Nynorskordboka
forhalde
forhalda
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forhaldaå forhalde | forheld | forheldt | har forhalde | forhald!forhaldt! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| forhalden + substantiv | forhalde + substantiv | den/det forhaldne + substantiv | forhaldne + substantiv | forhaldande |
Opphav
frå lågtysk og tysk ‘halde tilbake, halde fast ved’Faste uttrykk
- forhalde seg
- oppføre seg;
fare fram;
vere- ein lyt forhalde seg roleg;
- saka forheld seg slik dei seier
- vere ein samanheng;
ha seg;
vere (4, 6)- dersom det faktisk forheld seg slik du påstår, vil det få store konsekvensar
- forhalde seg til
- ta stilling til;
ta omsyn til;
handtere (3)- forhalde seg til realitetane;
- dei måtte forhalde seg til mykje informasjon samstundes;
- noko som er vanskeleg å forhalde seg til
- ha eit visst forhold (4) til;
relatere til- variablane forheld seg til kvarandre som det går fram av formelen