Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
416 treff

Bokmålsordboka 227 oppslagsord

familie

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin familia ‘familie, husholdning’

Betydning og bruk

  1. gruppe som består av foreldre og barn og ofte utgjør en husstand
    Eksempel
    • en familie på fem;
    • familien Andersen;
    • jeg ønsker meg en stor familie
  2. personer som er knyttet sammen gjennom slektskap eller ekteskap
    Eksempel
    • være av god familie;
    • jeg er i familie med henne;
    • bare den nærmeste familie ble bedt i bryllupet
  3. i botanikk eller i zoologi: gruppe av flere slekter;
    undergruppe av en orden (4)
  4. etterkommere etter ett avlsdyr
  5. i overført betydning: gruppe av ting eller fenomener som hører sammen
    Eksempel
    • i dag er psykiateren et aktet medlem av den medisinske familie;
    • en ny familie av datamaskiner ble introdusert på messen

Faste uttrykk

  • stifte familie
    etablere seg i eget hjem med partner og få barn
Artikkelside

orden

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin ordo

Betydning og bruk

  1. rekkefølge, plassering
    Eksempel
    • navnene står i alfabetisk orden
  2. regelbundet tilstand;
    system
    Eksempel
    • ha god orden i sakene sine;
    • etter naturens orden dør de gamle før de unge
  3. Eksempel
    • opprettholde ro og orden
  4. i biologi: systematisk gruppe av organismer, underordnet klasse (1, 2) og overordnet familie (3)
    Eksempel
    • en orden omfatter vanligvis flere familier
  5. sammenslutning som følger bestemte regler
  6. utmerkelsestegn, dekorasjon
    Eksempel
    • St. Olavs orden

Faste uttrykk

  • for ordens skyld
    for at noe skal gå riktig for seg
    • for ordens skyld skal vi komme med noen opplysninger
  • gå i orden
    bli ordnet
    • saken gikk i orden
  • i orden
    • i stand
      • bilen er i orden igjen
    • greit, ok
      • det var helt i orden at vi fikk være til stede
  • i skjønneste orden
    helt upåklagelig
    • det meste er i skjønneste orden;
    • alt var i sin skjønneste orden;
    • alt ble holdt i den skjønneste orden
  • i tur og orden
    i rekkefølge;
    etter hverandre
    • problemene kom i tur og orden
  • sluttet orden
    bevegelser i en oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
    • bataljonen marsjerte i sluttet orden
  • spredt orden
    med større avstand til andre soldater
    • de rykker fram i spredt orden
Artikkelside

morkel

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk, beslektet med Möhre ‘gulrot’

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for hattsopper i flere slekter og familier
Eksempel
  • kamskjell med morkler

Faste uttrykk

  • ekte morkel
    sopp i slekta Morchella med blekbrun eller beige hatt
Artikkelside

krig

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk krich ‘strev’

Betydning og bruk

  1. stor konflikt med våpenkamper mellom to eller flere stater eller folkegrupper
    Eksempel
    • erklære krig;
    • dra i krigen;
    • det brøt ut krig mellom de to statene;
    • Frankrike lå i krig med England;
    • hele familier ble utslettet under krigen
  2. voldsom konflikt uten bruk av våpenmakt;
    Eksempel
    • naboene lå i full krig med hverandre
  3. sterk konkurranse;
    jamfør priskrig
  4. voldsom innsats mot noe uønsket;
    Eksempel
    • erklære krig mot sult og nød;
    • føre krig mot rotter og mus

Faste uttrykk

  • hellig krig
    krig som føres av religiøse grunner
    • oppfordre til hellig krig
  • kald krig
    spent og fiendtlig forhold mellom to eller flere stater, men uten bruk av våpen
  • krig på kniven
    hard og uforsonlig kamp
Artikkelside

etablert

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har en trygg og stabil posisjon;
    som er på plass og i funksjon;
    som har etablert seg
    Eksempel
    • etablerte skribenter;
    • en godt etablert bedrift;
    • etablerte familier
  2. allment godkjent
    Eksempel
    • etablerte sannheter;
    • etablert praksis;
    • den etablerte kanon
    • brukt som substantiv:
      • en politiker som representerer det etablerte;
      • opprør mot det etablerte

