Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
257 treff

Bokmålsordboka 117 oppslagsord

fyr 1

substantiv hankjønn

Opphav

trolig forkorting av lavtysk firburs ‘håndverkssvenn uten arbeid’

Betydning og bruk

mann, kar
Eksempel
  • en hyggelig fyr;
  • en sleip fyr;
  • hva slags fyr var det?
Artikkelside

fyr 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fýrr, fra lavtysk, samme opprinnelse som tysk Feuer; jamfør engelsk fire

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sette fyr på;
    • har du fyr?
  2. Eksempel
    • arbeide i fyren
  3. Eksempel
    • fyren er i utstand

Faste uttrykk

  • gi fyr
    fyre av våpen
  • i fyr og flamme
    1. i full fyr;
      overtent
      • bilen stod i fyr og flamme
    2. sterkt oppglødd
      • de var i fyr og flamme over seieren
  • ta fyr
    begynne å brenne
Artikkelside

fyr 3

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som fyr (2

Betydning og bruk

anlegg til å sende ut lys til veiledning for trafikk, særlig til sjøs
Eksempel
  • Færder fyr;
  • dra ut til fyret med båt
Artikkelside

fyre

verb

Opphav

fra lavtysk; av fyr (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fyre i ovnen
  2. varme opp
    Eksempel
    • fyre godt i ovnen;
    • fyre med olje;
    • begynne å fyre

Faste uttrykk

  • fyre av
    skyte
    • fyre av et skudd
  • fyre for kråkene
    slippe ut varmen
  • fyre løs
    2. stille mange spørsmål eller kritisere
  • fyre opp
    1. tenne (1)
      • fyre opp i ovnen
    2. få til å bli mer livlig eller oppglødd;
      inspirere (1), stimulere
      • fyre opp stemningen;
      • fyre opp spillerne før avspark
Artikkelside

tåkelur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

apparat (på skip eller fyr) som lager høy lyd for å varsle trafikk til sjøs i tåke;
Artikkelside

rar

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin rarus ‘sjelden’

Betydning og bruk

som er uvanlig og derfor vekker undring eller oppmerksomhet;
merkelig, underlig, pussig;
påfallende
Eksempel
  • rare fakter;
  • en rar fyr;
  • dette var rart;
  • jeg føler meg så rar i hodet;
  • hun har opplevd rarere ting enn dette;
  • en av de rareste gavene jeg han noen gang har fått
  • brukt som adverb:
    • han snakker så rart;
    • dette ser rart ut

Faste uttrykk

  • det er rart med det
    brukt som ettertenksom eller undrende bekreftelse
    • én øl ble til to, det er rart med det;
    • det er rart med det, men jeg stoler ikke på de nye skiene
  • ikke rar
    ikke god;
    dårlig
    • han fikk ikke rare hjelpen;
    • det er ikke rare greiene
  • mye rart
    mye forskjellig
    • han kan mye rart;
    • på loftet har vi mye rart
Artikkelside

grei

adjektiv

Opphav

norrønt greiðr

Betydning og bruk

  1. enkel, klar, lettfattelig
    Eksempel
    • en grei sak;
    • få en grei forklaring;
    • få et greit svar;
    • han er grei å forstå
    • brukt som adverb
      • han svarte greit på alle spørsmålene
  2. Eksempel
    • greie folk;
    • en grei fyr;
    • hun er ikke så grei å ha med å gjøre
  3. om tilstand: i orden, problemfri
    Eksempel
    • det er greit!
    • det er ikke alltid så greit
  4. Eksempel
    • en grei ordning;
    • det hadde vært greit å vite det;
    • finne den greieste måten å gjøre det på;
    • det ville vært greiere om du kom i morgen
  5. brukt som adverb: enkelt, tilfredsstillende
    Eksempel
    • nettsidene fungerer greit;
    • jeg kommer greit forbi deg
Artikkelside

spissbub, spissbur

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Spitzbube, av spitz ‘skarp, slu’ og Bube ‘fyr, knekt’

Betydning og bruk

artig, spøkefull kar;
Eksempel
  • spissbuben flirte godt
Artikkelside

ustadig

adjektiv

Betydning og bruk

som brått eller ofte skifter karakter eller egenskaper;
skiftende, lunefull
Eksempel
  • en ustadig fyr;
  • ustadig vær
Artikkelside

fant

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fantr, gjennom lavtysk, fra italiensk fante ‘ung gutt, tjener, soldat’; jamfør infanteri

Betydning og bruk

  2. Eksempel
    • gjøre seg til fant for lite
  3. utdatert og nedsettende betegnelse for tater (1)

Faste uttrykk

  • fattig fant
    fattig person
  • raka fant
    helt uten penger;
    helt blakk
    • han er student og raka fant;
    • fotballklubben er raka fant
  • spare seg til fant
    spare på en slik måte at en ikke har råd til noe
Artikkelside

Nynorskordboka 140 oppslagsord

fyr 1

substantiv hankjønn

Opphav

truleg forkorting av lågtysk firburs ‘handverkssvein utan arbeid’

Tyding og bruk

mann, kar
Døme
  • ein flink fyr;
  • du er meg ein fin fyr;
  • ein ekkel fyr;
  • å, den fyren!
Artikkelside

fyr 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fýrr, frå lågtysk, same opphav som tysk Feuer; jamfør engelsk fire

