Avansert søk

52 treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

forstyrre

verb

Opphav

fra lavtysk ‘røre opp i noe’, av for- (2; etterleddet beslektet med styr (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • kan jeg få forstyrre deg litt?
    • hysj, ikke forstyrr meg!
  2. bringe uorden i;
    Eksempel
    • forstyrre balansen;
    • gripe forstyrrende inn i samtalen
    • brukt som adjektiv
      • et forstyrrende element

uvegerlig

adverb

Opphav

etter tysk unweigerlich, av vegre, opprinnelig ‘som en ikke kan vegre seg mot’

Betydning og bruk

som en klar og nødvendig følge;
Eksempel
  • kvaliteten vil uvegerlig synke når alle får mer å gjøre;
  • utryddelse av visse dyrearter vil uvegerlig forstyrre balansen i naturen

uroe

verb

Betydning og bruk

  1. avbryte fred og stillhet for;
    Eksempel
    • uroe en som sover
  2. få til å føle angst og uro;
    Eksempel
    • uroe seg for framtiden;
    • du trenger ikke uroe deg over meg;
    • episoden uroet henne

uroing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å forstyrre eller få til å føle uro
Eksempel
  • utbyggingen kan føre til uroing av dyrelivet

lei 4

adjektiv

Opphav

norrønt leiðr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en lei historie;
    • det er leit å forstyrre henne;
    • det er leit å måtte si dette
  2. Eksempel
    • en lei sykdom;
    • være lei til å overdrive;
    • være lei mot noen
  3. som kjenner kjedsomhet eller ulyst;
    Eksempel
    • være lei av noe;
    • være lut lei alt sammen;
    • gå lei av
  4. som er trist (1) til sinns;
    Eksempel
    • være lei seg
  5. om forhold: beklagelig, synd
    Eksempel
    • det var leit at han ikke kunne komme

Faste uttrykk

  • se seg lei på
    få nok av
  • si seg lei for
    si at en er lei seg for eller angrer på noe
  • være lei for
    gjøre en vondt
    • jeg er lei for det;
    • jeg er lei for usikkerheten dette skaper

stillerom

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

rom som er skjermet mot støy utenfra, og der en kan være uforstyrret eller ha samtaler uten å forstyrre andre
Eksempel
  • jeg må ta noen telefoner fra stillerommet;
  • stillerommet på skolen blir mye brukt av elever som trenger skjerming

tore 2, tørre 2

verb

Opphav

norrønt þora

Betydning og bruk

  1. ha mot til;
    Eksempel
    • jeg tør ikke tenke på hva som kunne ha hendt;
    • hun torde ikke å svare;
    • bare gjør det om du tør;
    • de torde ikke forstyrre henne;
    • vi må tore å ta opp vanskelige saker;
    • hva gjør dere her, om jeg tør spørre?
  2. være mulig, sannsynlig eller rimelig;
    kunne (4) kanskje
    Eksempel
    • det torde være flere som kommer;
    • jeg tør minne på at alle må registrere seg før de kommer;
    • dette tør være det viktigste

skiple

verb

Opphav

jamfør norrønt skjaplast, skjǫplast ‘skiples’

Betydning og bruk

  1. bringe i ulage
    Eksempel
    • ro og orden ble skiplet;
    • han skiplet hele systemet
  2. forstyrre;
    uroe, avbryte
    Eksempel
    • skiple noen i arbeidet

prosessuell straff

Betydning og bruk

straff for å forstyrre rettsforhandlinger, eller for prosessfullmektig som forsømmer seg under rettergangen eller anlegger grunnløse søksmål;

prosessuell

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder rettergangen eller en rettssak

Faste uttrykk

  • prosessuell straff
    straff for å forstyrre rettsforhandlinger, eller for prosessfullmektig som forsømmer seg under rettergangen eller anlegger grunnløse søksmål;
    rettergangsbot

