Bokmålsordboka
stortyv, stortjuv
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stortjuv | stortjuven | stortjuver | stortjuvene |
| en stortyv | stortyven | stortyver | stortyvene |
Betydning og bruk
person som stjeler mye eller verdifulle ting
Eksempel
- stortyven Gjest Baardsen