Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
66 treff

Bokmålsordboka 48 oppslagsord

elsker

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt elskari

Betydning og bruk

  1. mann som en person har et seksuelt forhold til uten at de er gift eller samboende
    Eksempel
    • hun har en yngre elsker;
    • han ønsket seg en elsker
  2. person som har et seksuelt forhold til en annen;
    person i egenskap av seksualpartner
    Eksempel
    • de er ektefeller og elskere;
    • en god elsker;
    • en dårlig elsker;
    • lykkelige mennesker er bedre elskere
  3. person som liker noe svært godt;
    Eksempel
    • en elsker av klassisk musikk
Artikkelside

elske

verb

Opphav

norrønt elska, av elskr ‘som nærer kjærlighet til’

Betydning og bruk

  1. sette stor pris på;
    like svært godt;
    være glad i
    Eksempel
    • elske sol og varme;
    • hun elsker fotball;
    • elske friheten;
    • han elsker å synge
  2. føle sterk kjærlighet til;
    holde av
    Eksempel
    • jeg elsker deg;
    • hun elsker mannen sin;
    • de elsket sine barn
    • brukt som adjektiv
      • et elsket menneske
  3. ha seksuell omgang
    Eksempel
    • elske med kjæresten sin;
    • de elsket på gjesterommet
Artikkelside

elsk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt elska; av elske

Betydning og bruk

sterk interesse
Eksempel
  • ha en stor elsk til musikk;
  • politikere med elsk til fedrelandet

Faste uttrykk

  • legge sin elsk på
    bli glad i eller interessert i
    • engelske kritikere la sin elsk på den norske forfatteren
Artikkelside

av hele sitt hjerte

Betydning og bruk

dypt, inderlig;
Se: hjerte
Eksempel
  • elske en av hele sitt hjerte;
  • han elsker Start av hele sitt hjerte
Artikkelside

venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr; beslektet med latin venus ‘skjønnhet’, jamfør Venus romersk kjærlighetsgudinne

Betydning og bruk

  1. person en har et nært forhold til, kamerat
    Eksempel
    • skille mellom venn og fiende;
    • jeg er ikke venner med deg lenger;
    • bli venner igjen etter en krangel;
    • gjøre seg til venns med en;
    • være god venn med en;
    • ha mange venner;
    • en god venn av meg;
    • barndomsvenn, omgangsvenn
    • ved tiltale:
      • den går ikke, vennen min;
      • god dag, gamle venn!
    • om dyr og lignende:
      • katt og hund kan være gode venner
  2. Eksempel
    • få seg en ny venn
  3. særlig i religiøst språk: medlem av visse kristne trossamfunn
    Eksempel
    • Hauges venner;
    • frie venner;
    • pinsevenn
  4. litt. elsker (1), dyrker
    Eksempel
    • en sann venn av gode historier;
    • barnevenn, bokvenn, dyrevenn
Artikkelside

si 2

substantiv ubøyelig

Opphav

samme opprinnelse som side

Faste uttrykk

  • på si
    utenom, i tillegg
    • ha en elsker på si;
    • gjøre noe på si
Artikkelside

kjærlighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra dansk; jamfør norrønt kærleikr

Betydning og bruk

  1. varm, hengiven følelse for noen eller noe
    Eksempel
    • gi barnet kjærlighet og omsorg;
    • kjærlighet til hjemmet;
    • kjærlighet til fedrelandet;
    • Guds kjærlighet
  2. varm, hengiven følelse for et menneske en elsker og er seksuelt tiltrukket av
    Eksempel
    • kjærlighet ved første blikk;
    • heterofil kjærlighet;
    • homofil kjærlighet
  3. levende, glødende interesse for noe
    Eksempel
    • kjærlighet til kunsten;
    • kjærlighet til fotballen
  4. gjenstand for romantisk følelse eller varm interesse
    Eksempel
    • hun ble hans store kjærlighet;
    • bøker er hennes store kjærlighet

