Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
257 treff
Bokmålsordboka
117
oppslagsord
fyr
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
trolig
forkorting
av
lavtysk
firburs
‘håndverkssvenn uten arbeid’
Betydning og bruk
mann, kar
Eksempel
en hyggelig
fyr
;
en sleip
fyr
;
hva slags
fyr
var det?
Artikkelside
fyr
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fýrr
,
fra
lavtysk
,
samme opprinnelse som
tysk
Feuer
;
jamfør
engelsk
fire
Betydning og bruk
ild
(1)
Eksempel
sette
fyr
på
;
har du
fyr
?
fyrrom
Eksempel
arbeide i
fyren
fyringsanlegg
Eksempel
fyren er i utstand
Faste uttrykk
gi fyr
fyre av våpen
i fyr og flamme
i full fyr
;
overtent
bilen stod i fyr og flamme
sterkt oppglødd
de var i fyr og flamme over seieren
ta fyr
begynne å brenne
Artikkelside
fyr
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
fyr
(
2
II)
Betydning og bruk
anlegg til å sende ut lys til veiledning for trafikk, særlig til sjøs
Eksempel
Færder
fyr
;
dra ut til fyret med båt
som etterledd i ord som
blinkfyr
trafikkfyr
Artikkelside
fyre
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
av
fyr
(
2
II)
Betydning og bruk
tenne
(1)
Eksempel
fyre
i ovnen
varme opp
Eksempel
fyre
godt i ovnen
;
fyre
med olje
;
begynne å
fyre
Faste uttrykk
fyre av
skyte
fyre av et skudd
fyre for kråkene
slippe ut varmen
fyre løs
skyte
stille mange spørsmål eller kritisere
fyre opp
tenne
(1)
fyre opp i ovnen
få til å bli mer livlig eller oppglødd
;
inspirere
(1)
,
stimulere
fyre opp stemningen
;
fyre opp spillerne før avspark
Artikkelside
tåkelur
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
apparat (på skip eller fyr) som lager høy lyd for å varsle trafikk til sjøs i tåke
;
tåkesignalapparat
Artikkelside
rar
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
, fra
latin
rarus
‘sjelden’
Betydning og bruk
som er uvanlig og derfor vekker undring eller oppmerksomhet
;
merkelig, underlig, pussig
;
påfallende
Eksempel
rare
fakter
;
en
rar
fyr
;
dette var rart
;
jeg føler meg så
rar
i hodet
;
hun har opplevd rarere ting enn dette
;
en av de rareste gavene jeg han noen gang har fått
brukt som
adverb
:
han snakker så rart
;
dette ser rart ut
Faste uttrykk
det er rart med det
brukt som ettertenksom eller undrende bekreftelse
én øl ble til to, det er rart med det
;
det er rart med det, men jeg stoler ikke på de nye skiene
ikke rar
ikke god
;
dårlig
han fikk ikke
rare
hjelpen
;
det er ikke rare greiene
mye rart
mye forskjellig
han kan mye
rart
;
på loftet har vi mye
rart
Artikkelside
grei
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
greiðr
Betydning og bruk
enkel, klar, lettfattelig
Eksempel
en
grei
sak
;
få en
grei
forklaring
;
få et
greit
svar
;
han er
grei
å forstå
brukt som adverb
han svarte greit på alle spørsmålene
om person:
omgjengelig
,
real
(
4
IV
, 2)
Eksempel
greie
folk
;
en
grei
fyr
;
hun er ikke så
grei
å ha med å gjøre
om tilstand: i orden,
problemfri
Eksempel
det er
greit
!
det er ikke alltid så
greit
praktisk
(3)
Eksempel
en
grei
ordning
;
det hadde vært
greit
å vite det
;
finne den greieste måten å gjøre det på
;
det ville vært greiere om du kom i morgen
brukt som adverb: enkelt, tilfredsstillende
Eksempel
nettsidene fungerer greit
;
jeg kommer greit forbi deg
Artikkelside
spissbub
,
spissbur
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
Spitzbube
, av
spitz
‘skarp, slu’ og
Bube
‘fyr, knekt’
Betydning og bruk
artig, spøkefull kar
;
skøyer
Eksempel
spissbuben flirte godt
Artikkelside
ustadig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som brått eller ofte skifter karakter eller egenskaper
;
skiftende,
lunefull
Eksempel
en
ustadig
fyr
;
ustadig
vær
Artikkelside
fant
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fantr
,
gjennom
lavtysk
,
fra
italiensk
fante
‘ung gutt, tjener, soldat’
;
jamfør
infanteri
Betydning og bruk
fyr
(
1
I)
,
kar
(
1
I)
som etterledd i ord som
kranglefant
skøyerfant
kjeltring
,
fark
(
1
I)
,
skurk
Eksempel
gjøre seg til fant for lite
utdatert og nedsettende betegnelse for
tater
(1)
Faste uttrykk
fattig fant
fattig person
raka fant
helt uten penger
;
helt blakk
han er student og raka fant
;
fotballklubben er raka fant
spare seg til fant
spare på en slik måte at en ikke har råd til noe
Artikkelside
Nynorskordboka
140
oppslagsord
fyr
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
truleg
forkorting
av
lågtysk
firburs
‘handverkssvein utan arbeid’
Tyding og bruk
mann, kar
Døme
ein flink fyr
;
du er meg ein fin fyr
;
ein ekkel fyr
;
å, den fyren!
