Bokmålsordboka
stridighet
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en stridighet | stridigheten | stridigheter | stridighetene |
| hunkjønn | ei/en stridighet | stridigheta | ||
Betydning og bruk
- det å være trassig og gjenstridig
- konflikt, uenighet
Eksempel
- få slutt på stridighetene i området