Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
60 treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

faktisk

adjektiv

Opphav

fra tysk; av faktum

Betydning og bruk

  1. virkelig, reell
    Eksempel
    • faktisk fortjeneste;
    • faktiske opplysninger;
    • de faktiske forhold;
    • boka ble faktisk populær
  2. brukt som adverb: sant å si
    Eksempel
    • jeg vet faktisk ikke
Artikkelside

granngivelig

adverb

Opphav

beslektet med grann (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • det hørtes granngivelig slik ut;
  • jeg husker granngivelig at hun sa det;
  • slik ser det granngivelig ut
Artikkelside

underdrive

verb

Opphav

etter mønster av overdrive

Betydning og bruk

uttrykke for varsomt;
tillegge noe mindre betydning enn det faktisk har
Eksempel
  • hun underdrev alltid sine egne bedrifter;
  • det er ikke å underdrive å si at det gikk i dass
Artikkelside

selvoppfyllende profeti

Betydning og bruk

det at forventninger til at noe bestemt skal skje, medvirker til at det faktisk skjer;
Artikkelside

være på linje

Betydning og bruk

ha samme syn, være enig;
Se: linje
Eksempel
  • i denne saken er vi faktisk helt på linje
Artikkelside

strengt tatt

Betydning og bruk

i virkeligheten;
sant å si;
i grunnen;
Se: streng
Artikkelside

selvoppfyllende, sjøloppfyllende

adjektiv

Betydning og bruk

som går i oppfyllelse uten påvirkning utenfra

Faste uttrykk

  • selvoppfyllende profeti
    det at forventninger til at noe bestemt skal skje, medvirker til at det faktisk skjer
Artikkelside

virkelighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. ting, forhold eller tilstander som faktisk fins (på et gitt tidspunkt);
    Eksempel
    • en fortelling fra virkeligheten;
    • den historiske virkelighet;
    • livets harde virkelighet;
    • virkelighetens verden;
    • fantasi og virkelighet;
    • gi et falskt bilde av virkeligheten;
    • flykte fra virkeligheten
  2. subjektiv oppfatning av faktiske forhold og sammenhenger (som oppleves som reelle)
    Eksempel
    • demokrater og republikanere i USA lever i helt ulike virkeligheter
  3. tilstand der noe har gått fra å være en idé eller lignende til å ha fått faktisk eksistens
    Eksempel
    • drømmen ble til virkelighet

Faste uttrykk

  • i virkeligheten
    egentlig (3) (ofte i motsetning til det en tror eller har inntrykk av);
    i realiteten;
    strengt tatt
    • i virkeligheten er hun snill
Artikkelside

streng 2

adjektiv

Opphav

norrønt strangr; beslektet med streng (1

Betydning og bruk

  1. hard (3) og nådeløs;
    urokkelig, stri
    Eksempel
    • være en streng far;
    • være streng, men rettferdig;
    • sette strenge krav til seg selv;
    • strenge regler;
    • få en streng straff;
    • være under streng bevoktning
    • brukt som adverb:
      • dømme noen strengt;
      • se strengt på noen
  2. Eksempel
    • strenge vintre;
    • streng kulde;
    • gjennomgå en streng kur
  3. Eksempel
    • med streng konsekvens
    • brukt som adverb:
      • påbudet ble strengt overholdt;
      • holde strengt på tradisjonene;
      • her er røyking strengt forbudt

Faste uttrykk

Artikkelside

reell

adjektiv

Opphav

fra latin realis; samme opprinnelse som real (3

Betydning og bruk

  1. som eksisterer;
    virkelig, faktisk;
    til forskjell fra imaginær
    Eksempel
    • et reelt framskritt
  2. Eksempel
    • ha reelle hensikter

Faste uttrykk

  • reelle tall
    fellesbetegnelse for alle rasjonale og irrasjonale tall;
    motsatt imaginære tall
  • reelt sett
    i virkeligheten
    • reelt sett er selskapet på randen av konkurs
Artikkelside

Nynorskordboka 32 oppslagsord

faktisk

adjektiv

Opphav

frå tysk; av faktum

Tyding og bruk

  1. verkeleg, reell
    Døme
    • den faktiske situasjonen;
    • faktiske opplysningar
  2. brukt som adverb: i røynda;
    i grunnen, sant å seie
    Døme
    • eg veit faktisk ikkje
Artikkelside

forhalde seg

Tyding og bruk

Sjå: forhalde
  1. oppføre seg;
    fare fram;
    vere
    Døme
    • ein lyt forhalde seg roleg;
    • saka forheld seg slik dei seier
  2. vere ein samanheng;
    ha seg;
    Døme
    • dersom det faktisk forheld seg slik du påstår, vil det få store konsekvensar
Artikkelside

forhalde

forhalda

verb

Opphav

frå lågtysk og tysk ‘halde tilbake, halde fast ved’