Artikkelside
fyr
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fýrr
,
frå
lågtysk
,
same opphav som
tysk
Feuer
;
jamfør
engelsk
fire
Tyding og bruk
eld
(1)
Døme
setje fyr på
;
det tok fyr i papiret
;
har du fyr?
fyrrom
Døme
gå i fyren
fyringsanlegg
Døme
fyren er i ustand
Faste uttrykk
gje fyr
fyre av skotvåpen
i fyr og flamme
i full fyr
;
overtend
huset var i fyr og flamme
sterkt oppglødd
dei vart i fyr og flamme over ideen
ta fyr
byrje å brenne
Artikkelside
fyr
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
fyr
(
2
II)
Tyding og bruk
anlegg til å sende ut lys til rettleiing for trafikk, særleg til sjøs
Døme
Lista fyr
;
byggje molo ut til fyret
som etterledd i ord som
blinkfyr
trafikkfyr
Artikkelside
fyre
fyra
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
fyr
(
2
II)
Tyding og bruk
tenne
(
1
I
, 1)
Døme
fyre i omnen
varme opp
Døme
fyre med ved
;
fyre med straum
;
no må vi byrje å fyre
Faste uttrykk
fyre av
skyte
(1)
han fyrte av eit skot
fyre for kråkene
sleppe ut varmen
fyre laus
skyte
(1)
stille mange spørsmål eller kritisere
fyre opp
tenne
(
1
I
, 1)
fyre opp i peisen
få til å bli meir livleg eller oppglødd
;
inspirere
(1)
,
stimulere
fyre opp stemninga
;
dei fyrte opp kvarandre
Artikkelside
lys
2
II
,
ljos
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av dansk
lys
,
norrønt
ljóss
;
jamfør
lys
(
1
I)
Tyding og bruk
som sender ut lys
;
lysande
(1)
som er fylt av lys
;
opplyst, klar
;
motsett
mørk
Døme
lyse sommarnetter
;
den
lysaste
årstida
;
midt på
lyse
dagen
;
det er
lyst
ute
;
rommet er
lyst
og triveleg
om farge: som nærmar seg kvit
;
blond
Døme
lyse
klede
;
lys
saus
;
vere
lys
i huda
;
ha
lyst
hår
;
eg vil ha ein lysare farge
brukt som
adverb
:
ein vin med
lys
gul farge
om lyd: som ligg høgt på toneskalaen
Døme
snakke med
lys
røyst
;
ho har ein
lys
sopran
glad, lykkeleg
;
lovande
Døme
ha eit
lyst
sinn
;
han hadde eit
lyst
humør
;
ha gode og
lyse
minne
;
dei hadde lyse framtidsutsikter
brukt som
adverb
:
sjå
lyst
på framtida
;
no ser det ikkje
lyst
ut
skarp
(
2
II
, 7)
, klartenkt
Døme
ha eit
lyst
hovud
;
få ein
lys
idé
;
ha sine
lyse
stunder
Faste uttrykk
i lys loge
i flammer
;
i full fyr
huset stod i lys loge
Artikkelside
tåkelur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
apparat (på skip eller fyr) som lagar høg lyd for å varsle trafikk til sjøs i tåke
;
tåkesignalapparat
Artikkelside
tusk
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
tuske
(
3
III)
Tyding og bruk
pusling
(
3
III)
,
stakkar
Døme
ein liten tusk av ein fyr
;
ein tusk til å arbeide
Artikkelside
fin
adjektiv
Vis bøying
Opphav
seint
norrønt
fínn
‘blank, glatt’
;
opphavleg
av
latin
finis
med
tyding
‘avslutta, fullført’
Tyding og bruk
framifrå
(1)
,
god
(1)
,
ypparleg
,
utsøkt
Døme
fin mat
;
fin ordning
;
fine opplevingar
;
fine forhold
;
ha det fint
;
fint vêr
;
det er fint å kjenne seg trygg
;
fine ord og gode intensjonar
;
eg er i finare form no
brukt som
adverb
greie seg fint
som det er lett å like
;
behageleg, pen
Døme
fin jente
;
fine fargar
;
fint utsyn
;
ein fin dag
;
ta på seg dei finaste kleda sine
høgætta
;
fornem
(2)
Døme
vere av fin familie
brukt som substantiv
skal du mengje deg med dei fine?
brukt som adverb
snakke fint
nobel
,
edel
(2)
Døme
eit tvers igjennom fint menneske
;
ha eit fint sinn
varsam, taktfull
Døme
på ein fin måte
brukt som adverb
fare fint med sølvtøyet
brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
Døme
det var ei fin historie
;
du er meg ein fin fyr!
tynn, spe
Døme
fin tråd
;
fin røyst
glatt, mjuk
Døme
fin silke
småkorna, findelt
Døme
fin sand
;
fint regn
;
fint mjøl
brukt som adverb
hakke noko fint
kjensleg, nøyaktig
Døme
ha fin høyrsel
;
fine nyansar
;
det er fint handarbeid å lage sylgjer
brukt som adverb
fint gradert
rein
(
3
III
, 4)
Døme
fint gull
brukt som forsterkande
adverb
: heilt, pent
Døme
ho blir fint nøydd til å kome heim
Faste uttrykk
fin i farten
rusa
han er alt temmeleg fin i farten
fin på det
kresen
(2)
fint lite
svært lite
sitje fint i det
vere ille ute
Artikkelside
vandsam
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
vand
(
2
II
, 2)
Døme
ein vandsam fyr
Artikkelside
sleim
adjektiv
Vis bøying
Opphav
truleg fornorsking av
III slem
Tyding og bruk
lei
(
3
III)
,
meinsleg
,
vond
Døme
ein sleim fyr
mødesam
,
tung
,
vand
(
2
II)
Døme
ein sleim stein å få bort
dugande
;
lettnæm
Artikkelside
1
2
3
…
14
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
14
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100