Nynorskordboka 25 oppslagsord

forstyrre

forstyrra

verb

Opphav

frå lågtysk ‘røre opp i noko’, av for- (2; etterleddet samanheng med styr (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • forstyrre ein i middagskvila;
    • hysj, ikkje forstyrr meg!
  2. bringe uorden i;
    Døme
    • forstyrre balansen
    • brukt som adjektiv
      • eit forstyrrande element

useriøs

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje kan takast alvorleg;
    Døme
    • forslaget er heilt useriøst;
    • forstyrre undervisninga med useriøse kommentarar
  2. som er lite skikkeleg eller påliteleg;
    Døme
    • bransjen er prega av mange useriøse aktørar;
    • bli råka av ein useriøs arbeidsgjevar

uroing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å forstyrre eller få til å kjenne uro
Døme
  • motverke uroing av dyrelivet

uroe

uroa

verb

Tyding og bruk

  1. skiple freden og roa for;
    Døme
    • uroe nokon i middagskvila;
    • uroe ikkje vognføraren!
    • orsak at eg uroar
  2. gjere uroleg og ottefull;
    Døme
    • uroe seg for framtida;
    • striden uroar meg;
    • de treng ikkje uroe dykk over dette

la 3, late 3

lata

verb
kløyvd infinitiv: lata

Opphav

same opphav som late (1

Tyding og bruk

  1. gje lov eller høve til å;
    tillate å;
    ikkje hindre eller setje seg imot
    Døme
    • vi får la henne gjere det;
    • vi lèt dei sleppe fri;
    • dei lét henne kome;
    • vi har late dei drive på med sitt;
    • du må la meg tenkje meg om
  2. syte for at noko blir gjort;
    få til å
    Døme
    • dei lét advokaten setje opp eit testament
  3. brukt i imperativ for å kommandere eller oppmode til
    Døme
    • la dette bli mellom oss!
    • la meg vere i fred!
    • la oss gå!

Faste uttrykk

  • ikkje la seg merke med
    ikkje vise reaksjon
  • la bli
    ikkje gjere
    • kan du la bli å forstyrre meg!
  • la det skure
    ikkje gripe inn når noko går gale
  • la det stå til
    ha von om at noko skjer på beste måte
  • la gå at
    det får så vere at (noko er slik)
  • la gå!
    1. om bord i båt: kast!
      • la ankeret gå!
    2. ok, det får bli slik!
  • la høyre frå seg
    seie ifrå, gje beskjed;
    gje lyd frå seg
    • ho har ikkje late høyre frå seg på ei stund
  • la seg ...
    gje tillating eller moglegheit til å
    • la seg intervjue;
    • ho lét seg ikkje skremme;
    • dei lot seg ikkje lure;
    • han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
  • la vente på seg
    kome seint
    • snøen lèt vente på seg
  • la vere
    ikkje bry seg om;
    halde seg unna;
    avstå frå
    • eg klarer ikkje å la vere;
    • dei lét vere å reise

stillerom

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rom som er skjerma mot støy utanfrå, og der ein kan vere uforstyrra eller ha samtaler utan å forstyrre andre
Døme
  • dei sit i kontorlandskap, men har fleire stillerom der dei kan ha konfidensielle samtaler;
  • dei religiøse studentane ynskjer seg eit stillerom på universitetet

skiple

skipla

verb

Tyding og bruk

  1. flytte, rykkje eller rive av lage;
    Døme
    • skiple varene i hylla;
    • skiple rekkjefølgja
  2. forstyrre, avbryte
    Døme
    • skiple nokon i arbeidet

prosessuell

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld ein rettargang eller ei rettssak

Faste uttrykk

  • prosessuell straff
    straff for å forstyrre rettsforhandlingar, eller for prosessfullmektig som forsømer seg under rettargangen eller reiser graunnlause søksmål;
    rettargangsbot

bry 2

verb

Opphav

av lågtysk brüden ‘plage, erte’, opphavleg ‘drive utukt med’; samanheng med brur

Tyding og bruk

forstyrre, uroe;
jamfør brydd
Døme
  • kan eg bry deg litt?
  • er dette noko å bry hjernen med?
  • vere brydd med noko

Faste uttrykk

  • bry seg
    1. blande seg inn i utrengsmål
      • ikkje bry deg!
    2. vise omsorg;
      gripe inn
      • det nyttar å bry seg;
      • folk kan døy på gata utan at folk bryr seg;
      • godt å sjå at folk bryr seg
  • bry seg med
    vise interesse for;
    umake seg med
    • ho har det for travelt til å bry seg med dette
  • bry seg om
    1. vere interessert i
      • ingen brydde seg om dette
    2. vere glad i
      • dei bryr seg om kvarandre
    3. ta omsyn til
      • det er ikkje noko å bry seg om

uforstyrreleg

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje lèt seg forstyrre;
upåverkeleg
Døme
  • ta alt med uforstyrreleg ro