Avansert søk

141 treff

Bokmålsordboka 61 oppslagsord

gifte 3

verb

Opphav

norrønt gipta, opprinnelig ‘gi bort’

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • gifte bort
    gi til ektemake
    • gifte bort sin sønn
  • gifte seg
    inngå ekteskap;
    holde bryllup
    • gifte seg til penger;
    • de giftet seg i går;
    • hun giftet seg med drømmedama

gifte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

gifte 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et godt gifte

gift 2

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av gifte (3

Betydning og bruk

som har inngått ekteskap
Eksempel
  • gifte par;
  • de har vært gift i 15 år;
  • han har vært gift før;
  • bli tidlig gift;
  • hun er gift med en skotte

Faste uttrykk

  • gift med jobben
    helt oppslukt av sitt arbeid

stereotyp 2, stereotypisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som bygger på en forenklet og unyansert oppfatning
    Eksempel
    • hun er lei av hans stereotype holdninger;
    • et stereotypt bilde av gifte kvinner
  2. alltid det samme;
    ensformig, stivnet
    Eksempel
    • stereotype bevegelser

ekte 3

verb

Opphav

av ekte (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han ektet sin kjæreste gjennom ti år
  2. gifte bort, vie (5) noen
    Eksempel
    • han ektet en venn med kvinnen han elsket

ekte 1

substantiv ubøyelig

Opphav

av ekte (2

Betydning og bruk

brukt i uttrykk for å gifte seg
Eksempel
  • ta noen til ekte;
  • få noen til ekte

utdrikningslag, utdrikkingslag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lag (5) eller fest til ære for en person som snart skal gifte seg
Eksempel
  • forloveren arrangerte utdrikningslag for brudgommen

skyte gullfuglen

Betydning og bruk

sikre seg noe som er økonomisk innbringende;
gifte seg til rikdom;

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av eldre stande ‘stå’, jamfør stå (3

Betydning og bruk

  1. forfatning (1), tilstand;
    orden
    Eksempel
    • bilen er i kjørbar stand;
    • badet er i dårlig stand
  2. sosial rang, status (1)
    Eksempel
    • i hans stand og stilling;
    • gifte seg under sin stand
  3. i jakt: det at en jakthund står stille for å vise jegeren hvor byttet er
    Eksempel
    • fuglehunden fikk stand
  4. etterledd som karakteriserer hvor eller hvordan noe står eller befinner seg;
  5. etterledd som karakteriserer sivilstand;

Faste uttrykk

  • få/stelle/lage i stand
    lage til, organsiere;
    ordne
    • de fikk i stand et stort selskap;
    • han stelte i stand til jul;
    • de lagde i stand en utstilling
  • gjøre seg i stand
    gjøre seg klar;
    forberede seg
    • jeg dusjet og gjorde meg i stand til festen;
    • skolen gjorde seg i stand til å ta imot de nye elevene
  • holde stand
    ikke gi etter eller svikte;
    stå fast
    • soldatene holdt stand mot angrepet;
    • regnværet holder stand ut uka
  • komme i stand
    bli organisert eller arrangert
    • våpenhvilen kom i stand etter lange forhandlinger
  • sette/gjøre i stand
    få i orden;
    ordne, reparere
    • de satte i stand hagen;
    • hun gjorde i stand rommene
  • være i stand til
    ha krefter eller makt til;
    orke, makte;
    greie
    • du må være i stand til å løfte bagasjen din selv;
    • hun var ikke i stand til å komme på jobb
  • være ute av stand til
    ikke ha krefter eller makt til;
    ikke makte, ikke orke
    • han er ute av stand til å ta vare på seg selv

Nynorskordboka 80 oppslagsord

gifte 3

gifta

verb

Opphav

norrønt gipta, opphavleg ‘gje bort’

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • gifte bort
    gje til ektemake
    • gifte bort sonen sin
  • gifte seg
    gå inn i ekteskap;
    feire bryllaup
    • dei gifte seg i går;
    • gifte seg opp att;
    • han gifte seg med draumemannen

gifte 1

substantiv hokjønn

Opphav

av gifte (3

Tyding og bruk

(kvinneleg) gifte (2, 1)
Døme
  • ho er ei god, høveleg gifte;
  • ho henta gifta si frå grannebygda

gifte 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han er eit høveleg gifte
  2. Døme
    • gjere eit godt gifte

gift 2

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av gifte (3

Tyding og bruk

som har gått inn i, lever i ekteskap;
ektevigd
Døme
  • bli gift med;
  • vere gift med nokon;
  • dei to er gifte

Faste uttrykk

  • gift med jobben
    heilt oppslukt av arbeidet sitt

elektrakompleks

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter det greske segna om Elektra, som saman med broren Orestes drep mor si som hemn for at ho, saman med elskaren sin, hadde drepe mannen sin, Agamemnon

Tyding og bruk

i psykoanalyse: ei dotter sitt ynske om å drepe mor si og gifte seg med far sin;

borgarleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er tilhengjar av ein konservativ, liberal eller kristeleg ideologi;
    ikkje-sosialistisk
    Døme
    • dei borgarlege partia;
    • borgarleg regjering
    • brukt som adverb
      • røyste borgarleg
  2. som ikkje er kyrkjeleg eller religiøs;
    Døme
    • borgarleg vigsel
    • som adverb
      • dei gifte seg borgarleg
  3. som gjeld, har med borgarklassa å gjere;
    som er særmerkt for mellomklassa sine normer
  4. som vedkjem eller er særmerkt for ein statsborgar;
    Døme
    • borgarlege rettar
  5. Døme
    • den borgarlege straffelova
  6. ikkje adeleg eller kongeleg
    Døme
    • borgarleg ektefelle
    • som adverb
      • prinsessa gifte seg borgarleg