Faste uttrykk

  • forhalde seg
    • oppføre seg;
      fare fram;
      vere
      • ein lyt forhalde seg roleg;
      • saka forheld seg slik dei seier
    • vere ein samanheng;
      ha seg;
      vere (3, 7)
      • dersom det faktisk forheld seg slik du påstår, vil det få store konsekvensar
  • forhalde seg til
    • ta stilling til;
      ta omsyn til;
      handtere (3)
      • forhalde seg til realitetane;
      • dei måtte forhalde seg til mykje informasjon samstundes;
      • noko som er vanskeleg å forhalde seg til
    • ha eit visst forhold (4) til;
      relatere til
      • variablane forheld seg til kvarandre som det går fram av formelen
Artikkelside

sjølvoppfyllande

adjektiv

Tyding og bruk

som går i oppfylling utan påverknad utanfrå

Faste uttrykk

  • sjølvoppfyllande profeti
    det at forventingar til at noko særskilt skal hende, medverkar til at det faktisk hender
Artikkelside

tuttifruttismak

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(kunstig) smak av fleire frukter;
Døme
  • tran med tuttifruttismak er faktisk ikkje så verst
Artikkelside

streng 2

adjektiv

Opphav

same opphav som strang; samanheng med streng (1

Tyding og bruk

  1. hard (3) og nådelaus;
    urokkeleg, stri
    Døme
    • vere ei streng mor;
    • vere streng, men rettferdig;
    • få ei streng straff;
    • setje strenge krav til seg sjølv;
    • vere under strengt vakthald
    • brukt som adverb:
      • dømme nokon strengt;
      • sjå strengt på nokon
  2. barsk, sterk;
    slitsam
    Døme
    • strenge vintrar;
    • streng kulde;
    • ta ein streng slankekur;
    • ha ei streng teneste
  3. Døme
    • med streng konsekvens
    • brukt som adverb:
      • halde strengt på tradisjonane;
      • her er røyking strengt forbode

Faste uttrykk

Artikkelside

reell

adjektiv

Opphav

frå latin realis; same opphav som real (2

Tyding og bruk

  1. som eksisterer;
    verkeleg, faktisk;
    til skilnad frå imaginær
    Døme
    • eit reelt framsteg
  2. Døme
    • ha reelle hensikter

Faste uttrykk

  • reelle tal
    samnemning for alle rasjonale og irrasjonale tal;
    motsett imaginære tal
  • reelt sett
    i røyndomen
    • reelt sett er selskapet på randa av konkurs
Artikkelside

profeti

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. forkynning av ei guddomleg openberring

Faste uttrykk

  • sjølvoppfyllande profeti
    det at forventingar til at noko særskilt skal hende, medverkar til at det faktisk hender
Artikkelside

motsetnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

noko som står i strid med noko anna;
motsett forhold;
Døme
  • ein motsetnad mellom generasjonane

Faste uttrykk

  • i motsetnad til
    til skilnad frå;
    heilt ulik
    • i motsetnad til dei fleste andre har eg faktisk lese denne boka;
    • velmeinte råd som står i rak motsetnad til kvarandre
Artikkelside

føre 4

føra

verb

Opphav

norrønt fǿra, opphavleg ‘få til å fare’

Tyding og bruk

  1. flytte frå eitt punkt til eit anna;
    Døme
    • båten fører folk og gods;
    • gassen blir ført i land på Nord-Jæren
  2. vise veg frå eitt punkt til eit anna;
    gje tilgjenge (til)
    Døme
    • stigen fører opp på loftet;
    • den smale trappa som fører ned i kjellaren;
    • vegen fører opp til huset
  3. få til å nå ein viss tilstand eller situasjon;
    føre med seg, få til følgje;
    resultere i
    Døme
    • prisauken har ført til lågare forbruk;
    • eksponering for stoffet kan føre til alvorleg sjukdom;
    • krangling fører ingen stad;
    • ho har ført laget sitt til seier;
    • føre skam over familien
  4. påverke til å flytte seg i ei viss retning;
    Døme
    • føre buskapen på beite;
    • eg kan både føre og følgje i vals;
    • bli ført bort frå området;
    • musklane som fører tommelen og peikefingeren mot kvarandre;
    • føre vitne for retten
  5. stå i brodden for;
    Døme
    • føre ein hær;
    • kapteinen fører skipet
  6. drive med (over lengre tid);
    utføre, gjere
    Døme
    • partiet fører ein egoistisk politikk;
    • føre falske rykte;
    • føre gode grunnar for både det eine og det andre alternativet;
    • eg har ført samtaler med fleire ulike bankar;
    • føre krig;
    • føre eit sorglaust liv
  7. skrive ned systematisk eller etter kvart som noko skjer
    Døme
    • føre tilsyn med noko;
    • vi fører statistikk over import og eksport;
    • fører du dei nye namna på lista?
    • verksemda fører både budsjett og rekneskap
  8. ha til sals;
    vere utstyrt med
    Døme
    • forretninga fører ikkje denne vara;
    • vi har lenge ført mjølk frå to meieri;
    • skipet fører lanterne, segl og norsk flagg

Faste uttrykk

  • føre an
    gå i brodden (for);
    gå først
    • det var ungdomane som førte an i kampen mot krigen;
    • sjefen førte an ut døra
  • føre bak lyset
    narre, lure, villeie
  • føre fram
    • gje (positivt) resultat;
      lykkast
      • omlegginga førte fram;
      • vi må vurdere kva tiltak som faktisk fører fram
    • spele eller syne fram eit skodespel eller liknande;
      framføre (2
  • føre med seg
    få som følgje, resultat eller konsekvens
    • tiltaket fører ingenting godt med seg;
    • parasitten som fører med seg sjukdomen
  • føre opp
    • byggje (ei bygning)
      • planen er å føre opp fleire store leilegheitskompleks i området
    • skrive ned på liste eller liknande
      • alternativa skal førast opp i prioritert rekkjefølgje;
      • prosjektet blir ført opp som ein eigen post i budsjettet
  • føre over
    overføre
    • føre over mannskap til ei anna avdeling;
    • kan eg føre over dei siste feriedagane til neste år?
    • han førte over fleire tusen kroner til sparekontoen
  • føre seg
    te seg, oppføre seg;
    fare fram
    • ho fører seg med ære;
    • eg har alltid blitt lært opp til å føre meg fint
Artikkelside