Nynorskordboka
gifte 3
gifta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å giftaå gifte | giftargifter | gifte | har gift | gift! |
| giftar | gifta | har gifta | gift!gifta!gifte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| gift + substantiv | gift + substantiv | den/det gifte + substantiv | gifte + substantiv | giftande |
| gifta + substantiv | gifta + substantiv | den/det gifta + substantiv | gifta + substantiv | |
Opphav
norrønt gipta, opphavleg ‘gje bort’Tyding og bruk
Faste uttrykk
- gifte bortgje til ektemake
- gifte bort sonen sin
- gifte seggå inn i ekteskap;
feire bryllaup- dei gifta seg i går;
- gifte seg opp att;
- han gifta seg med draumemannen