Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
56 treff
Bokmålsordboka
13
oppslagsord
fæle
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fæla
Betydning og bruk
bli eller være redd
Eksempel
fæle
for noe
Artikkelside
fæl
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
fæle
(
2
II)
og
fælen
Betydning og bruk
skremmende, uhyggelig, avskyelig
Eksempel
en
fæl
opplevelse
;
et
fælt
syn
;
fælt
vær
;
se
fæl
ut
;
skitten og
fæl
svær, veldig
Eksempel
være
fæl
til å banne
brukt som adverb
det er
fælt
som du klager
;
ikke så
fælt
lenge
Artikkelside
helvete
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
helvíti
, av
hel
‘død, dødsrike’ og
víti
‘straff’
Betydning og bruk
sted der de fortapte blir pint og straffet hos Djevelen etter døden
Eksempel
pines i
helvete
;
himmel og
helvete
;
be noen dra til
helvete
;
jeg skal gjøre helvete hett for deg!
det gikk lukt til
helvete
;
hun er svigermoren fra helvete
brukt som bannord
Eksempel
hva i
helvete
er det du gjør?
noe så inn i
helvete
kjedelig!
helvete heller!
i overført betydning
: fælt, uhyggelig sted
Eksempel
arbeidet i gruvene var et
helvete
;
skyttergravenes
helvete
Faste uttrykk
faen i helvete
brukt for å uttrykke sinne
faen i helvete, så kaldt det er!
hold kjeft, for faen i helvete!
fy til helvete
brukt for å uttrykke beundring, avsky eller annen reaksjon
fy til helvete som det stinker!
helvetes forgård
forferdelig sted eller sinnstilstand
være i helvetes forgård
;
fengselet var helvetes forgård
når helvete fryser til is
aldri
eller
med svært liten sannsynlighet
jeg gir meg først når helvete fryser til is
Artikkelside
ille
adverb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
illa
Betydning og bruk
vondt, ubehagelig, fælt
;
motbydelig
Eksempel
det luktet
ille
;
det så
ille
ut
;
være
ille
tilredt
uheldig, dårlig, elendig
Eksempel
det stod
ille
til med henne
;
det gikk dem
ille
;
ja ja, dette var jo ikke så
ille
;
det var
ille
at de ikke kom
;
være
ille
til mote
vondt, fiendtlig
Eksempel
der handlet han
ille
mot oss
;
det var ikke
ille
ment
;
snakke
ille
om andre
brukt
forsterkende
: svært, veldig
Eksempel
hun ble så
ille
syk
;
være i ille dårlig humør
brukt
som adjektiv
: stygg, fæl, dårlig
;
hard
(5)
Eksempel
få
ille
medfart
;
ha en ille oppvekst
Faste uttrykk
ille ute
i store vanskeligheter
;
i fare
får du motorstopp her, er du ille ute
ille ved
pinlig berørt
;
nedstemt
føle seg ille ved
;
hun virket ille ved
ta noe ille opp
ta noe opp i vond mening
;
bli fornærmet over noe
jeg håper du ikke tar forslaget ille opp
Artikkelside
uhyre
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
jamfør
uhyre
(
2
II)
Betydning og bruk
uhyggelig fabelvesen
;
stort og skremmende dyr
;
monster
Eksempel
et uhyre som spyr ild
fælt, ondt menneske
Eksempel
moren hennes var et uhyre
enormt stor ting
Eksempel
et uhyre av et skip
skremmende fenomen
Eksempel
oppleve byråkratiet som et
mangehodet
uhyre
Artikkelside
ustyggelig
adverb
Betydning og bruk
(riktig) styggelig, forferdelig
Eksempel
et
ustyggelig
syn
ofte
som adverb
:
Eksempel
et
ustyggelig
fælt skrik
;
det var
ustyggelig
varmt
Artikkelside
trøble
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
lage trøbbel
Eksempel
hjertet har begynt å
trøble
ha trøbbel
Eksempel
vi trøblet fælt før vi fikk motoren i gang
Artikkelside
våse
verb
Vis bøyning
Opphav
dansk
kanskje
;
beslektet
med
lavtysk
waschen
‘prate’
Betydning og bruk
snakke tull, vrøvle
Eksempel
nå
våser
du fælt
Artikkelside
knote