Faste uttrykk

  • fri kjærlighet
    erotisk kjærlighet utenfor ekteskap eller fast forhold
  • kjærlighet gjør blind
    kjærlighet fratar et menneske dømmekraften og fornuften
  • kjærlighet på pinne
    sukkertøy festet på en pinne
  • ulykkelig kjærlighet
    kjærlighet som ikke blir gjengjeldt
Artikkelside

ja 2

interjeksjon

Opphav

norrønt já

Betydning og bruk

  1. brukt som samtykkende eller bekreftende svarord
    Eksempel
    • kommer du? Ja;
    • ja takk;
    • Ola! Ja, her er jeg;
    • er du helt frisk? Ja da;
    • ja, det er sikkert
  2. brukt ved bekreftelse på noe en selv sier
    Eksempel
    • løgn, ja det er ordet;
    • ja, så menn skal vi det;
    • seire, ja det skal vi!
  3. brukt sist i setning for å understreke et utsagn
    Eksempel
    • riktig, ja!
    • var det du som gjorde det? Det var jeg, ja;
    • nå går det bra, ja
  4. brukt for å uttrykke tvil
    Eksempel
    • ja, hvem vet;
    • ja, måtte du egentlig det?
    • ja, nei, sannelig om jeg vet
  5. brukt når en (utålmodig) innrømmer noe eller går med på noe
    Eksempel
    • ja da, ja da, som du vil;
    • nå ja, la gå da
  6. brukt når en konstaterer noe som en bare må finne seg i
    Eksempel
    • ja ja, så får vi vel gå, da
  7. brukt for å innlede og framheve et utsagn
    Eksempel
    • ja, du er meg en fin fyr;
    • ja, du kan bare prøve;
    • ja, du er nå lik deg selv;
    • ja, dette var store nyheter
  8. brukt for å uttrykke at en avslutter noe
    Eksempel
    • ja, det var det;
    • ja, så får du ha det, da
  9. brukt for å uttrykke at en fastslår eller fastholder noe
    Eksempel
    • ja, nå skal det bli godt med mat;
    • denne rampen, ja, jeg kaller dem ramp;
    • ja, vi elsker dette landet
  10. brukt for å konstatere en kjensgjerning
    Eksempel
    • ja, bare skjenn; det gjør ikke meg noe;
    • akk ja, vi begynner å bli gamle
  11. brukt mellom to ledd for å angi en stigning i uttrykket
    Eksempel
    • hun var rolig, ja helt avslappet;
    • han var sint, ja rasende

Faste uttrykk

  • si ja og amen
    være (veldig) enig i, gå med på noe
    • de sa ja og amen til alt hun foreslo
  • si ja og ha
    ikke (ville) gi noe tydelig svar;
    jamfør jaha
  • takke ja
    ta imot
    • takke ja til tilbudet;
    • alle de inviterte har takket ja
Artikkelside

hjerte

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hjarta

Betydning og bruk

  1. knyttnevestor hul muskel i blodkarsystemet som pumper blodet rundt i kroppen
    Eksempel
    • ha dårlig hjerte;
    • ha vondt i hjertet;
    • kula traff midt i hjertet;
    • hjertet hamret i brystet på meg
  2. hjerte (1) tenkt som sete for livsfunksjonene, følelser, sinnstilstander
    Eksempel
    • bli så redd at hjertet står stille;
    • en klam hånd grep meg om hjertet;
    • gjøre noe med lett hjerte;
    • stå ens hjerte nær
  3. noe som ligner hjerte (1)
    Eksempel
    • et hus med hjerte i døra;
    • et halsbånd med hjerte i gull
  4. innerste del, kjerne
    Eksempel
    • være fra hjertet av Norge

Faste uttrykk

  • alt hva hjertet begjærer
    alt hva en ønsker seg
  • av hele sitt hjerte
    dypt, inderlig
    • elske en av hele sitt hjerte;
    • han elsker Start av hele sitt hjerte
  • bære et barn under hjertet
    være gravid
  • det hjertet er fullt av, løper munnen over med
    det en er svært opptatt av, greier en ikke å la være å snakke om
  • etter ens hjerte
    etter ens ønske
    • det er et prosjekt etter mitt hjerte;
    • et spennende spill helt etter hans hjerte
  • granske hjerte og nyrer
    granske sinnets innerste tanker
  • ha et stort hjerte
    ha omtanke for andre
    • hen har et stort hjerte for samfunnets svake
  • ha hjerte for
    vise medfølelse med, omsorg for
  • ha hjertet på rette sted
    være modig; være godhjertet
  • ha noe på hjertet
    ha noe å fortelle
  • i sitt hjerte
    innerst inne
    • i sitt hjerte er han borgerlig
  • ikke ha hjerte til
    ikke kunne få seg til
  • komme fra hjertet
    være oppriktig, alvorlig ment
  • legge seg noe på hjertet
    legge seg noe på sinne, innprente seg
  • lett om hjertet
    glad til sinns
  • ligge på hjertet
    ha trang til å tale om
  • med hjertet i halsen
    svært spent, redd
  • med hånden på hjertet
    for å være helt ærlig
  • mitt hjerte banker for
    jeg er glad i, forelsket i
    • mitt hjerte banker for ham
  • på fastende hjerte
    uten å ha spist
  • skjære i hjertet
    gjøre vondt følelsesmessig;
    jamfør hjerteskjærende
  • skyte hjertet opp i livet
    ta mot til seg
  • tape/miste sitt hjerte til
    bli forelsket i
    • han mistet sitt hjerte til henne;
    • amerikaneren har tapt sitt hjerte til Norge
  • varm om hjertet
    glad, rørt
    • han blir varm om hjerte når det blir snakk om Odda
  • vinne alles hjerter
    vinne alle for seg;
    få alles sympati
Artikkelside

