Bokmålsordboka
undersått
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en undersått | undersåtten | undersåtter | undersåttene |
Opphav
fra lavtysk egentlig ‘en som sitter under’Betydning og bruk
- mest om eldre forhold: innbygger i et rike, underordnet en hersker
- spøk. fot (1), bein (1, 4)
Eksempel
- mine slitne undersåtter