Bokmålsordboka
gifte 3
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gifte | gifter | gifta | har gifta | gift! |
| giftet | har giftet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| gifta + substantiv | gifta + substantiv | den/det gifta + substantiv | gifta + substantiv | giftende |
| giftet + substantiv | giftet + substantiv | den/det giftede + substantiv | giftede + substantiv | |
| den/det giftete + substantiv | giftete + substantiv | |||
Opphav
norrønt gipta, opprinnelig ‘gi bort’Betydning og bruk
Faste uttrykk
- gifte bortgi til ektemake
- gifte bort sin sønn
- gifte seginngå ekteskap;
holde bryllup- gifte seg til penger;
- de giftet seg i går;
- hun giftet seg med drømmedama