Faste uttrykk

  • det etablerte samfunnet
    det eksisterende samfunnet med dets lover, verdier, normer, fordommer og lignende;
    establishment
Artikkelside

best 2

adjektiv

Opphav

norrønt beztr; superlativ av bra og god

Betydning og bruk

  1. med størst ferdigheter, som duger til mest;
    Eksempel
    • den beste eleven;
    • banens beste spiller;
    • være best i verden;
    • bli kåret til beste skuespiller
    • brukt som substantiv:
      • gjøre sitt beste;
      • prestere på sitt beste
  2. mest formålstjenlig, gunstig;
    mest fordelaktig
    Eksempel
    • finne den beste løsningen;
    • det er best å ikke nevne det;
    • det som er best for alle;
    • denne frakken har sett sine beste dager
    • brukt som substantiv:
      • bare det beste er godt nok;
      • tenke på sitt eget beste
  3. som en rangerer høyest, finner mest behagelig, tilfredsstillende;
    som tiltaler sansene mest
    Eksempel
    • maten en liker best;
    • den beste vinen jeg har smakt;
    • det beste været på lenge;
    • min beste venn
    • brukt som substantiv:
      • av det beste jeg har sett;
      • prestere som de beste
  4. mest
    Eksempel
    • ha best tid om våren;
    • du har best plass i din bil
  5. som er mest i tråd med moralske prinsipper;
    Eksempel
    • hun er det beste mennesket jeg kjenner;
    • gjøre det som er best
    • brukt som substantiv:
      • alt skal en prøve, og velge det beste
  6. mest velgrunnet eller gyldig
    Eksempel
    • beste odelsrett har det eldste barnet;
    • beste prioritet
  7. Eksempel
    • være av byens beste familie;
    • det kan skje selv i de beste familier
  8. brukt som adverb: med størst kraft, mest intenst
    Eksempel
    • vi løp det beste vi kunne;
    • trives best i godt lag
  9. brukt som adverb: lettest, med minst vanske
    Eksempel
    • vite hvordan en best går fram;
    • det gjelder å leve best mulig

Faste uttrykk

  • best før
    om matvarer: av best kvalitet før
    • melka er best før 18.03.19
  • det beste en vet
    det en rangerer høyest (innenfor en kategori)
    • tørrfisk er det beste jeg vet;
    • å løpe fritt er noe av det beste hunden vet
  • det kan hende den beste
    ofte brukt trøstende:
    • motorstopp kan hende den beste;
    • slike uhell kan skje selv den beste
  • etter beste evne
    så godt en kan
    • forsøke etter beste evne å få til noe
  • i beste fall
    om alt går bra;
    med best tenkelige utfall
    • forskningen kan i beste fall gi bedre kunnskap om sykdommen;
    • en idé som i beste fall blir sett bort fra
  • i sin beste alder
    i den alderen en gjør mest eller best arbeid
    • de er nyutdannet og i sin beste alder
  • i sine beste år
    i den alderen da arbeidskraften er på topp
    • en gårdbruker i sine beste år
  • på sitt beste
    i toppform, i sin beste utgave
    • Beatles på sitt beste;
    • sommerferie på sitt beste
  • som best en kan
    så bra en klarer;
    etter beste evne
    • fordele samfunnets goder som best en kan
Artikkelside

underorden

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i biologi: systematisk gruppe av beslektede familier som er gruppert sammen under nivået orden (4)
Artikkelside

parakitt

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk parocchetto ‘liten prest’

Betydning og bruk

populærnavn på (særlig) langhalede papegøyer i flere familier
Artikkelside

storfamilie

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i etnologi: sammenslutning av flere familier med felles foreldre eller forfedre
  2. i senere tid: gruppe av voksne mennesker og eventuelle barn som bor sammen
Artikkelside

grupperabatt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rabatt (2 ved kjøp av flere billetter eller lignende samtidig
Eksempel
  • har dere grupperabatt?
  • familier kan få grupperabatt
Artikkelside

Nynorskordboka 189 oppslagsord

trengande

adjektiv

Opphav

av trenge (1

Tyding og bruk

som har behov for hjelp og støtte
Døme
  • utdeling av pakker til trengande familier
  • brukt som substantiv:
    • gje mat til trengande
Artikkelside

familie

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin familia ‘familie, hushald’

Tyding og bruk

  1. gruppe med foreldre og barn som ofte er ein husstand
    Døme
    • ein familie på fem;
    • familien Andersen;
    • til Liv og Knut Haug med familie;
    • ha stor familie
  2. personar som er knytte saman gjennom slektskap eller ekteskap
    Døme
    • vere av god familie;
    • eg er i familie med henne;
    • berre den nærmaste familien vart beden i bryllaupet
  3. i botanikk eller i zoologi: gruppe av fleire slekter;
    undergruppe av ein orden (4)
  4. etterkomarar etter eitt avlsdyr
  5. i overført tyding: gruppe av ting eller fenomen som høyrer saman
    Døme
    • i dag er psykiatrien eit akta medlem av den medisinske familien;
    • dei presenterte ein ny familie av mobilar

