Bokmålsordboka
knote
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å knote | knoter | knota | har knota | knot! |
| knotet | har knotet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| knota + substantiv | knota + substantiv | den/det knota + substantiv | knota + substantiv | knotende |
| knotet + substantiv | knotet + substantiv | den/det knotede + substantiv | knotede + substantiv | |
| den/det knotete + substantiv | knotete + substantiv | |||
Opphav
beslektet med knetteBetydning og bruk
- blande elementer fra skriftspråk, et annet språk eller andre dialekter inn i eget talemål
Eksempel
- knote på engelsk;
- stadig flere unge knoter
- plundre, streve
Eksempel
- noen knoter fælt når de skal parkere