Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
254 treff

Bokmålsordboka 114 oppslagsord

fyr 1

substantiv hankjønn

Opphav

trolig forkorting av lavtysk firburs ‘håndverkssvenn uten arbeid’

Betydning og bruk

mann, kar
Eksempel
  • en hyggelig fyr;
  • en sleip fyr;
  • hva slags fyr var det?
Artikkelside

fyr 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fýrr, fra lavtysk, samme opprinnelse som tysk Feuer; jamfør engelsk fire

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sette fyr på;
    • har du fyr?
  2. Eksempel
    • arbeide i fyren
  3. Eksempel
    • fyren er i utstand

Faste uttrykk

  • gi fyr
    fyre av våpen
  • i fyr og flamme
    • i full fyr;
      overtent
      • bilen stod i fyr og flamme
    • sterkt oppglødd
      • de var i fyr og flamme over seieren
  • ta fyr
    begynne å brenne
Artikkelside

fyr 3

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som fyr (2

Betydning og bruk

anlegg til å sende ut lys til veiledning for trafikk, særlig til sjøs
Eksempel
  • Færder fyr;
  • dra ut til fyret med båt
Artikkelside

fyre

verb

Opphav

fra lavtysk; av fyr (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fyre i ovnen
  2. varme opp
    Eksempel
    • fyre godt i ovnen;
    • fyre med olje;
    • begynne å fyre

Faste uttrykk

  • fyre av
    skyte
    • fyre av et skudd
  • fyre for kråkene
    slippe ut varmen
  • fyre løs
    • stille mange spørsmål eller kritisere
  • fyre opp
Artikkelside

vissen

adjektiv

Opphav

norrønt visinn

Betydning og bruk

  1. om plante eller plantedel: som har mistet farge og kraft til å vokse;
    Eksempel
    • en vissen blomst;
    • vissent løv;
    • visne blader
  2. om kroppsdel: slapp og kraftløs
    Eksempel
    • armen ble vissen av slaget;
    • den livløse og visne hånden
  3. om person: tuslete, stakkarslig
    Eksempel
    • en liten, vissen fyr
Artikkelside

vemmelig

adjektiv

Opphav

beslektet med vammel og vemmes

Betydning og bruk

Eksempel
  • vemmelig smak, lukt;
  • en vemmelig fisk, fyr;
  • en vemmelig situasjon – pinlig;
  • ikke vær vemmelig! – ubehagelig, spydig
Artikkelside

ustadig

adjektiv

Betydning og bruk

skiftende, lunefull
Eksempel
  • en ustadig fyr;
  • ustadig vær
Artikkelside

sabbete, sabbet

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et sabbete arbeid
  2. tung
    Eksempel
    • føret var sabbete
  3. Eksempel
    • en sabbete fyr
Artikkelside

luguber

adjektiv

Opphav

gjennom italiensk og fransk; fra latin lugubris ‘sørgelig’

Betydning og bruk

  2. Eksempel
    • en luguber fyr;
    • et lugubert sted
Artikkelside

kulten 1

adjektiv

Betydning og bruk

  1. ekkel
    Eksempel
    • en kulten fyr;
    • det var kultent gjort
  2. Eksempel
    • en kulten jobb
Artikkelside

Nynorskordboka 140 oppslagsord

fyr 1

substantiv hankjønn

Opphav

truleg forkorting av lågtysk firburs ‘handverkssvein utan arbeid’

Tyding og bruk

mann, kar
Døme
  • ein flink fyr;
  • du er meg ein fin fyr;
  • ein ekkel fyr;
  • å, den fyren!
Artikkelside

fyr 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fýrr, frå lågtysk, same opphav som tysk Feuer; jamfør engelsk fire

Tyding og bruk

  1. Døme
    • setje fyr på;
    • det tok fyr i papiret;
    • har du fyr?
  2. Døme
    • gå i fyren
  3. Døme
    • fyren er i ustand

Faste uttrykk

  • gje fyr
    fyre av skotvåpen
  • i fyr og flamme
    • i full fyr;
      overtend
      • huset var i fyr og flamme
    • sterkt oppglødd
      • dei vart i fyr og flamme over ideen
  • ta fyr
    byrje å brenne
Artikkelside

fyr 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som fyr (2

Tyding og bruk

anlegg til å sende ut lys til rettleiing for trafikk, særleg til sjøs
Døme
  • Lista fyr;
  • byggje molo ut til fyret
Artikkelside

fyre

fyra

verb

Opphav

frå lågtysk; av fyr (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fyre i omnen
  2. varme opp
    Døme
    • fyre med ved;
    • fyre med straum;
    • no må vi byrje å fyre

Faste uttrykk

  • fyre av
    skyte (1)
    • han fyrte av eit skot
  • fyre for kråkene
    sleppe ut varmen
  • fyre laus
    • stille mange spørsmål eller kritisere
  • fyre opp
Artikkelside

fengje 3, fenge 3

fengja, fenga

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med fange (3 og få (2

Tyding og bruk

  1. ta fyr, fate
    Døme
    • veden, elden fengjer (i)
  2. skape eldhug, gripe, slå an, breie seg
    Døme
    • diktet, ideen fengde (i hugen, i folket)
    • i presens partisipp: som vekkjer eldhug;
      oppglødande;
      eggjande;
      frisk (2
      • fengjande tale, appell, musikk
  3. gå til åtak (på);
    Døme
    • sotta fengde
    • i perfektum partisipp:
      • vere fengd av sott;
      • vere fengd med lus – jamfør -fengd (2)
Artikkelside

luguber

adjektiv

Opphav

gjennom italiensk og fransk; frå latin lugubris ‘syrgjeleg’

Tyding og bruk

  2. Døme
    • ein luguber fyr;
    • ein luguber plass
Artikkelside

stivbeint

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har stive bein (1, 4)
  2. i overført tyding: lite smidig;
    Døme
    • eit tungrodd og stivbeint system
  3. i overført tyding: sta (2)
    Døme
    • ein stri og stivbeint fyr
Artikkelside

klengjete, klengete

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • ein klengete fyr
Artikkelside

sleis

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk (fire)slice

Tyding og bruk

lang jernstong til å reinse fyr (2, 3) med;
Artikkelside

sleip 2

adjektiv

Opphav

norrønt sleipr

Tyding og bruk

  1. som har ei fuktig oveflate det er vanskeleg å få feste på;
    Døme
    • grusvegen var sleip etter regnet
  2. Døme
    • fisken var sleip og glapp ut av hendene
  3. som er slu og utspekulert;
    Døme
    • han var ein sleip fyr ein ikkje kunne stole på
    • brukt som adverb:
      • det var sleipt gjort
Artikkelside