Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
60 treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

faktisk

adjektiv

Opphav

fra tysk; av faktum

Betydning og bruk

  1. virkelig, reell
    Eksempel
    • faktisk fortjeneste;
    • faktiske opplysninger;
    • de faktiske forhold;
    • boka ble faktisk populær
  2. brukt som adverb: sant å si
    Eksempel
    • jeg vet faktisk ikke
Artikkelside

selvoppfyllende profeti

Betydning og bruk

det at forventninger til at noe bestemt skal skje, medvirker til at det faktisk skjer;
Artikkelside

være på linje

Betydning og bruk

ha samme syn, være enig;
Se: linje
Eksempel
  • i denne saken er vi faktisk helt på linje
Artikkelside

strengt tatt

Betydning og bruk

i virkeligheten;
sant å si;
i grunnen;
Se: streng
Artikkelside

selvoppfyllende, sjøloppfyllende

adjektiv

Betydning og bruk

som går i oppfyllelse uten påvirkning utenfra

Faste uttrykk

  • selvoppfyllende profeti
    det at forventninger til at noe bestemt skal skje, medvirker til at det faktisk skjer
Artikkelside

granngivelig

adverb

Opphav

beslektet med grann (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • det hørtes granngivelig slik ut;
  • jeg husker granngivelig at hun sa det;
  • slik ser det granngivelig ut
Artikkelside

virkelighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. ting, forhold eller tilstander som faktisk fins (på et gitt tidspunkt);
    Eksempel
    • en fortelling fra virkeligheten;
    • den historiske virkelighet;
    • livets harde virkelighet;
    • virkelighetens verden;
    • fantasi og virkelighet;
    • gi et falskt bilde av virkeligheten;
    • flykte fra virkeligheten
  2. subjektiv oppfatning av faktiske forhold og sammenhenger (som oppleves som reelle)
    Eksempel
    • demokrater og republikanere i USA lever i helt ulike virkeligheter
  3. tilstand der noe har gått fra å være en idé eller lignende til å ha fått faktisk eksistens
    Eksempel
    • drømmen ble til virkelighet

Faste uttrykk

  • i virkeligheten
    egentlig (3) (ofte i motsetning til det en tror eller har inntrykk av);
    i realiteten;
    strengt tatt
    • i virkeligheten er hun snill
Artikkelside

streng 2

adjektiv

Opphav

norrønt strangr; beslektet med streng (1

Betydning og bruk

  1. hard (3) og nådeløs;
    urokkelig, stri
    Eksempel
    • være en streng far;
    • være streng, men rettferdig;
    • sette strenge krav til seg selv;
    • strenge regler;
    • få en streng straff;
    • være under streng bevoktning
    • brukt som adverb:
      • dømme noen strengt;
      • se strengt på noen
  2. Eksempel
    • strenge vintre;
    • streng kulde;
    • gjennomgå en streng kur
  3. Eksempel
    • med streng konsekvens
    • brukt som adverb:
      • påbudet ble strengt overholdt;
      • holde strengt på tradisjonene;
      • her er røyking strengt forbudt

Faste uttrykk

Artikkelside

reell

adjektiv

Opphav

fra latin realis; samme opprinnelse som real (3

Betydning og bruk

  1. som eksisterer;
    virkelig, faktisk;
    til forskjell fra imaginær
    Eksempel
    • et reelt framskritt
  2. Eksempel
    • ha reelle hensikter

Faste uttrykk

  • reelle tall
    fellesbetegnelse for alle rasjonale og irrasjonale tall;
    motsatt imaginære tall
  • reelt sett
    i virkeligheten
    • reelt sett er selskapet på randen av konkurs
Artikkelside

profeti

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. forkynnelse av en guddommelig åpenbaring

Faste uttrykk

  • selvoppfyllende profeti
    det at forventninger til at noe bestemt skal skje, medvirker til at det faktisk skjer
Artikkelside

Nynorskordboka 32 oppslagsord

faktisk

adjektiv

Opphav

frå tysk; av faktum

Tyding og bruk

  1. verkeleg, reell
    Døme
    • den faktiske situasjonen;
    • faktiske opplysningar
  2. brukt som adverb: i røynda;
    i grunnen, sant å seie
    Døme
    • eg veit faktisk ikkje
Artikkelside

forhalde seg

Tyding og bruk

Sjå: forhalde
  1. oppføre seg;
    fare fram;
    vere
    Døme
    • ein lyt forhalde seg roleg;
    • saka forheld seg slik dei seier
  2. vere ein samanheng;
    ha seg;
    Døme
    • dersom det faktisk forheld seg slik du påstår, vil det få store konsekvensar
Artikkelside

forhalde

forhalda

verb

Opphav

frå lågtysk og tysk ‘halde tilbake, halde fast ved’