Faste uttrykk

  • borgarleg moral
    tilsynelatande lytefri moral

utdrikkingslag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lag (5) eller fest til ære for nokon som snart skal gifte seg
Døme
  • forlovaren arrangerte utdrikningslag for brura

tenkje, tenke

tenkja, tenka

verb

Opphav

av norrønt þekkja med påverknad frå lågtysk denken

Tyding og bruk

  1. binde saman førestillingar til tankar, drive tankeverksemd;
    Døme
    • tenkje logisk;
    • tenkje seg til resten;
    • tenkje ut ei løysing;
    • tenkje før ein taler;
    • sitje og tenkje;
    • det var rart, tenkte han
    • brukt som adjektiv:
      • eit tenkjande menneske;
      • tenkjande vesen
  2. rette medvitet mot noko
    Døme
    • det ein ikkje kan få, nyttar det lite å tenkje;
    • eg tenkjer ofte på deg;
    • tenkje bakover i tida;
    • ho kom til å tenkje på ei historie
  3. førestille seg
    Døme
    • eg kan tenkje meg at det var vanskeleg;
    • ei slik løysing er lett å tenkje seg
    • brukt som adjektiv:
      • eit tenkt døme
  4. rå seg til, ha i sinne, ha som plan;
    Døme
    • kva har du tenkt å gjere?
    • tenkje på å gå;
    • som tenkt, så gjort
  5. ha omsorg eller tanke for
    Døme
    • ikkje tenk på meg;
    • dei er gode til å tenkje på andre
  6. ha som synspunkt;
    Døme
    • kva tenkjer du om saka?
    • ikkje bry seg med kva dei andre tenkjer;
    • dei tenkte det var lurt å byrje tidleg
  7. brukt for å uttrykkje overrasking
    Døme
    • tenk det!
    • tenkje seg til at eg skulle sjå deg her

Faste uttrykk

  • ha tenkt til
    ha som plan;
    skulle (1), vilje (2, 4), kome til å (1)
    • dei har tenkt til å gifte seg;
    • skeiseløparen har tenkt til å leggje opp;
    • hunden har tenkt til å bade
  • kunne tenkjast
    vere mogleg
    • det kan tenkjast at dei har gløymt heile greia
  • kunne tenkje seg
    ha hug til;
    ynskje seg
    • ein kunne tenkje seg ei pause no og då;
    • eg kan tenkje meg litt godt å drikke til maten
  • tenkje etter
    samle tankane;
    fundere (2), grunde
    • når eg tenkjer etter, så trur eg det finst ei løysing
  • tenkje framover
    tenkje på tida som er framfor ein;
    planleggje
    • vi må tenkje framover, på komande generasjonar
  • tenkje gjennom
    gruble over noko;
    fundere på
    • tenkje gjennom spørsmålet;
    • ta seg tid til å tenkje gjennom saka
  • tenkje høgt
    snakke med seg sjølv;
    gje uformelt uttrykk for meininga si
    • lat oss tenkje høgt om korleis vi skal handtere dette
  • tenkje om att
    revurdere meininga si, tru om att
    • om du trur det, må du tenkje om att
  • tenkje over
    • vere merksam på
      • ein må tenkje over korleis ein snakkar
    • tenkje grundig på;
      gruble, fundere
      • tenkje over livet sitt
  • tenkje seg om
    grunde over noko i tankane;
    gruble, tenkje etter
    • tenkje seg om to gonger;
    • tenkje seg om før ein seier noko
  • tenkje sitt
    gjere seg opp si eiga meining
    • dei tenkjer no sitt om det heile
  • tenkje så det knakar
    tenkje grundig
    • han tenkte så det knaka
  • tenkje ut
    finne fram til noko ved tankeverksemd;
    kome opp med
    • tenkje ut ein slu plan
  • vere tenkt til
    vere etla til;
    vere mynta på
    • pengane er tenkte til nye datamaskinar

parti

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk partir ‘dele’, frå latin; samanheng med part

Tyding og bruk

  1. del av ein heilskap;
    avgrensa område
    Døme
    • eit smalt parti på ein bakketopp;
    • eit vakkert parti langs den gamle postvegen
  2. del av litterært verk eller musikkstykke
    Døme
    • musikkstykket har lyriske parti
  3. varemengd
    Døme
    • eit parti billige skjorter
  4. gruppe av personar med sams interesser eller gjeremål
    Døme
    • politisk parti
  5. omgang i spel
    Døme
    • eit parti sjakk
  6. Døme
    • gjere eit godt parti;
    • ho er eit godt parti

Faste uttrykk

  • rått parti
    konkurranse der den eine parten er utan sjanse til å vinne
  • ta parti
    velje standpunkt;
    vere samd med ein av partane
    • han vart tvinga til å ta parti;
    • ho tek parti for dei undertrykte i samfunnet;
    • dei tek parti med oss
  • vere på parti med
    ha felles interesser med;
    stø
    • ho er på parti med dei unge

standsskilnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skilnad i stand (1, 2), mellom stender
Døme
  • dei fkk ikkje gifte seg på grunn av standsskilnadene