Nynorskordboka
ettergje, ettergi, ettergjeve
ettergjeva
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ettergi | ettergir | ettergav | har ettergitt | ettergi! |
| å ettergje | ettergjev | har ettergjeve | ettergje! | |
| å ettergjevaå ettergjeve | ettergjev! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| ettergitt + substantiv | ettergitt + substantiv | den/det ettergitte + substantiv | ettergitte + substantiv | ettergivande |
| ettergjeven + substantiv | ettergjeve + substantiv | den/det ettergjevne + substantiv | ettergjevne + substantiv | ettergjevande |
Tyding og bruk
Døme
- banken ettergav delar av gjelda;
- bli ettergjeven straffa