Avansert søk

165 treff

Bokmålsordboka 114 oppslagsord

forsiktig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘forutseende’

Betydning og bruk

  1. som blir utført rolig, stille og med lite utslag;
    Eksempel
    • forsiktig nå!
    • et forsiktig smil;
    • forsiktige bevegelser
  2. brukt som adverb: med rolige bevegelser
    Eksempel
    • lukk døra forsiktig!
    • liste seg forsiktig over gulvet;
    • gå forsiktig til verks;
    • trå forsiktig på isen
  3. Eksempel
    • være forsiktig med alkohol

varlig

adjektiv

Opphav

norrønt varligr

Betydning og bruk

forsiktig, varsom
Eksempel
  • med varlig hånd
  • brukt som adverb:
    • trå varlig;
    • fare varlig fram

uforsiktig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er forsiktig;
Eksempel
  • være uforsiktig med hva en sier
  • brukt som adverb:
    • uforsiktig

subtil

adjektiv

Opphav

fra latin, opprinnelig ‘fint vevd’

Betydning og bruk

  1. som framstår på en dempet eller utydelig måte;
    Eksempel
    • subtile symptomer kan være en indikasjon på smitte;
    • de hadde sansen for subtil humor;
    • subtil rasisme kan være vanskelig å avdekke;
    • det handler om subtile forskjeller som ikke er så enkle å få øye på
  2. svært utviklet, detaljert eller avansert;
    Eksempel
    • en subtil teori bidrog til å løse mysteriet;
    • maleriet var preget av subtile detaljer

behandle som et råttent egg

Betydning og bruk

behandle svært forsiktig (for å unngå problemer);
Eksempel
  • han måtte behandles som et råttent egg og ble aldri fornøyd

råtten

adjektiv

Opphav

norrønt rotinn; beslektet med råte

Betydning og bruk

  1. som holder på å gå i oppløsning;
    morken
    Eksempel
    • råttent kjøtt;
    • råtne egg;
    • båten var pill råtten
  2. som lett smuldrer
    Eksempel
    • råttent fjell
    • brukt som adverb:
      • mildværet gjorde isen råtten
  3. uten stor kraft;
    lat, doven, kraftløs
    Eksempel
    • en blir helt råtten av å sitte så mye stille
  4. moralsk fordervet;
    korrupt
    Eksempel
    • et råttent system
    • brukt som adverb:
      • å gjøre noe slikt var virkelig råttent gjort

Faste uttrykk

  • behandle som et råttent egg
    behandle svært forsiktig (for å unngå problemer)
    • han måtte behandles som et råttent egg og ble aldri fornøyd

diskré, diskre, diskret 1

adjektiv

Uttale

diskreˊ

Opphav

gjennom fransk discret, fra latin discernere ‘atskille, skille mellom’; jamfør diskret (2

Betydning og bruk

  1. som vet å holde på en hemmelighet;
    Eksempel
    • et diskré vink;
    • hun var diskré og stilte ikke flere spørsmål
    • brukt som adverb
      • holde seg diskré i bakgrunnen
  2. dempet, moderat
    Eksempel
    • en diskré parfyme;
    • diskré farger;
    • diskré belysning

stille seg

Betydning og bruk

gå forsiktig;
liste seg;
stiltre seg;
Se: stille
Eksempel
  • de stiller seg fram;
  • hun klarte å stille seg innpå ham

stille 4

verb

Opphav

norrønt stilla

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • tablettene stilte de verste smertene
  2. Eksempel
    • det ble sagt at hun kunne stille blod

Faste uttrykk

  • stille seg
    gå forsiktig;
    liste seg;
    stiltre seg
    • de stiller seg fram;
    • hun klarte å stille seg innpå ham

utkjørsel

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. sted der en kjører ut fra hus, plass, port eller lignende
    Eksempel
    • stenge utkjørselen;
    • få ny og trafikksikker utkjørsel
  2. utvidelse av veibanen der en kan kjøre ut
    Eksempel
    • bilen hang delvis utfor en utkjørsel ved tunnelen
  3. det å kjøre ut;
    Eksempel
    • vær forsiktig under utkjørselen!
    • trykking, pakking og utkjørsel av aviser

