Avansert søk

258 treff

Bokmålsordboka 117 oppslagsord

fyr 1

substantiv hankjønn

Opphav

trolig forkorting av lavtysk firburs ‘håndverkssvenn uten arbeid’

Betydning og bruk

mann, kar
Eksempel
  • en hyggelig fyr;
  • en sleip fyr;
  • hva slags fyr var det?

fyr 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fýrr, fra lavtysk, samme opprinnelse som tysk Feuer; jamfør engelsk fire

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sette fyr;
    • har du fyr?
  2. Eksempel
    • arbeide i fyren
  3. Eksempel
    • fyren er i utstand

Faste uttrykk

  • gi fyr
    fyre av våpen
  • i fyr og flamme
    • i full fyr;
      overtent
      • bilen stod i fyr og flamme
    • sterkt oppglødd
      • de var i fyr og flamme over seieren
  • ta fyr
    begynne å brenne

fyr 3

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som fyr (2

Betydning og bruk

anlegg til å sende ut lys til veiledning for trafikk, særlig til sjøs
Eksempel
  • Færder fyr;
  • dra ut til fyret med båt

fyre

verb

Opphav

fra lavtysk; av fyr (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fyre i ovnen
  2. varme opp
    Eksempel
    • fyre godt i ovnen;
    • fyre med olje;
    • begynne å fyre

Faste uttrykk

  • fyre av
    skyte
    • fyre av et skudd
  • fyre for kråkene
    slippe ut varmen
  • fyre løs
    • stille mange spørsmål eller kritisere
  • fyre opp

tenne

verb

Opphav

mellomnorsk tenda; jamfør norrønt tendra

Betydning og bruk

  1. få noe til å brenne
    Eksempel
    • tenne bål;
    • tenne en fyrstikk;
    • tenne fyr på noe;
    • hun tente seg en sigarett
  2. skru på elektrisk lys
    Eksempel
    • tenne en fyrlykt;
    • tenne taklampa;
    • gatelysene tennes kl 19
  3. få en sprengladning til å gå av
    Eksempel
    • tenne fyrverkeri;
    • tenne en bombe
  4. aktivere tenning (2)
    Eksempel
    • motoren tente på første forsøk
  5. gjøre oppglødd og engasjert
    Eksempel
    • la seg tenne av ideen
  6. bli eller gjøre seksuelt opphisset
    Eksempel
    • kjærtegnene tente ham;
    • de tente hverandre umiddelbart
  7. vekke til live
    Eksempel
    • tenne gnisten i laget;
    • budskapet tente et håp i øynene deres

Faste uttrykk

  • tenne opp
    lage ild
    • tenne opp i peisen
  • tenne på
    • starte brann
      • kirken ble forsøkt tent på
    • bli oppglødd, føle seg tiltrukket av
      • tenne på muskuløse kropper;
      • sjefen tente på ideen
  • tenne på alle pluggene
    bli eitrende sint

okkulterende fyr

Betydning og bruk

fyr med lys av jevn styrke, bare avbrutt av korte mørkeperioder;

gi fyr

Betydning og bruk

fyre av våpen;
Se: fyr

ta fyr

Betydning og bruk

begynne å brenne;
Se: fyr

selvgod, sjølgod

adjektiv

Betydning og bruk

som har store tanker om seg selv;
Eksempel
  • en selvgod fyr

selle 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘kamerat, håndverkssvenn’

Betydning og bruk

  1. bergverksarbeider
  2. Eksempel
    • en underlig, en lystig selle

Nynorskordboka 141 oppslagsord

fyr 1

substantiv hankjønn

Opphav

truleg forkorting av lågtysk firburs ‘handverkssvein utan arbeid’

Tyding og bruk

mann, kar
Døme
  • ein flink fyr;
  • du er meg ein fin fyr;
  • ein ekkel fyr;
  • å, den fyren!

fyr 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fýrr, frå lågtysk, same opphav som tysk Feuer; jamfør engelsk fire

Tyding og bruk

  1. Døme
    • setje fyr på;
    • det tok fyr i papiret;
    • har du fyr?
  2. Døme
    • gå i fyren
  3. Døme
    • fyren er i ustand

Faste uttrykk

  • gje fyr
    fyre av skotvåpen
  • i fyr og flamme
    • i full fyr;
      overtend
      • huset var i fyr og flamme
    • sterkt oppglødd
      • dei vart i fyr og flamme over ideen
  • ta fyr
    byrje å brenne

fyr 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som fyr (2

Tyding og bruk

anlegg til å sende ut lys til rettleiing for trafikk, særleg til sjøs
Døme
  • Lista fyr;
  • byggje molo ut til fyret

fyre

fyra

verb

Opphav

frå lågtysk; av fyr (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fyre i omnen
  2. varme opp
    Døme
    • fyre med ved;
    • fyre med straum;
    • no må vi byrje å fyre

Faste uttrykk

  • fyre av
    skyte (1)
    • han fyrte av eit skot
  • fyre for kråkene
    sleppe ut varmen
  • fyre laus
    • stille mange spørsmål eller kritisere
  • fyre opp

tenntemperatur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lågaste temperatur som eit stoff må varmast opp til for at det skal ta fyr og brenne

tandre 2

tandra

verb

Opphav

samanheng med tenne (1; sjå tindre

Tyding og bruk

  1. røre med eld;
    kaste eld på
  2. Døme
    • lyset tandra

laban

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘lat, uvyrden person’; truleg etter det bibelske namnet Laban

Tyding og bruk

slapp, uvyrden fyr;
Døme
  • ein lang laban

fate

fata

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt fata; samanheng med fat og fatte

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fate tak i noko
  2. fengje, ta fyr
    Døme
    • veden fatar

selle 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘kamerat, handverkarsvein’; samanheng med sal (1

Tyding og bruk

  1. bergverksarbeidar
  2. (uvanleg) fyr, kar
    Døme
    • ein lystig, underleg selle

eldfengd

adjektiv

Tyding og bruk

som lett tek fyr;
Døme
  • styraren heldt ein eldfengd festtale