Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 181 oppslagsord

gitt

adjektiv

Betydning og bruk

opplagt (1), innlysende

Eksempel

resultatet er gitt;
ta for gitt

Artikkelside

gitt, gett

interjeksjon

Betydning og bruk

brukt sist i setning for å understreke det en sier

Eksempel

det skal jeg si deg, gitt!
det er travle dager, gitt!

Artikkelside

gi

verb

Opphav

norrønt gefa

Betydning og bruk

la få, (over)rekke, levere
Eksempel
- gi noen avisen;
- gi gjenlyd;
- gi tapt;
- gi noen skylden for noe;
- gi noen juling;
- gi noen bank;
- gi en anledning til noe;
- gi eksempel;
- gi svar;
- gi lov;
- gi samtykke;
- gi hjelp;
- gi gass;
- gi akt;
- gi tål;
- gi til et godt formål
brukt for å uttrykke ønske
Eksempel
- Gud gi det var sant!
mate (1), fôre (2, 1)
Eksempel
- gi dyra mat
la få som gave;
skjenke (3), donere
Eksempel
- gi penger;
- gi gaver;
- gi rabatt
bruke alle sine krefter og all sin tid på noe;
ofre
Eksempel
- gi livet sitt for noen eller noe
dele ut kort
Eksempel
- det er du som skal gi
framføre, holde
Eksempel
- gi en konsert;
- gi en middag;
- gi privattimer
i passiv: finnes, eksistere
Eksempel
- det gis ingen annen forklaring;
- det gas ingen annen mulighet
kaste av seg;
yte, prestere;
skaffe;
produsere
Eksempel
- gi resultater;
- gi liten avkastning;
- jorda gir lite av seg;
- det gir meg ingenting;
- gi av seg selv
betale (1)
Eksempel
- hva gav du for bildet?
- jeg skulle gitt mye for å vite det

Faste uttrykk

gi blaffen i
ikke bry seg om eller ta hensyn til
gi blaffen i forbudet;
gi blanke blaffen i vedtaket;
hun gir fullstendig blaffen
gi bryst
amme (2
gi en god dag i
ikke bry seg om;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
gi etter
- om underlag: svikte (1)
  isen gav etter under ham;
  bjelkene gav etter
- om person: føye seg, vike
  gi etter for fristelsen;
  til slutt gav foreldrene etter
gi fra seg
(motvillig) overdra til noen
gi fra seg gården;
gi fra seg pengene;
gi fra seg makten;
gi fra seg kontrollen
gi igjen
gi vekslepenger
kan du gi igjen på en tier?
gi inn
skjelle (noen) ut
hun gav ham inn
gi og ta
være villig til å inngå kompromiss
gi opp
- opplyse om;
  offentliggjøre
  gi opp navn og adresse;
  gi opp inntekten fra det siste året
- slutte å kjempe, resignere; bryte;
  jamfør oppgi
  gi opp håpet
gi seg
- avta i styrke;
  gå over
  kulda har gitt seg;
  stormen har gitt seg;
  sykdommen har gitt seg
- gi etter (2);
  bøye seg
  hun måtte gi seg på det
- slutte (1)
  nå får du gi deg for i dag;
  gi deg med det tullet
gi seg av sted
begynne å fare eller gå
gi seg i kast med
gå i gang med
gi seg i vei
begynne å fare eller gå
gi seg over
overgi seg;
miste motet;
bli helt maktesløs eller himmelfallen
gi seg selv
være selvsagt;
være innlysende
svaret gir seg selv
gi seg til
bli værende, slå seg til ro
gi seg til å
begynne å
jenta ble redd og gav seg til å gråte
gi seg ut for
påstå å være eller spille noen
gi ut
- dele
  gi ut informasjon helsetilstand
- sende bøker, blad og lignende ut på markedet;
  publisere
hva gir du meg for det?
hva synes du om slikt?
ikke gi fra seg en lyd
være stille;
tie (1)
han gav ikke fra seg en lyd
ikke gi mye for
verdsette (noe) lavt;
se ned på (noen)

Artikkelside

særinteresse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

særskilt interesse (4) eller verdi for en person eller gruppe
Eksempel
- de enkelte gruppers særinteresser måtte vike
aktivitet eller hobby som er av særskilt betydning for en gitt gruppe;
jamfør interesse (3)
Eksempel
- ved siden av jobben har hun mange særinteresser

Artikkelside

menig

adjektiv

Opphav

av lavtysk mene ‘allmenn, sams’

