Artikkelside

Nynorskordboka

inngifte

substantiv inkjekjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
eit inngifteinngiftetinngifteinngifta

Opphav

av inn (2 og gifte (2

Tyding og bruk

  1. det å gifte seg inn i ei ætt
    Døme
    • inngifte mellom strand- og fjellgardar på Vestlandet
  2. giftarmål mellom personar som er i nær slekt med kvarandre
    Døme
    • i dei små avstengde bygdesamfunna var det før mykje inngifte