Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
61 treff
Bokmålsordboka
16
oppslagsord
fæle
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fæla
Betydning og bruk
bli eller være redd
Eksempel
fæle
for noe
Artikkelside
fæl
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
fæle
(
2
II)
og
fælen
Betydning og bruk
skremmende, uhyggelig, avskyelig
Eksempel
en
fæl
opplevelse
;
et
fælt
syn
;
fælt
vær
;
se
fæl
ut
;
skitten og
fæl
svær, veldig
Eksempel
være
fæl
til å banne
brukt som adverb
det er
fælt
som du klager
;
ikke så
fælt
lenge
Artikkelside
guri
interjeksjon
Opphav
etter navnet
Guri
Betydning og bruk
brukt for å uttrykke forbauselse eller overveldelse
;
jøss
(1)
Eksempel
nei, guri, det vet jeg neimen ikke
;
å guri, noe så fælt!
Faste uttrykk
guri land
brukt som kraftuttrykk
;
guri malla
guri land, for et vær vi har i dag!
guri malla
brukt som kraftuttrykk
;
jøye meg
å guri malla, for et vidunderlig skue!
det var en fin tur, men guri malla så bratt det var!
guri meg
brukt som kraftuttrykk
;
guri malla
det er søte unger, men guri meg som de bråker!
Artikkelside
utyske
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
dansk
Betydning og bruk
farlig, skremmende og stygt vesen
;
uhyre
(
1
I
, 1)
Eksempel
er det sjøorm eller et annet
utyske
?
brukt som skjellsord om en fæl person eller et fælt dyr
Eksempel
kom deg vekk, ditt utyske!
Artikkelside
knøvle
verb
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
kna
og
knø
Betydning og bruk
trykke, klemme eller krølle noe (hardt) sammen eller ned
;
knø
Eksempel
han knøvlet sammen papiret
;
hun truet med å knøvle politibetjenten ned i grusen
arbeide med dårlig resultat
;
plundre
Eksempel
han knøvlet fælt med redskapene
Artikkelside
ustyggelig
adverb
Betydning og bruk
styggelig
, forferdelig
Eksempel
et
ustyggelig
fælt skrik
;
det var
ustyggelig
varmt
Artikkelside
våse
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
snakke tull
;
vrøvle
,
tøyse
(
2
II
, 2)
Eksempel
nå
våser
du fælt
Artikkelside
trøble
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
støte på vanskeligheter eller problemer
Eksempel
vi trøblet fælt før vi fikk motoren i gang
;
hjertet har begynt å
trøble
Artikkelside
søle
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
væte ut eller skitne til noe med noe vått og skittent,
for eksempel
vann, gjørme
eller lignende
;
grise
(2)
,
skitne
Eksempel
nå må du ikke
søle
så fælt!
hun søler til klærne sine
;
de sølte med malingen
kaste bort
;
rote
(
2
II
, 4)
,
somle
,
tulle
(
2
II
, 3)
Eksempel
han søler bort tiden sin
;
de sølte vekk fellesskapets penger
;
hun sølte vekk livet sitt
Artikkelside
helvete
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
helvíti
, av
hel
‘død, dødsrike’ og
víti
‘straff’
Betydning og bruk
sted der de fortapte blir pint og straffet hos Djevelen etter døden
Eksempel
pines i
helvete
;
himmel og
helvete
;
be noen dra til
helvete
;
jeg skal gjøre helvete hett for deg!
det gikk lukt til
helvete
;
hun er svigermoren fra helvete
brukt som bannord
Eksempel
hva i
helvete
er det du gjør?
noe så inn i
helvete
kjedelig!
helvete heller!
i overført betydning
: fælt, uhyggelig sted
Eksempel
arbeidet i gruvene var et
helvete
;
skyttergravenes
helvete
Faste uttrykk
faen i helvete
brukt for å uttrykke sinne
faen i helvete, så kaldt det er!
hold kjeft, for faen i helvete!
fy til helvete
brukt for å uttrykke beundring, avsky eller annen reaksjon
fy til helvete som det stinker!