Betydning og bruk

som ikke hører til leder- eller toppsjiktet;
alminnelig;
jamfør menigmann
Eksempel
- den menige mann;
- menige partimedlemmer
i militæret: som ikke har befalsgrad
Eksempel
- en menig soldat
- brukt som substantiv:
  korporaler og menige

Faste uttrykk

ledende menig
grad (1, 2) i Forsvaret som blir gitt til vernepliktige som tar på seg ekstra ansvar, for eksempel som lagfører

Artikkelside

synkroni

substantiv hankjønn

Opphav

av synkron

Betydning og bruk

studium av ett eller flere språks tilstand i en gitt periode eller på et bestemt tidspunkt uten hensyn til forhistorien;

til forskjell fra diakroni

Artikkelside

dato

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘(det) som er gitt’, bøyingsform av datum

Betydning og bruk

(nummer for) viss dag (i måneden)
Eksempel
- på samme dato;
- en passende dato;
- datoen i dag;
- si en eksakt dato;
- finne en endelig dato til arrangementet;
- angi sted og dato
tid for opprinnelse
Eksempel
- problemet er ikke av ny dato;
- denne skikken er av gammel dato

Faste uttrykk

dags dato
i dag
per dags dato;
til dags dato har det ikke skjedd;
med virkning fra dags dato
gå ut på dato
- gå over holdbarhetsdatoen
  maten går ut på dato;
  melka har gått ut på dato for lengst
- bli foreldet, umoderne eller avleggs
  slike holdninger er gått ut på dato;
  infrastrukturen har gått ut på dato
sette en dato
bestemme hvilken dag noe skal skje
sette en dato for bryllupet;
arrangøren har ikke satt noen dato ennå

Artikkelside

tyvstart, tjuvstart

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i idrett: det å starte før startskuddet eller kommandoordet er gitt
start på forhånd
Eksempel
- tyvstarten på feiringen

Artikkelside

tyvstarte, tjuvstarte

verb

Betydning og bruk

i idrett: starte før startskuddet eller kommandoordet er gitt
i overført betydning: begynne med eller sette noe i gang før tiden
Eksempel
- tyvstarte med å offentliggjøre budsjettframlegget

Artikkelside

stemmerett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rett (, 1) til å stemme (, 1) i et gitt valg, særlig stortings- eller kommunevalg

Eksempel

det er viktig å bruke stemmeretten

Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

gitt

adjektiv

Opphav

av gi, jamfør gje

Tyding og bruk

kjend på førehand;

som ligg føre;

vedteken, fastsett;

gjeven

Døme

ta allting for gitt

bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
- ein gitt sum;
- rekne med gitte tal
bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
- utfallet var gitt;
- dispensasjonar var allereie gitt

Artikkelside

gett, gitt

interjeksjon

Tyding og bruk

brukt sist i ei setning for å understreke det ein seier

Døme

det skal eg sei deg, gett!
det er varmt i dag, gett!

Artikkelside

gje, gjeve, gi

gjeva

verb

Opphav

norrønt gefa

Tyding og bruk

la få (2, 1);
(over)rekkje, levere;
la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
Døme
- gje meg avisa;
- det heile gav eit sterkt inntrykk;
- gje atterljom;
- gje seg tid til noko;
- gje nokon skylda for noko;
- gje nokon bank;
- gje nokon høve til noko;
- gje døme;
- gje svar;
- gje lov;
- gje samtykke;
- gje nokon rett;
- gje hjelp;
- gje gass;
- gje avkall på noko;
- gje akt;
- gje tol
brukt for å uttrykkje ynske
Døme
- Gud gjeve det er sant!
- gjev det er sant!
mate (1), fôre (4, 1)
Døme
- gje ungen;
- gje krøtera
la få som gåve;
skjenkje (3), donere
Døme
- gje pengar;
- gje bort gåver;
- gje rabatt
bruke alle sine krefter og all si tid på noko;
ofre (4)
Døme
- gje livet sitt for nokon eller noko
dele ut kort i kortspel
Døme
- din tur å gje
stå for;
halde
Døme
- gje ein middag;
- gje ein konsert;
- gje undervisning;
- gje timar
kaste av seg;
produsere, yte, prestere
Døme
- gje gode renter;
- boka gjev mykje;
- jorda gjev lite av seg;
- gje resultat;
- han har ingenting å gje
gje ut i vederlag for noko;
betale (1)
Døme
- gje 80 kr for boka;
- eg skulle gje mykje for å få vite det

