Avansert søk

75 treff

Bokmålsordboka 40 oppslagsord

flamme 2

verb

Betydning og bruk

  1. brenne med lysende flamme (1, 1);
    Eksempel
    • bålet flammer
  2. lyse opp (med røde og gule farger)
    Eksempel
    • nordlyset flammet over himmelen;
    • skogen flammer av heftige høstfarger
  3. vise tegn på sterk affekt;
    jamfør flammende
    Eksempel
    • øynene flammet av sinne
  4. flette (bånd) i mange farger

Faste uttrykk

  • flamme opp
    1. begynne å brenne kraftig igjen
      • bålet flammer opp;
      • skogbranner flammet opp rundt byen
    2. ta til med ny styrke;
      brått og kraftig komme til syne
      • borgerkrigen flammet opp;
      • diskusjonen flammet opp igjen;
      • lidenskapen flammet opp
    3. brått vise tegn på sterk affekt
      • blikket flammet opp

flamme 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin flamma

Betydning og bruk

  1. tunge av ild fra noe som brenner;
    Eksempel
    • stearinlysets flamme;
    • flammene slo ut av vinduet
  2. noe som ligner på en flamme (1, 1)
    Eksempel
    • flammer i huden
  3. sterk lidenskapelig følelse
    Eksempel
    • hun tente en flamme i meg
  4. person som en er forelsket i;
    Eksempel
    • hennes siste flamme

Faste uttrykk

  • gå opp i flammer
    brenne opp
    • hele bydelen gikk opp i flammer
  • i fyr og flamme
    1. i full fyr;
      overtent
      • bilen stod i fyr og flamme
    2. sterkt oppglødd
      • de var i fyr og flamme over seieren
  • stå i flammer
    stå i brann;
    brenne
    • huset stod i flammer

ulme

verb

Opphav

samme opprinnelse som norrønt ylr ‘varmedis’; beslektet med olm og øl (1

Betydning og bruk

  1. brenne svakt (uten flamme);
    Eksempel
    • det ulmer i glørne
  2. i overført betydning: nage, gnage (3);
    Eksempel
    • misnøyen hadde lenge ligget og ulmet
    • brukt som adjektiv:
      • føle en ulmende uro

flamboyant

adjektiv

Uttale

flambåjan´t

Opphav

fra fransk, av flamboyer ‘flamme, blusse’

Betydning og bruk

med prangende utseende;
Eksempel
  • ikle seg et flamboyant antrekk;
  • popstjernen er kjent for sin flamboyante stil

veke, veike

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

tråd eller strimmel av vevd garn som suger opp brennstoff i stearinlys eller lignende og brenner med klar flamme

stikkflamme

substantiv hankjønn

Opphav

av stikke (2

Betydning og bruk

flamme som presses ut gjennom en trang åpning

kaldrøyke, kaldrøke

verb

Betydning og bruk

røyke fisk eller kjøtt med svak varme uten flamme;
jamfør varmrøyke
Eksempel
  • makrellen var kaldrøykt

i fyr og flamme

Betydning og bruk

Se: flamme, fyr
  1. i full fyr;
    Eksempel
    • bilen stod i fyr og flamme
  2. sterkt oppglødd
    Eksempel
    • de var i fyr og flamme over seieren

lue opp

Betydning og bruk

Se: lue
  1. begynne å brenne med kraftig flamme;
  2. komme voldsomt til uttrykk;
    Eksempel
    • opprøret luet opp

flamme opp

Betydning og bruk

Se: flamme
  1. begynne å brenne kraftig igjen
    Eksempel
    • bålet flammer opp;
    • skogbranner flammet opp rundt byen
  2. ta til med ny styrke;
    brått og kraftig komme til syne
    Eksempel
    • borgerkrigen flammet opp;
    • diskusjonen flammet opp igjen;
    • lidenskapen flammet opp
  3. brått vise tegn på sterk affekt
    Eksempel
    • blikket flammet opp

Nynorskordboka 35 oppslagsord

flamme 2

flamma

verb

Tyding og bruk

  1. brenne med lysande flamme (1, 1);
    Døme
    • bålet flamma
  2. lyse opp (med raude og gule fargar)
    Døme
    • sola flammar over øya
  3. syne teikn på sterk affekt;
    jamfør flammande
    Døme
    • auga flamma av raseri
  4. flette (band) i mange fargar

Faste uttrykk

  • flamme opp
    1. ta til å brenne kraftig igjen
      • brannen flammar opp;
      • bålet flamma opp att
    2. ta til med ny styrke;
      brått og kraftig kome til syne
      • sinne og hat flamma opp;
      • krigen flamma opp att;
      • det flamma opp ein ilter debatt i partiet
    3. brått syne teikn på sterk affekt
      • auga flamma opp

flamme 1

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin flamma

Tyding og bruk

  1. tunge av eld frå noko som brenn;
    Døme
    • tenne ei flamme;
    • brenne med flamme
  2. noko som liknar på ei flamme (1, 1)
    Døme
    • flammer i huda
  3. sterk hugrørsle, eldhug
    Døme
    • predikanten tende ei flamme i dei unge
  4. person som ein er forelska i;
    Døme
    • den siste flamma hans

Faste uttrykk

  • gå opp i flammer
    brenne opp
    • heile kvartalet gjekk opp i flammer
  • i fyr og flamme
    1. i full fyr;
      overtend
      • huset var i fyr og flamme
    2. sterkt oppglødd
      • dei vart i fyr og flamme over ideen
  • stå i flammer
    stå i brann;
    brenne
    • huset stod i flammer

fyr 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fýrr, frå lågtysk, same opphav som tysk Feuer; jamfør engelsk fire