Nynorskordboka 51 oppslagsord

forsiktig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk ‘framsynt’

Tyding og bruk

  1. som blir gjort roleg, still og med lite utslag;
    Døme
    • ver forsiktig med glasa!
    • eit forsiktig smil;
    • ein forsiktig kritikk
  2. brukt som adverb: med rolege rørsler
    Døme
    • lukk døra forsiktig!
    • gå forsiktig mot kvarandre;
    • gå forsiktig til verks;
    • trø forsiktig på isen
  3. Døme
    • vere forsiktig med alkohol

behandle som eit ròte egg

Tyding og bruk

behandle svært forsiktig (for å unngå problem);
Sjå: ròten
Døme
  • alle måtte gå på glør for henne og behandle henne som eit ròte egg

ròten, roten

adjektiv

Opphav

norrønt rotinn

Tyding og bruk

  1. som er i ferd med å gå i oppløysing;
    morken
    Døme
    • ròten fisk;
    • ròtne egg;
    • ein ròten stubbe
  2. som lett smuldrar eller går i oppløysing
    Døme
    • ròten snø;
    • ròte fjell
  3. utan stor kraft;
    lat, doven, kraftlaus
    Døme
    • ein ròten tråd;
    • hesten er ròten
  4. moralsk forderva;
    korrupt
    Døme
    • eit ròte samfunn

Faste uttrykk

  • behandle som eit ròte egg
    behandle svært forsiktig (for å unngå problem)
    • alle måtte gå på glør for henne og behandle henne som eit ròte egg

subtil

adjektiv

Opphav

frå latin, opphavleg ‘fint vove’

Tyding og bruk

  1. som framstår på ein dempa eller utydeleg måte;
    Døme
    • subtile symptom kan vere ein indikasjon på smitte;
    • dei hadde sansen for subtil humor;
    • subtil rasisme kan vere vanskeleg å avdekkje;
    • det handlar om subtile skilnader som ikkje er så enkle å få auge på
  2. svært utvikla, detaljert eller avansert;
    Døme
    • ein subtil teori bidrog til å løyse mysteriet;
    • måleriet var prega av subtile detaljar

mild

adjektiv

Opphav

norrønt mildr

Tyding og bruk

  1. som ikkje er skarp eller sterk i smak, lukt eller oppleving;
    behageleg;
    Døme
    • suppa er mild og rund i smaken;
    • ei såpe med mild lukt;
    • eit mildt vaskemiddel;
    • eit mildt lys
  2. med moderat kraft eller intensitet;
    Døme
    • symptoma var milde;
    • tablettane gjev berre milde biverknader
    • brukt som adverb
      • dette var overraskande, for å seie det mildt;
      • du ser mildt sagt trøytt ut
  3. godlynt, venleg, varsam
    Døme
    • vere mild i blikket;
    • han snakka med mild stemme
  4. skånsam, overberande, ikkje streng
    Døme
    • ein mild dom;
    • ho styrte med mild, men bestemt hand
  5. om vêr, klima: som ikkje er kaldt, men heller ikkje særleg varmt
    Døme
    • mildt vêr;
    • ein mild vind
  6. brukt i utrop
    Døme
    • du milde himmel!
    • milde moses!
    • milde måne!
  7. gjevmild, rundhanda, raus (2, 1)
    Døme
    • donasjon frå ei mild stifting

Faste uttrykk

  • milde gåver
    rause gåver (til velgjerdsføremål)
    • vere avhengig av milde gåver frå private