Faste uttrykk

gje att
- om handel: gje vekslepengar
  gje att på ein tiar
- fortelje att;
  referere (2)
  gje att noko ein har høyrt
gje blaffen i
vere likeglad med
gje blaffen i politikk;
gje blanke blaffen i vedtaket;
ho gav blaffen
gje bryst
amme (2
gje ein god dag i
ikkje bry seg om;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gje etter
- om underlag: svikte (1)
  planken gav etter
- om person: føye seg eller vike
  gje etter for krava;
  dei gav etter for presset
gje frå seg
(motvillig) overlate til nokon
gje frå seg førarkortet;
gje frå seg makta;
gje frå seg råderetten
gje igjen
gje vekslepengar
gje igjen på ein hundrings
gje inn
skjelle (nokon) ut
gje og ta
vere villig til å inngå kompromiss
gje opp
- opplyse om, offentleggjere
  gje opp namn og adresse;
  gje opp inntekta for siste året
- om person: slutte å kjempe, resignere
  nei, no gjev eg opp;
  gje opp kampen;
  gje opp anden;
  gje opp all von
gje på
få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
gje seg
- om underlag: sige, svikte, gje etter
  golvet gav seg under han
- avta i styrke;
  gå tilbake
  stormen har gjeve seg;
  sjukdomen har gjeve seg
- gje etter (2);
  bøye av
- slutte (1) med noko
  han har gjeve seg med idretten;
  no får du gje deg med dette tullet!
gje seg heilt og fullt til
vie seg til (noko)
gje seg i ferd med
gå i gang med
gje seg i kast med
gå i gang med
gje seg i lag
slå lag (med nokon)
gje seg i veg
byrje å fare eller gå
gje seg over
overgje seg;
miste motet;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gje seg sjølv
vere sjølvsagd eller opplagd
løysinga gjev seg sjølv;
svaret gjev seg sjølv
gje seg til
bli verande;
slå seg til ro
ho gav seg til i bygda
gje seg til å
byrje å
han gav seg til å gråte
gje seg ut for
påstå å vere eller spele nokon
gje seg ut på
gå i gang med
gje ut
sende bøker, blad og liknande på marknaden
ikkje gje frå seg ein lyd
vere still;
teie (2, 2)
han gav ikkje frå seg ein lyd
ikkje gje mykje for
verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
kva gjev du meg for det?
kva synest du om slikt?

Artikkelside

tjuvstart

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i idrett: det å starte før startskotet eller kommandoordet er gitt
start på førehand
Døme
- tjuvstarten på feiringa

Artikkelside

ettergitt

adjektiv

Opphav

av ettergi, jamfør ettergje

Tyding og bruk

som ikkje blir kravd;

gitt avkall på;

ettergjeven (1)

bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
- ei ettergitt avgift;
- dei ettergitte avgiftene
bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
- avgifta vart ettergitt;
- avgiftene vart ettergitt

Artikkelside

naturgitt

adjektiv

Tyding og bruk

gitt på førehand;

bestemd av naturen;

naturgjeven

bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
- ein naturgitt ressurs;
- dei naturgitte ressursane må vi ta godt vare på
bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
- denne ressursen er naturgitt;
- slike ressursar er naturgitt

Artikkelside

gudgitt

adjektiv

Tyding og bruk

gitt av Gud;

medfødd;

gudgjeven

bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
- ho hadde ei gudgitt evne;
- dei hadde gudgitte evner
bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
- dette påbodet var gudgitt;
- desse påboda var gudgitt

Artikkelside

oppgitt

adjektiv

Opphav

av gi opp eller oppgi

Tyding og bruk

som har gitt seg over;
resignert;
nedslegen (2);
oppgjeven (1)
- bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
  ein oppgitt lærar;
  oppgitte lærarar
- bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
  læraren vart heilt oppgitt;
  lærarane vart heilt oppgitt
lagd fram;
opplyst om;
oppgjeven (2)
- bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
  gå til ei oppgitt adresse;
  gå til den oppgitte adressa
- bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
  namnet på den omkomne er oppgitt;
  namna på dei omkomne er oppgitt

Artikkelside

gjeven

adjektiv

Opphav

av gje

Tyding og bruk

kjend på førehand;

som ligg føre;

vedteken, fastsett;

gitt

Døme

ei gjeven budsjettramme;
eit gjeve vedtak;
kulturelt gjevne skikkar endrar seg sakte

- naturgjeven
- oppgjeven

Faste uttrykk

ta for gjeven
rekne som sjølvsagt
ikkje ta livet for gjeve

Artikkelside

Resultater per side: