Nynorskordboka
subtil
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| subtil | subtilt | subtile | subtile |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| subtilare | subtilast | subtilaste |
Opphav
frå latin, opphavleg ‘fint vove’Tyding og bruk
- som framstår på ein dempa eller utydeleg måte;
Døme
- subtile symptom kan vere ein indikasjon på smitte;
- dei hadde sansen for subtil humor;
- subtil rasisme kan vere vanskeleg å avdekkje;
- det handlar om subtile skilnader som ikkje er så enkle å få auge på
- svært utvikla, detaljert eller avansert;
Døme
- ein subtil teori bidrog til å løyse mysteriet;
- måleriet var prega av subtile detaljar