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet med
knette
Betydning og bruk
blande elementer fra skriftspråk, et annet språk eller andre dialekter inn i eget talemål
Eksempel
knote
på engelsk
;
stadig flere unge knoter
plundre, streve
Eksempel
noen knoter fælt når de skal parkere
Artikkelside
gru
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
grue
(
2
II)
Betydning og bruk
noe fælt og grusomt
;
redsel, uro, uhygge
Eksempel
skrekk og
gru
;
tenke med
gru
på hjemturen
;
det var en gru å se på
Artikkelside
Nynorskordboka
43
oppslagsord
fæle
2
II
fæla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fæla
Tyding og bruk
bli
eller
vere redd
;
ottast
Døme
han fæler når han spring gjennom skogen
;
det er ikkje noko å fælast for
gjere redd
;
skremme
Døme
du fæler meg
Faste uttrykk
fæle for
reddast for
;
ha sut for
det er ikkje noko å fæle for
fæle seg
vere redd, ottast, grue
Artikkelside
fæl
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
fæle
(
2
II)
og
fælen
Tyding og bruk
skremmeleg, uhyggjeleg, avskyeleg
Døme
ei fæl oppleving
;
eit fælt syn
;
fillete, skiten og fæl
;
sjå fæl ut
;
fæl lukt
;
fælt vêr
;
det er fælt å vente så lenge
svær, veldig
Døme
fælt leven
;
vere fæl til å drikke
brukt som
adverb
få fælt vondt
;
om ikkje så fælt lenge
;
skunde seg fælt
Artikkelside
gå
1
I
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ganga
;
innverknad
frå
austnordisk
og
lågtysk
i
infinitiv
gå
og presens
går
Tyding og bruk
med person
eller
vesen som
subjekt
: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre
;
ferdast
,
fare
(
2
II)
,
vanke
Døme
lære å gå
;
korkje kunne krype eller gå
;
skal vi gå eller ta buss?
gå til fots
;
gå på tå
;
gå på hendene
;
gå på ski
;
kome gåande
;
det gjekk nokon i døra
;
gå forbi nokon
;
gå av seg skoa
;
gå ein beinveg
;
gå ein tur
;
gå seg ein tur
;
gå to steg fram
;
gå ærend
;
gå vakt
brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
Døme
gå lenge med influensa
;
problemet går att i alle land
;
gå og drive
;
gå og vente
;
gå og hangle
;
gå og vone
;
gå i sitt tjuande år
;
gå på jakt
;
gå på loffen
;
gå på friing
;
gå på skule
;
gå i lære
pleie å bruke
Døme
eg går alltid med hatt
med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet
eller
målet
Døme
gå feil
;
gå konkurs
;
gå fallitt
;
gå av bussen
;
kome og gå som ein vil
;
gå ut
;
gå heim
;
gå til sides
;
gå i land
;
gå om bord
;
gå sin veg
;
ho har alt gått
;
ho er alt gått
;
skal vi gå å bade?
gå i grava
;
gå i krigen
;
gå i selskap
;
gå på kino
;
gå til sjøs
;
gå til sengs
;
gå til ro
;
gå frå hus og heim
;
gå ut på byen
;
la oss gå
med ting, sak, tilhøve som
subjekt
, og med grunntyding flytte seg
eller
bli flytta
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endrast
Døme
bilen går fort
;
vogna går på skjener
;
skuffa går lett
;
båten går for fulle segl
;
det går fisk i elva
;
det gjekk så det spruta
;
hjulet går rundt
;
klokka går for fort
;
klokka går på 12
;
det gjekk kaldt nedover ryggen
;
det går straumar i vatnet
;
gå tilbake
;
gå attende
med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt
eller
mål
Døme
brøda går for tjue kr stykket
;
varene går unna
;
gå av mote
;
huset gjekk opp i røyk
;
gå tapt
;
det gjekk hol på sokkane
;
gå i stykke
;
gå i knas
;
gå sund
;
det har gått prestisje i saka
;
det har gått ròte i treet
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
døra gjekk opp
;
vasen gjekk i golvet
;
avisa går i trykken
;
aksla gjekk or led
;
kvar går turen?