helvetes forgård
forferdelig sted eller sinnstilstand
være i helvetes forgård
;
fengselet var helvetes forgård
når helvete fryser til is
aldri
eller
med svært liten sannsynlighet
jeg gir meg først når helvete fryser til is
Artikkelside
Nynorskordboka
45
oppslagsord
fæle
2
II
fæla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fæla
Tyding og bruk
bli
eller
vere redd
;
ottast
Døme
han fæler når han spring gjennom skogen
;
det er ikkje noko å fælast for
gjere redd
;
skremme
Døme
du fæler meg
Faste uttrykk
fæle for
reddast for
;
ha sut for
det er ikkje noko å fæle for
fæle seg
vere redd, ottast, grue
Artikkelside
fæl
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
fæle
(
2
II)
og
fælen
Tyding og bruk
skremmeleg, uhyggjeleg, avskyeleg
Døme
ei fæl oppleving
;
eit fælt syn
;
fillete, skiten og fæl
;
sjå fæl ut
;
fæl lukt
;
fælt vêr
;
det er fælt å vente så lenge
svær, veldig
Døme
fælt leven
;
vere fæl til å drikke
brukt som
adverb
få fælt vondt
;
om ikkje så fælt lenge
;
skunde seg fælt
Artikkelside
frøs
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
frøse
(
2
II)
Tyding og bruk
frøsande lyd
;
sprut
(
1
I
, 1)
, gov
Døme
høyre eit fælt frøs
;
frøset står frå båten
Artikkelside
uvette
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
farleg vette
;
vond ånd
Døme
eit fælt uvette
Artikkelside
uvesen
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Tyding og bruk
noko forkasteleg eller fælt
;
uskikk
,
styggedom
Døme
uvesenet med å leggje att skrot i naturen
;
få bukt med uvesenet
spetakkel
(1)
,
ståk
(1)
Døme
det er inga grunn til å lage uvesen over ein slik filleting
Artikkelside
uverk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dårleg
verk
(
2
II
, 1)
;
ugjerning
,
udåd
Døme
gjere eit fælt uverk
Artikkelside
utyske
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
Tyding og bruk
vond, stygg og skremmande skapning
;
ubeist
,
styggeting
,
uhyre
(
1
I
, 1)
Døme
ho fekk eit utyske av ein fisk på kroken
brukt som skjellsord om ein fæl person eller eit fælt dyr
Døme
eg vil ikkje sjå deg, ditt utyske!
Artikkelside
turnere
turnera
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
tur
(
1
I)
og
turnus
Tyding og bruk
vere med i turnering
reise på turné
Døme
gruppa turnerer i Nord-Noreg
vende
eller
svare på ein replikk på ein viss elegant, snedig måte
;
forme ein replikk
Døme
turnere replikken med stort vidd
snu på
eller
meistre elegant
Døme
turnere situasjonen
husere, herje, bråke, bale
Døme
det er fælt kor de turnerer
Artikkelside
ferd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ferð
;
samanheng
med
fare
(
2
II)
Tyding og bruk
reise
(
1
I)
,
tur
(
1
I)
,
ekspedisjon
Døme
byferd
;
granskingsferd
;
måneferd
;
gjere ei ferd
;
lykke på ferda!
gang
,
fart
,
rørsle
,
verksemd
Døme
gje seg, ta i ferd med
–
byrje med
;
reven har vore på ferd(e)
–
har vore ute, har fare (og gjort gale)
;
kva er på ferde?
–
kva står på?, kva har hendt?, kva gjeld det?
det er fare
(el.
noko gale) på ferd(e)
;
det er mykje på ferd(e
) (
til stell)
–
noko uvanleg (stort, lite, fælt e l)
åtferd
,
framferd
,
lag
,
måte
(
1
I)
;
manér,
fakte
,
strek
Døme
hans milde ferd
;
vere høvisk i all si ferd
;
kva er dette for ferd(er)!
fare med fante-, galne-, gape-, røvar-, toske-, tull-ferd(er)
(dyre)spor
Døme
ferder etter bjørn
følgje
(
2
II)
,
flokk
Døme
brudeferd
;
gravølsferd
bør
(
3
III)
,
forde
(
1
I)
Døme
ei ferd med vatn
Faste uttrykk
fare siste ferda
bli ført til grava
vere i ferd med
vere i gang med, drive med, skulle til (å gjere)
arbeidsmarknaden er i ferd med å bli for stram
;
departementet er i ferd med å utarbeide reglar
;
tida er i ferd med å endre seg
Artikkelside
støve
støva
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
stoven
Tyding og bruk
fyke eller ryke av støv
Døme
det støvar fælt når bilane køyrer forbi
følgje spor
;
finne ved å søkje målretta
;
spore
(
3
III
, 2)
,
snuse
(1)
Døme
hunden støva opp vilt
;
støve opp antikvitetar
Faste uttrykk
støve av
tørke støv av
;
reingjere
han støva av pianoet og bokhyllene
støve ned
bli dekt eller fylt av støv
møblene støva heilt ned
bli gløymd
forslaget støvar ned i ei skuff
;
turutstyret støva ned i kjellaren
Artikkelside
1
2
3
4
5
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100