Tyding og bruk

  1. Døme
    • setje fyr på;
    • det tok fyr i papiret;
    • har du fyr?
  2. Døme
    • gå i fyren
  3. Døme
    • fyren er i ustand

Faste uttrykk

  • gje fyr
    fyre av skotvåpen
  • i fyr og flamme
    1. i full fyr;
      overtend
      • huset var i fyr og flamme
    2. sterkt oppglødd
      • dei vart i fyr og flamme over ideen
  • ta fyr
    byrje å brenne
Artikkelside

fyr 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som fyr (2

Tyding og bruk

anlegg til å sende ut lys til rettleiing for trafikk, særleg til sjøs
Døme
  • Lista fyr;
  • byggje molo ut til fyret
Artikkelside

fyre

fyra

verb

Opphav

frå lågtysk; av fyr (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fyre i omnen
  2. varme opp
    Døme
    • fyre med ved;
    • fyre med straum;
    • no må vi byrje å fyre

Faste uttrykk

  • fyre av
    skyte (1)
    • han fyrte av eit skot
  • fyre for kråkene
    sleppe ut varmen
  • fyre laus
    2. stille mange spørsmål eller kritisere
  • fyre opp
    1. tenne (1, 1)
      • fyre opp i peisen
    2. få til å bli meir livleg eller oppglødd;
      inspirere (1), stimulere
      • fyre opp stemninga;
      • dei fyrte opp kvarandre
Artikkelside

lys 2, ljos 2

adjektiv

Opphav

av dansk lys, norrønt ljóss; jamfør lys (1

Tyding og bruk

  1. som sender ut lys;
  2. som er fylt av lys;
    opplyst, klar;
    motsett mørk
    Døme
    • lyse sommarnetter;
    • den lysaste årstida;
    • midt på lyse dagen;
    • det er lyst ute;
    • rommet er lyst og triveleg
  3. om farge: som nærmar seg kvit;
    Døme
    • lyse klede;
    • lys saus;
    • vere lys i huda;
    • ha lyst hår;
    • eg vil ha ein lysare farge
    • brukt som adverb:
      • ein vin med lys gul farge
  4. om lyd: som ligg høgt på toneskalaen
    Døme
    • snakke med lys røyst;
    • ho har ein lys sopran
  5. glad, lykkeleg;
    Døme
    • ha eit lyst sinn;
    • han hadde eit lyst humør;
    • ha gode og lyse minne;
    • dei hadde lyse framtidsutsikter
    • brukt som adverb:
      • sjå lyst på framtida;
      • no ser det ikkje lyst ut
  6. skarp (2, 7), klartenkt
    Døme
    • ha eit lyst hovud;
    • få ein lys idé;
    • ha sine lyse stunder

Faste uttrykk

  • i lys loge
    i flammer;
    i full fyr
    • huset stod i lys loge
Artikkelside

tåkelur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

apparat (på skip eller fyr) som lagar høg lyd for å varsle trafikk til sjøs i tåke;
Artikkelside

tusk 2

substantiv hankjønn

Opphav

av tuske (3

Tyding og bruk

Døme
  • ein liten tusk av ein fyr;
  • ein tusk til å arbeide
Artikkelside

fin

adjektiv

Opphav

seint norrønt fínn ‘blank, glatt’; opphavleg av latin finis med tyding ‘avslutta, fullført’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fin mat;
    • fin ordning;
    • fine opplevingar;
    • fine forhold;
    • ha det fint;
    • fint vêr;
    • det er fint å kjenne seg trygg;
    • fine ord og gode intensjonar;
    • eg er i finare form no
    • brukt som adverb
      • greie seg fint
  2. som det er lett å like;
    behageleg, pen
    Døme
    • fin jente;
    • fine fargar;
    • fint utsyn;
    • ein fin dag;
    • ta på seg dei finaste kleda sine
  3. Døme
    • vere av fin familie
    • brukt som substantiv
      • skal du mengje deg med dei fine?
    • brukt som adverb
      • snakke fint
  4. Døme
    • eit tvers igjennom fint menneske;
    • ha eit fint sinn
  5. varsam, taktfull
    Døme
    • på ein fin måte
    • brukt som adverb
      • fare fint med sølvtøyet
  6. brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
    Døme
    • det var ei fin historie;
    • du er meg ein fin fyr!
  7. tynn, spe
    Døme
    • fin tråd;
    • fin røyst
  8. glatt, mjuk
    Døme
    • fin silke
  9. småkorna, findelt
    Døme
    • fin sand;
    • fint regn;
    • fint mjøl
    • brukt som adverb
      • hakke noko fint
  10. kjensleg, nøyaktig
    Døme
    • ha fin høyrsel;
    • fine nyansar;
    • det er fint handarbeid å lage sylgjer
    • brukt som adverb
      • fint gradert
  11. Døme
    • fint gull
  12. brukt som forsterkande adverb: heilt, pent
    Døme
    • ho blir fint nøydd til å kome heim

Faste uttrykk

  • fin i farten
    rusa
    • han er alt temmeleg fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitje fint i det
    vere ille ute
Artikkelside

vandsam

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • ein vandsam fyr
Artikkelside

sleim

adjektiv

Opphav

truleg fornorsking av III slem

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein sleim fyr
  2. Døme
    • ein sleim stein å få bort
  3. lettnæm
Artikkelside