skipet går på England
;
elva går over breiddene
;
la gå!
la ankeret gå!
toget går snart
bli borte
;
forsvinne
Døme
lyset har gått
øydeleggjast,
ryke
(3)
Døme
lyspæra har gått
;
det gjekk nokre sidebein
om tid:
lide
(
2
II)
Døme
det går mot vår
;
tida går
;
dagane går med leik og moro
strekkje seg, liggje, vere
Døme
vegen går gjennom dalen
;
elva går i svingar
;
det går ein raud tråd gjennom forteljinga
herje
(1)
Døme
det gjekk eit fælt uvêr over bygda
;
det er ein farang som går
versere
Døme
det går gjetord om ho
;
det går rykte om han
lykkast
, vere mogleg
Døme
det skal gå!
dette går ikkje
utvikle seg i ei viss lei
Døme
alt går meg imot
;
det går bra med han
;
det går dårleg for han
;
det går ille for han
;
det går smått med han
;
alt går sin gang
vere i rørsle, i verksemd
;
fungere
(2)
Døme
motoren går
;
uret går
;
kjeften går
;
praten går
;
pusten går
;
sjøen går høg
gjelde
(
1
I)
,
passere
Døme
dette går for å vere stor kunst
;
gå for det same
;
gå ut på eitt
;
det får gå for denne gongen
;
setelen går ikkje lenger
;
kvitteringa går som garanti
nå
(
3
III
, 2)
Døme
vatnet går opp til midja
;
boka går fram til 1900
rømmast
Døme
det går fem eple på eitt kilo
;
det går 10 l i bytta
gjære
(
1
I
, 1)
Døme
ølet går
bli vist (for tida)
Døme
går det noko på kino?
ha som grunntone
Døme
songen går i moll
;
melodien går i C-dur
følgje same mønster som
Døme
verbet ‘slite’ går som ‘bite’
Faste uttrykk
den går ikkje!
historia, orsakinga blir ikkje godteken
gå an
vere mogleg, akseptabel eller tillaten
det må gå an å be om ein verdig debatt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skotet gjekk av
dele seg
;
brotne
staven gjekk av på midten
slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
gå av med sigeren
vinne
gå av seg
utvikle seg; hende, bere til
gå av stabelen
bli sjøsett
gå føre seg, bli skipa til
festivalen går av stabelen første laurdag i juli
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå fløyten
gå tapt
;
ikkje bli av
pengane gjekk fløyten
gå for det
omkome, krepere
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, no går det for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bere til
gå for vidt
overdrive
gå fram
gjere (noko) (slik eller slik)
gå fram av
vere tydeleg frå (samanhengen)
gå framover
ha framgang
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
gå frå
slutte å følgje eller etterleve
gå frå ei avtale
gå frå konsepta
miste fatninga
gå frå kvarandre
skiljast
gå frå vitet
bli galen
;
gå frå forstanden
;
miste vitet
eg held på å gå frå vitet
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet
;
samlinga vil gå føre seg utandørs
;
debatten har gått føre seg i fleire månader
gå i seg sjølv
granske (skyld
og liknande
hos) seg sjølv
gå i stå
stoppe opp
planlegginga har fullstendig gått i stå
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
gå igjen
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
vise seg etter døden
gå imot
gå til åtak på eller forsvare seg
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot eit framlegg
gå inn
om blad, avis: slutte å kome ut
om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
gå inn for
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
gå inn på
ta (nærmare) for seg
samtykkje i
gå inn under
bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
gå med
bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
det gjekk med 50 brød
(om person) stryke med
;
døy
gå med på
samtykkje i
;
vedgå (noko)
gå ned
minke
gå om
handle om
;
dreie seg om
gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
gå opp
auke, stige
talet på smitta gjekk opp
gje full løysing
reknestykket gjekk opp
;
kabalen gjekk opp
rakne
gå opp i saumane
smelte, tine
vatna går opp
;
isen går opp
gå opp for
(brått) bli klart, tydeleg for
det gjekk eit lys opp for han
gå opp i
i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
3 går opp i 9
gå opp i opp
om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
gå over til
skifte side, ta til å bruke
gå på
ta fatt
huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
gjelde
krtikken går på person, ikkje sak
få som resultat
gå på tap
vere avhengig av, nytte
gå på stoff
;
gå på medikament
gå rundt
kantre, velte, tippe over
ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
gå saman
ha følgje
høve saman
;
harmonere
fargane går ikkje saman
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til ein korkje kan kome fram eller attende
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå til
setje i verk
;
kome i gang med
gå til åtak
;
gå til verket
;
gå til streik
;
gå til nedlegging
bere til, skje
;
ha seg
han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor
;
korleis gjekk det til at det blei nybygg?
