Bokmålsordboka
knette
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å knette | knetter | knatt | har knettet | knett! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| knettet + substantiv | knettet + substantiv | den/det knettede + substantiv | knettede + substantiv | knettende |
| den/det knettete + substantiv | knettete + substantiv | |||
Opphav
norrønt knettaBetydning og bruk
- gi et lite smell
Eksempel
- det knetter i tømmerveggene
- gi lyd fra seg
Eksempel
- det knatt ikke i henne