kunne 2

kunna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt kunna

Tyding og bruk

  1. ha lært;
    kjenne;
    vere inne i
    Døme
    • ho kan sykle;
    • eg kan snakke flytande walisisk;
    • kan du vegen til sentrum?
    • han kan sine ting!
  2. vere i stand til;
    greie
    Døme
    • meieriet kan lage ti tonn ost i veka;
    • dei gjer så godt dei kan;
    • korleis kunne ho greie det?
    • eg kan ikkje fordra fiskebollar;
    • han kan når han vil;
    • vi kunne ikkje løfte sofaen
  3. ha eller vere høve til
    Døme
    • boka kan kjøpast i bokhandelen;
    • dei kan ikkje reise på ferie i år;
    • vi kan ikkje snu no
  4. vere mogleg eller sannsynleg;
    vere tenkjeleg
    Døme
    • bussen kan kome kvart augeblikk;
    • kven veit kva som kan skje?
    • ho kan vel vere rundt førti år?
    • vi kunne vore i Hellas no;
    • eg kunne hylt av glede;
    • det kan godt vere;
    • det kan du ha rett i;
    • nei, det kan vere det same
  5. ha krav på;
    ha rett til;
    ha lov til
    Døme
    • vi må kunne vente eit klart svar;
    • ingen kan oppføre seg slik;
    • du kan ikkje nekte meg å gjere dette;
    • de kan kome inn no
  6. gå med på;
    vere klar til
    Døme
    • eg kan ta oppvasken
  7. brukt for å uttrykkje høflegheit eller oppmoding;
    vere ynskeleg
    Døme
    • kan du hjelpe til?
    • kunne du rydda rommet ditt?
    • dette huset kan trenge ei oppussing
  8. brukt for å gjere ei utsegn forsiktig eller usikker
    Døme
    • eg kunne ha god lyst til å prøve;
    • det kunne likne henne å gjere dette;
    • det kan vere eit par timar sidan ho gjekk
  9. ha årsak eller grunn til
    Døme
    • du kan vere nøgd med dette arbeidet;
    • vi kan vere glade det gjekk så bra som det gjekk;
    • det kan du banne på;
    • du kan lite på han;
    • du kan skjøne at alt skal gå bra

Faste uttrykk

  • ikkje kunne for
    ikkje ha skuld i;
    ikkje vere årsak til
    • dei kunne ikkje for at ferien vart avlyst;
    • eg kan ikkje for at hunden åt leksene
  • ikkje kunne med
    ikkje forstå seg på;
    ikkje vere van med
    • eg kan ikkje med sånne appar

trø varsamt

Tyding og bruk

Sjå: trø
  1. gå forsiktig
    Døme
    • trø varsamt i den bratte trappa
  2. vere forsiktig med kva ein seier eller gjer
    Døme
    • ein må trø varsamt i spørsmålet om abort

trø 3, trå

verb

Opphav

norrønt troða; jamfør tre (3 og trå (4

Tyding og bruk

  1. setje foten på;
    Døme
    • han trør inn på golvet;
    • eg greier ikkje å trø på foten;
    • trø ikkje i graset!
    • stå og trø
  2. flytte seg til fots;
    Døme
    • trø rundt i byen;
    • dei trødde over brua
  3. trykkje ned med foten
    Døme
    • ho trør spaden ned i jorda;
    • trø inn pedalen

Faste uttrykk

  • gå og trø
    drive rundt utan formål;
    ikkje ha noko nyttig å drive med
    • gå og trø heile dagen;
    • ho gjer ikkje anna enn å gå og trø heime
  • trø dansen
  • trø feil
    • setje ned foten slik at ein ramlar eller skar seg
      • trø feil i trappa
    • gjere noko gale
      • i slike saker er det lett å trø feil
  • trø til
    setje inn alle krefter;
    hjelpe til
    • trø til i hjelpearbeidet;
    • skulen treng at både foreldre og lærarar trør til
  • trø varsamt
    • gå forsiktig
      • trø varsamt i den bratte trappa
    • vere forsiktig med kva ein seier eller gjer
      • ein må trø varsamt i spørsmålet om abort
  • trø vatnet
    • røre beina slik at ein held seg flytande i vatn
    • halde situasjonen ved like utan moglegheit for framgang
      • dei er nøydde til å trø vatnet så lenge

q-tips, q-tip

substantiv hankjønn

Opphav

varemerke; etter engelsk quality og tip

Tyding og bruk

tynn pinne med bomull i begge endane til å reinse noko med;
Døme
  • ver forsiktig med å putte q-tips i øyra;
  • q-tipsane stod i skapet

følehorn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

leddelt utvekst med sanseorgan på hovudet hos leddyr;
Døme
  • eit stort grønt insekt med lange følehorn

Faste uttrykk

  • ha følehorna ute
    undersøkje moglegheita for noko på ein forsiktig og lur måte
  • trekkje følehorna til seg
    trekkje seg forsiktig tilbake