(om person) døy
gå tilbake
minke i storleik eller kvalitet
;
verte mindre eller dårlegare
partiet gjekk tilbake i oppslutnad
falle attende til tidlegare tilstand
gå tilbake på eit løfte
;
gå tilbake på krav
vende attende til ein stad eller ein tilstand
vi gjekk tilbake til bilen
gå under
søkke; øydeleggjast
gå unna
halde seg borte frå
;
vike for nokon eller noko
gå føre seg i raskt tempo
;
gå fort
flyttinga gjekk unna på ei helg
få rask avsetnad
varene går unna
gå ut
ikkje vere gyldig lenger
;
overskride
fristen går ut i neste veke
;
avtalen gjekk ut for ei stund sidan
dra til utestad
har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
gå ut med
gjere offentleg kjend
gå ut med ein bodskap
gå ut mot
kritisere (nokon) sterkt
gå ut over
råke (nokon), verke på, få følgjer for
gå ut på
dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
gå åt
miste livet
;
stryke med
;
omkome
ha noko å gå på
ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
ikkje gå an
ikkje la seg gjere
ikkje søme seg
kva går det av deg?
korleis er det du ber deg åt?
la gå
ikkje hindre
;
gje lov til
dei let han gå
det får så vere
men lat gå, det kunne vere moro å prøve
noko som går
sjukdom som mange får samstundes
det er noko som går
som ein står og går
slik ein nettopp da er kledd; ubudd
så gjekk vi da
la oss gå
Artikkelside
føre
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fǿri
;
samanheng
med
fare
(
2
II)
og
føre
(
4
IV)
Tyding og bruk
tilstand på vegdekke
eller
jordoverflata, særleg når det gjeld snø og med tanke på ferdsel
Døme
køyre på dårleg føre
;
no er det godt føre i skiløypa
som etterledd i ord som
skiføre
sledeføre
snøføre
vinterføre
(høve til) skyss
Døme
få føre over fjorden
huglag
,
lune
(
1
I)
Døme
vere i godt føre
hast
Døme
fare i eit (fælt) føre
reiskap
;
jamfør
eldføre
Artikkelside
ferd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ferð
;
samanheng
med
fare
(
2
II)
Tyding og bruk
reise
(
1
I)
,
tur
(
1
I)
,
ekspedisjon
Døme
byferd
;
granskingsferd
;
måneferd
;
gjere ei ferd
;
lykke på ferda!
gang
,
fart
,
rørsle
,
verksemd
Døme
gje seg, ta i ferd med
–
byrje med
;
reven har vore på ferd(e)
–
har vore ute, har fare (og gjort gale)
;
kva er på ferde?
–
kva står på?, kva har hendt?, kva gjeld det?
det er fare
(el.
noko gale) på ferd(e)
;
det er mykje på ferd(e
) (
til stell)
–
noko uvanleg (stort, lite, fælt e l)
åtferd
,
framferd
,
lag
,
måte
(
1
I)
;
manér,
fakte
,
strek
Døme
hans milde ferd
;
vere høvisk i all si ferd
;
kva er dette for ferd(er)!
