne ut pengar;
- måtte ut med pengane, opplysningane;
- ut med språket! – sei det du veit el. meiner!
frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling, ein krins
Døme
- ta ut, velje ut, plukke ut varer, kandidatar;
- ta ut (varer) – òg: borge;
- ta ut reservar, krefter;
- skjere ut (figurar) i tre;
- ein ring ut av gull /;
- det kom ingenting ut av møtet;
- få mykje ut av lite;
- skilje, merkje seg ut (frå andre);
- bryte ut (av miljøet);
- trekkje, melde seg ut (av laget)
frå eit sentrum, ein opphavsstad
Døme
- det veks ut greiner frå stamma;
- neset stikk ut i sjøen;
- rette ut handa;
- sende ut varsel;
- gje ut bøker;
- gå ut frå (eit startpunkt, ein føresetnad);
- fare, flytte ut (frå heimen, landet);
- kome seg ut (i verda);
- føre ut varer
frå det indre av landet, mot sjøen eller havet
Døme
- ut mot fjorden;
- segle ut sundet;
- reise ut på øyane;
- fare lenger ut i dalen
til større vidd eller mengd
Døme
- breie, tøye, strekkje, vide ut sokken, området sitt;
- sy ut buksa
fram, framover, vidare (særleg i tid)
Døme
- setje ut, skyte ut fristen;
- forlengje avtala ut over 1. mai;
- gå ut over mandatet sitt;
- det dreg ut med avtala – tek tid;
- kom (lenger) ut i veka;
- det lid ut på dagen, hausten
over det heile, utover, ikring på;
til (3
Døme
- skitne ut kleda;
- molde, snøe seg ut;
- rote ut (i) papira;
- skjemme ut noko(n);
- det går ut over meg
til fullføring, til endes, heilt, ferdig
Døme
- lese ut boka;
- kvile, sove ut;
- gråte ut;
- drikke ut – tømme glaset e l;
- la meg få snakke ut – ferdig;
- snakke ut med kvarandre – seie frå om alt;
- fylle ut eit skjema;
- slite ut kleda;
- det er fullt ut forståeleg – heilt;
- møtet varte dagen ut;
- halde ut;
- kome uheldig ut;
- kome ut på eitt – vere hipp som happ;
- kjenne nokon ut og inn – svært godt
til inkjes, bort
Døme
- slokne ut;
- døy ut;
- sløkkje, blåse, stryke, tørke ut noko;
- kutte ut (sambandet, røyken)
i stand, ferdig
Døme
- bu ut, ruste ut eit skip, ein hær;
- niste ut ein ferdamann;
- ferde ut eit dokument
i det ytre
Døme
- dette ser, høyrest, kjennest rart ut;
- det ser ut til å bli regn;
- han ser godt ut – har god og sunn utsjånad

Faste uttrykk

dag ut og dag inn
svært lenge;
støtt
leggje seg ut
leggje på seg
liggje rett ut
vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (på grunn av sjukdom)
rase ut
gje uttrykk for sinnet sitt til det er over
vite korkje ut eller inn
ikkje sjå nokon utveg

Artikkelside

ubedd, ubeden

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er bedd eller invitert
Døme
- ein ubedd gjest
- brukt som adverb:
  møte ubedd opp i bryllaupet
som ikkje er venta
Døme
- eit ubedd besøk
- brukt som adverb:
  gjere noko ubedd

Faste uttrykk

ubedne gjester
folk som tek seg ulovleg inn ein stad, særleg for å stele
døra stod på vidt gap, ubedne gjester har truleg vore på ferde

Artikkelside

vrang, rang 2

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Tyding og bruk

med innsida ut;
vrengd
Døme
- eine sokken er vrang
- brukt som adverb:
  ta jakka vrangt på seg
om maske (2: som ein lagar ved å trekkje tråden gjennom ei lykkje frå baksida;
til skilnad frå rett (3, 4)
Døme
- eit mønster med rette og vrange masker
1. brukt som adverb:
  strikke rett og vrangt
2. brukt som substantiv:
  strikke to rette og to vrange
som ikkje er rett (3, 2) (i ein viss situasjon);
feil, galen;
urettvis, falsk
Døme
- ta vrang frakk i garderoben;
- felle vrange dommar;
- ei vrang underskrift;
- sjå skilnaden på rett og vrangt
- brukt som adverb:
  svelgje vrangt
som valdar bry;
vanskeleg (1), ugrei (1), innfløkt
Døme
- kvistete og vrang ved;
- dette er vrangt å lære;
- det var vrange og vonde tider
- brukt som adverb:
  han stod så vrangt til
som er tverr og stri;
vanskeleg (2), umedgjerleg, vrien (2)
Døme
- ein vrang hotellgjest;
- guten var vrang og vanskeleg;
- hestane vart vrange og nekta å gå

Faste uttrykk

slå seg vrang
- gjere seg vanskeleg;
  bli trassig og sta
  ein gjest på utestaden slo seg vrang
- slutte å verke som normalt
  motoren slo seg vrang;
  ryggen har slått seg vrang

Artikkelside

kjær

adjektiv

Opphav

norrønt kærr; truleg av latin carus ‘kostesam’

Tyding og bruk

som er elska, velsedd eller omtykt;
høgt verdsett
Døme
- ein kjær gjest;
- eit kjært minne;
- ha noko kjært
- brukt som substantiv
  skiljast frå sine kjære
brukt i kjærleg tiltale eller som innleiing i brev, tale eller liknande
Døme
- kjære deg;
- kjære Anne og Håvard
- brukt som substantiv
  god morgon, kjære
forelska
Døme
- ho vart kjær i han

Faste uttrykk

inga kjære mor
inga hjelp i å klage;
inga bøn, ingen nåde

Artikkelside

Side 1 av 5

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 45 oppslagsord

gjest

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

gjeste

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

stambord

Betydning og bruk

stamgjest

Betydning og bruk

Eksempel

stadig

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

hver

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

selvbedt, sjølbedt

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

ut

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

kjær

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

inn 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 50 oppslagsord

gjest

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

gjeste

gjesta

Tyding og bruk

Døme

inn 2

vrang, rang 2