Faste uttrykk

  • stifte familie
    etablere seg i eigen heim med partnar og få barn
Artikkelside

vertsfamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

familie som har nokon (til dømes ein utvekslingsstudent) buande hos seg
Artikkelside

varslarfamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: familie i ordenen sporvefugler med arter som har kort, krokete nebb;
Laniidae
Artikkelside

sjølvefolk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

familie som eig eit hus eller ein gard;
Døme
  • sjølvefolket var ikkje heime
Artikkelside

selskapsdame

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. dame som er tilsett hos ein fornem, velståande person eller familie til hyggje og selskap (1)
  2. dame som er mykje med i selskapslivet
Artikkelside

møblert

adjektiv

Tyding og bruk

som har møblar
Døme
  • leige ein møblert hybel

Faste uttrykk

  • kome frå ein møblert heim
    kome frå ein velståande eller danna familie
Artikkelside

kunstnarblod

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i overført tyding: anlegg eller temperament (1) som ein kunstnar;
jamfør blod (2)

Faste uttrykk

  • ha kunstnarblod i årene
    • høyre til ein familie av kunstnarar
    • vere ein dyktig kunstnar
Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Tyding og bruk

  1. som tek mykje plass eller rom;
    diger, dryg, svær, motsett liten
    Døme
    • ei stor bygd;
    • store hus;
    • vekse seg stor og sterk;
    • vere stor for alderen;
    • ein stor flokk, familie
    • som uttrykk for redsle eller undring:
      • gjere store auge
    • brei
      • eit stort smil
    • god, varm
      • ha eit stort hjarte
    • i musikk:
      • den store oktaven – oktaven nedanfor den vesle oktaven
  2. som gjer mykje av seg;
    Døme
    • ei stor verksemd;
    • Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør;
    • tene store pengar;
    • ein stor del av folket;
    • stor skilnad;
    • gjere stor skade;
    • i stor målestokk;
    • selje, kjøpe i stort;
    • gjere nokon ei stor teneste
    • vesentleg, viktig
      • eit av dei store politiske spørsmåla føre valet;
      • det store spørsmålet er ...;
      • dra opp dei store linjene;
      • i store drag;
      • ei stor glede, sorg
    • høg (1
      • (ikkje) ha store tankar om noko(n)
    • sterk
      • bruke store ord
    • ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
      • kor stor vart fangsten?
      • huset er 104 m2 stort
    • som adverb
      • glede seg stort over, til noko;
      • dominere stort
    • med nekting
      • ikkje ete stort;
      • ikkje sjå stort anna enn bilar på turen;
      • ho kan ikkje vere stort over 20 år
    • i komparativ
      • arbeide for større rettferd
    • absolutt komparativ: heller dryg
      • ein større lekkasje;
      • det var ikkje noko større med snø
    • i superlativ
      • med største glede
  3. som har høg (sosial) stilling
    Døme
    • vere ein stor mann i kommunen
    • dugande, vidkjend
      • ho har vorte ein stor forskar;
      • ein stor vitskapsmann, forfattar, idrettsmann;
      • det blir nok noko stort av henne
    • ovmodig
      • bli, vere stor på det
  4. Døme
    • (ikkje) vere stort van;
    • halde ein stor middag, eit stort selskap
    • ikkje småleg
      • vere stor nok til å vedgå ein feil;
      • sjå stort på det
    • ordentleg, retteleg
      • du er ein stor tosk, ein stor unge
    • full, heil (1
      • den store kjærleiken
    • fullstendig
      • det store tomrommet
    • i utrop:
      • du store Gud, kinesar, min!

Faste uttrykk

  • i det store og heile
    alt i alt, stort sett, jamt over
  • store og små
    vaksne og barn
  • vere stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    vere skrytete
Artikkelside

slekt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt slekt; frå lågtysk av slacht ‘art, slag’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • høyre til ei stor slekt;
    • møte slekt og vener
  2. Døme
    • gå i arv frå slekt til slekt
  3. i biologi: underavdeling av familie (3) eller underfamilie, i regelen samansett av fleire nærståande arter, til skilnad frå art (2) og familie (3)

Faste uttrykk

  • i slekt med
    i familie med, skyld
Artikkelside
Side 1 av 23