fare med fante-, galne-, gape-, røvar-, toske-, tull-ferd(er)
(dyre)spor
Døme
ferder etter bjørn
følgje
(
2
II)
,
flokk
Døme
brudeferd
;
gravølsferd
bør
(
3
III)
,
forde
(
1
I)
Døme
ei ferd med vatn
Faste uttrykk
fare siste ferda
bli ført til grava
vere i ferd med
vere i gang med, drive med, skulle til (å gjere)
arbeidsmarknaden er i ferd med å bli for stram
;
departementet er i ferd med å utarbeide reglar
;
tida er i ferd med å endre seg
Artikkelside
vandre
vandra
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
vinde
(
2
II)
Tyding og bruk
gå (roleg)
Døme
vandre hand i hand
i
presens partisipp
:
sjå ut som eit vandrande juletre
–
vere fælt utspjåka
gå, fare frå stad til stad
;
ferdast
Døme
laksen vandrar
;
vandre frå stad til stad
;
vere ferdig til å vandre
–
budd til å døy
ein vandrande fant
stadig flytte på seg
Døme
birøktaren vandrar med kubane etter honningtrekket
i fotball:
vandrande spiss
Faste uttrykk
vandrande nyre
nyre som har forskyvd seg
;
vandrenyre
vandrande ugras
fleirårig ugras som formeirar og spreier seg både med utløparar frå rota og med frø
eller
sporar
;
rotugras
vandre ut
flytte til eit anna land
;
utvandre
;
emigrere
Artikkelside
uffe
uffa
verb
Vis bøying
Faste uttrykk
uffe seg
seie uff
;
beklage seg
han uffa seg fælt
;
ho uffa seg over kostnaden
Artikkelside
rase
2
II
rasa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
rasa
Tyding og bruk
(gå i oppløysing og) gli ut eller styrte ned
;
rause nedover
Døme
vegen rasa ut
;
muren rasa saman
i
overført tyding
: falle kraftig
Døme
folketalet i bygda rasa nedover
fare vilt fram
;
herje, ståke
Døme
rase rundt i bil
;
stormen rasar
vere sint
;
skjelle og smelle
;
jamfør
rasande
(1)
Døme
rase mot styresmaktene
;
ho gret og rasa
Faste uttrykk
rase frå seg
herje fælt og så falle til ro
ungdomane måtte få rase frå seg
;
stormen har rasa frå seg
Artikkelside
måtte
måtta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
mátta
, av
mega
‘formå, kunne’
Tyding og bruk
ha løyve, høve
eller
grunn til
;
kunne, få
Døme
om eg så må seie det
;
må eg låne pengar av deg?
må eg kome inn?
vere nøydd til
eller
pliktig til
;
skulle
Døme
eg ville ikkje, men eg måtte
;
alle må levere skattemelding
;
du må stå opp no
;
det må gjerast
;
huset må byggjast om
;
det er fælt å måtte seie slikt
;
det må til
vere mogleg, sannsynleg, tenkjeleg, logisk nødvendig
Døme
det måtte vere ein draum
;
du må vere sjuk
;
ingen slepp inn, kven det så måtte vere
;
det måtte gå slik
om sterk oppmoding, påminning
eller
åtvaring:
burde
(1)
Døme
du må sjå deg føre!
du må finne deg ein plass
;
du må ikkje seie slikt!
brukt for å uttrykkje ynske
Døme
måtte du aldri angre!
må hell og lykke følgje deg!
Faste uttrykk
må hende
kan hende, kanskje
må tru
må vite
det gjekk ikkje fort, må tru
;
må tru ho kjem?
må vite
kan du vel skjøne
eg vart trøytt, må vite
Artikkelside
ille
1
I
adverb
Vis bøying
Opphav
norrønt
illa
Tyding og bruk
vondt, fælt
;
motbydeleg
Døme
det lukta ille
;
det såg ille ut
;
vere ille tilreidd
uheldig, dårleg, elendig
Døme
vere ille til mote
;
fare ille
;
det stod ille til i landet
;
det var trass alt ikkje så ille stelt med dei
vondt, fiendtleg
Døme
tykkje ille om noko
;
handle ille mot nokon
brukt
forsterkande
: i høg grad, særs
Døme
katten vart ille skremd
brukt som
adjektiv
: stygg, fæl, dårleg
;
hard
(5)
Døme
barn som har fått ille medfart i livet
Faste uttrykk
ille ute
i store vanskar
;
i stor fare
bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
ille ved
brydd
;
nedstemd
kjenne seg ille ved
;
han vart fortvila og ille ved
ta noko ille opp
forstå noko i vond meining
;
bli støytt av noko
ho var redd det ville bli teke ille opp at ho ikkje kom
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100