Faste uttrykk

  • forhalde seg
    • oppføre seg;
      fare fram;
      vere
      • ein lyt forhalde seg roleg;
      • saka forheld seg slik dei seier
    • vere ein samanheng;
      ha seg;
      vere (3, 7)
      • dersom det faktisk forheld seg slik du påstår, vil det få store konsekvensar
  • forhalde seg til
    • ta stilling til;
      ta omsyn til;
      handtere (3)
      • forhalde seg til realitetane;
      • dei måtte forhalde seg til mykje informasjon samstundes;
      • noko som er vanskeleg å forhalde seg til
    • ha eit visst forhold (4) til;
      relatere til
      • variablane forheld seg til kvarandre som det går fram av formelen
Artikkelside

sjølvoppfyllande

adjektiv

Tyding og bruk

som går i oppfylling utan påverknad utanfrå

Faste uttrykk

  • sjølvoppfyllande profeti
    det at forventingar til at noko særskilt skal hende, medverkar til at det faktisk hender
Artikkelside

tuttifruttismak

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(kunstig) smak av fleire frukter;
Døme
  • tran med tuttifruttismak er faktisk ikkje så verst
Artikkelside

streng 2

adjektiv

Opphav

same opphav som strang; samanheng med streng (1

Tyding og bruk

  1. hard (3) og nådelaus;
    urokkeleg, stri
    Døme
    • vere ei streng mor;
    • vere streng, men rettferdig;
    • få ei streng straff;
    • setje strenge krav til seg sjølv;
    • vere under strengt vakthald
    • brukt som adverb:
      • dømme nokon strengt;
      • sjå strengt på nokon
  2. barsk, sterk;
    slitsam
    Døme
    • strenge vintrar;
    • streng kulde;
    • ta ein streng slankekur;
    • ha ei streng teneste
  3. Døme
    • med streng konsekvens
    • brukt som adverb:
      • halde strengt på tradisjonane;
      • her er røyking strengt forbode

Faste uttrykk

Artikkelside

reell

adjektiv

Opphav

frå latin realis; same opphav som real (2

Tyding og bruk

  1. som eksisterer;
    verkeleg, faktisk;
    til skilnad frå imaginær
    Døme
    • eit reelt framsteg
  2. Døme
    • ha reelle hensikter

Faste uttrykk

  • reelle tal
    samnemning for alle rasjonale og irrasjonale tal;
    motsett imaginære tal
  • reelt sett
    i røyndomen
    • reelt sett er selskapet på randa av konkurs
Artikkelside

profeti

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. forkynning av ei guddomleg openberring

Faste uttrykk

  • sjølvoppfyllande profeti
    det at forventingar til at noko særskilt skal hende, medverkar til at det faktisk hender
Artikkelside

motsetnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

noko som står i strid med noko anna;
motsett forhold;
Døme
  • ein motsetnad mellom generasjonane

Faste uttrykk

  • i motsetnad til
    til skilnad frå;
    heilt ulik
    • i motsetnad til dei fleste andre har eg faktisk lese denne boka;
    • velmeinte råd som står i rak motsetnad til kvarandre
Artikkelside

føre 4

føra

verb

Opphav

norrønt fǿra, opphavleg ‘få til å fare’

Tyding og bruk

  1. flytte frå eitt punkt til eit anna;
    Døme
    • båten fører folk og gods;
    • gassen blir ført i land på Nord-Jæren
  2. vise veg frå eitt punkt til eit anna;
    gje tilgjenge (til)
    Døme
    • stigen fører opp på loftet;
    • den smale trappa som fører ned i kjellaren;
    • vegen fører opp til huset
  3. få til å nå ein viss tilstand eller situasjon;
    føre med seg, få til følgje;
    resultere i
    Døme
    • prisauken har ført til lågare forbruk;
    • eksponering for stoffet kan føre til alvorleg sjukdom;
    • krangling fører ingen stad;
    • ho har ført laget sitt til seier;
    • føre skam over familien
  4. påverke til å flytte seg i ei viss retning;
    Døme
    • føre buskapen på beite;
    • eg kan både føre og følgje i vals;
    • bli ført bort frå området;
    • musklane som fører tommelen og peikefingeren mot kvarandre;
    • føre vitne for retten
  5. stå i brodden for;
    Døme
    • føre ein hær;
    • kapteinen fører skipet
  6. drive med (over lengre tid);
    utføre, gjere
    Døme
    • partiet fører ein egoistisk politikk;
    • føre falske rykte;
    • føre gode grunnar for både det eine og det andre alternativet;
    • eg har ført samtaler med fleire ulike bankar;
    • føre krig;
    • føre eit sorglaust liv
  7. skrive ned systematisk eller etter kvart som noko skjer
    Døme
    • føre tilsyn med noko;
    • vi fører statistikk over import og eksport;
    • fører du dei nye namna på lista?
    • verksemda fører både budsjett og rekneskap
  8. ha til sals;
    vere utstyrt med
    Døme
    • forretninga fører ikkje denne vara;
    • vi har lenge ført mjølk frå to meieri;
    • skipet fører lanterne, segl og norsk flagg

Faste uttrykk

  • føre an
    gå i brodden (for);
    gå først
    • det var ungdomane som førte an i kampen mot krigen;
    • sjefen førte an ut døra
  • føre bak lyset
    narre, lure, villeie
  • føre fram
    • gje (positivt) resultat;
      lykkast
      • omlegginga førte fram;
      • vi må vurdere kva tiltak som faktisk fører fram
    • spele eller syne fram eit skodespel eller liknande;
      framføre (2
  • føre med seg
    få som følgje, resultat eller konsekvens
    • tiltaket fører ingenting godt med seg;
    • parasitten som fører med seg sjukdomen
  • føre opp
    • byggje (ei bygning)
      • planen er å føre opp fleire store leilegheitskompleks i området
    • skrive ned på liste eller liknande
      • alternativa skal førast opp i prioritert rekkjefølgje;
      • prosjektet blir ført opp som ein eigen post i budsjettet
  • føre over
    overføre
    • føre over mannskap til ei anna avdeling;
    • kan eg føre over dei siste feriedagane til neste år?
    • han førte over fleire tusen kroner til sparekontoen
  • føre seg
    te seg, oppføre seg;
    fare fram
    • ho fører seg med ære;
    • eg har alltid blitt lært opp til å føre meg fint
Artikkelside
Side 1 av 4