Tyding og bruk

  1. Døme
    • setje fyr på;
    • det tok fyr i papiret;
    • har du fyr?
  2. Døme
    • gå i fyren
  3. Døme
    • fyren er i ustand

Faste uttrykk

  • gje fyr
    fyre av skotvåpen
  • i fyr og flamme
    1. i full fyr;
      overtend
      • huset var i fyr og flamme
    2. sterkt oppglødd
      • dei vart i fyr og flamme over ideen
  • ta fyr
    byrje å brenne

eld

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt eldr

Tyding og bruk

  1. flamme (1, 1) frå noko som brenn ved høg temperatur;
    Døme
    • setje eld på huset;
    • sprute eld
  2. haug av ved, kvister og anna som skal brennast eller brenn;
    Døme
    • gjere opp eld;
    • sitje rundt elden
  3. avfyring av skytevåpen;
    skyting
    Døme
    • opne eld
  4. sterk glans, glød
    Døme
    • ha eld i auga
      • som etterledd i ord som
      • moreld
  5. Døme
    • kjærleikens eld

Faste uttrykk

  • bli herre over elden
    få kontroll over brann
    • brannmannskapa er no herre over elden
  • frå oska til elden
    frå vondt til verre
    • det var som å gå frå oska til elden
  • gå gjennom eld og vatn
    gjere alt for å hjelpe
    • dei er klare til å gå gjennom eld og vatn for ungane sine
  • i elden
    1. i kamp;
      midt i striden
      • soldatane måtte i elden
    2. (stå for tur til å) vere med i hard prøve eller konkurranse
      • bandet skal snart i elden
  • ingen røyk utan eld
    det ligg alltid noko under, til dømes at det er ei viss sanning i eit laust rykte
  • kome under dobbel eld
    1. bli skoten på eller overfallen frå to kantar
    2. i overført tyding: bli angripen eller få kritikk frå to kantar
  • leike med elden
    å oppføre seg slik at det kan bli farleg eller få uheldige konsekvensar
    • dei visste at dei leikte med elden
  • opne eld
    begynne å skyte
  • puste til elden
    prøve å få strid eller usemje til å blusse opp
    • dei let medarbeidarane puste til elden i konflikten
  • som eld i tørt gras
    svært fort
    • rykta spreidde seg som eld i tørt gras
  • som eld og vatn
    heilt ulike
    • dei er som eld og vatn

brenne 1

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna

Tyding og bruk

  1. vere i brann;
    stå i loge;
    Døme
    • låven brenn;
    • det brann hos grannen;
    • det vil ikkje brenne i omnen
  2. lyse som eld;
    skine sterkt
    Døme
    • himmelen brann i vest;
    • stjernene brenn på himmelen
  3. bli uttørka av for sterk varme;
    bli svidd
    Døme
    • graset brann og visna bort
  4. Døme
    • næringsemne som brenn i cellene
  5. vere eller kjennast heit
    Døme
    • føtene brann i skoa;
    • blodet brenn i årene
  6. Døme
    • halsen brann av tørste;
    • såret brann
  7. ha sterke kjensler for noko;
    vere intenst oppteken av noko;
    kjenne sterk trong eller lyst;
    Døme
    • brenne av lyst til å hjelpe;
    • brenne for ei sak;
    • ho brenn for miljøet;
    • han brenn etter å kome i gang

Faste uttrykk

  • brenne inne
    miste livet ved brann inne i ein bygning
    • heile buskapen brann inne
  • brenne inne med
    1. ikkje få selt noko ein vil bli av med
      • brenne inne med varene
    2. ikkje få seie noko ein vil ha fram
      • brenne inne med eit spørsmål
  • brenne ned
    1. brenne til det er oppbrukt
      • lyset brann ned
    2. bli heilt øydelagd i brann
      • huset brann ned til grunnen
  • brenne opp
    brenne til det ikkje er noko att
    • bålet har brunne opp;
    • huset brann opp
  • brenne ut
    1. brenne til det ikkje er noko att
      • bålet har brunne ut;
      • bilen brann ut
    2. om sjukdom: slutte å vere aktiv
      • gikta har brunne ut

ulme

ulma

verb

Opphav

same opphav som norrønt ylr ‘varmedis’; samanheng med olm og øl (1

Tyding og bruk

  1. brenne svakt (utan flamme);
    Døme
    • det ulmar i glørne
  2. i overført tyding: nage, gnage (3);
    Døme
    • det ulmar i folket;
    • misnøya ulmar under overflata
    • brukt som adjektiv:
      • kjenne ei ulmande uro
  3. vere mørk i vêret
    Døme
    • det ulmar opp til regn

flamboyant

adjektiv

Uttale

flambåjan´t

Opphav

frå fransk, av flamboyer ‘flamme, blusse’

Tyding og bruk

med prangande utsjånad;
Døme
  • hertuginna er kjend for å ha ein flamboyant stil;
  • ha ei flamboyant framtoning

veik 1, veike 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

tråd eller strimmel av tvinna eller vove garn som syg opp brennstoff i stearinlys eller liknande og brenn med klar flamme

loge 3

loga

verb
kløyvd infinitiv: loga

Opphav

av loge (2

Tyding og bruk

  1. brenne med flamme;
    Døme
    • det logar i omnen
  2. i overført tyding: skine, glø, brenne
    Døme
    • auga loga;
    • hatet logar
    • brukt som adjektiv
      • logande auge;
      • ein logande appell;
      • logande hat

Faste uttrykk

loge 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt logi; samanheng med lys (1

Tyding og bruk

Døme
  • lyset brenn med klar loge;
  • logane slo høgt til vêrs

Faste uttrykk

  • i lys loge
    i flammer;
    i full fyr
    • huset stod i lys loge