troløs, trolaus, trulaus, truløs

adjektiv

Opphav

av tro (1

Betydning og bruk

som ikke er til å stole på;
motsatt trofast
Eksempel
  • en troløs elsker;
  • troløse venner;
  • troløse velgere
Artikkelside

Nynorskordboka 18 oppslagsord

parodi

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin, av gresk para- og ode ‘song’; jamfør para-

Tyding og bruk

  1. spottande etterlikning eller karikering av eit kjent kunstverk, særleg dikting
    Døme
    • ein parodi på ‘Ja, vi elsker’
  2. herming etter eller vrengjebilete av ein person
    Døme
    • lage ein parodi på statsministeren
  3. mislykka presentasjon eller gjennomføring
    Døme
    • ein parodi på godt teater;
    • saksførehavinga var rein parodi
Artikkelside

elske

elska

verb

Opphav

norrønt elska, av elskr ‘som nærer kjærleik til’

Tyding og bruk

  1. setje stor pris på;
    like svært godt;
    vere glad i
    Døme
    • elske musikk;
    • ho elskar sjokolade;
    • eg elskar å reise;
    • dei elska fedrelandet sitt
  2. kjenne sterk kjærleik til;
    halde av
    Døme
    • eg elskar deg;
    • ho elskar kona si
    • brukt som adjektiv
      • eit elska barn
  3. ha seksuell omgang
    Døme
    • dei elska heile natta;
    • dei elska med kvarandre
Artikkelside

elsken

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • ein elsken katt
Artikkelside

høg 1

adjektiv

Opphav

norrønt hár, av mellomnorsk høg; påverknad frå austnordisk

Tyding og bruk

  1. som strekkjer seg langt oppover (i vertikal retning);
    som har stor høgd (1)
    Døme
    • eit høgt hus;
    • høge bølgjer;
    • ho er ca. 1,70 m høg;
    • han er høgare enn broren;
    • verdas høgaste fjell
    • brukt som adverb
      • hoppe høgt i vêret
  2. som er langt oppe, i stor vertikal avstand oppover (sett eller rekna frå eit visst nivå)
    Døme
    • eit høgt punkt
    • brukt som adverb
      • sveve høgt til vêrs;
      • sola står høgt på himmelen;
      • kor høgt ligg vatnet?
      • høgt oppe på veggen;
      • stå høgt på prioriteringslista
  3. som ligg langt oppe på ein tenkt eller eksisterande skala;
    som kan teljast eller nemnast med stort tal
    Døme
    • høge prisar;
    • nå ein høg alder;
    • ha høg feber;
    • stille høge krav;
    • ha høg kvalitet;
    • selje til høgaste pris;
    • eit høgt tal
    • brukt som adverb
      • ein høgt utvikla teknikk;
      • stå høgt hos nokon;
      • elske nokon høgt
  4. om lyd: som ligg langt oppe på toneskalaen;
    Døme
    • ein høg tone
  5. om lyd: sterk, kraftig
    Døme
    • høg musikk;
    • lese med høg røyst
    • brukt som adverb
      • lese høgt;
      • tal høgare!
  6. med rang eller posisjon over andre
    Døme
    • vere høg på det;
    • ha høg rang;
    • få eit høgt verv i ein organisasjon;
    • ha høgare interesser
  7. rusa av narkotisk stoff, særleg hallusinogen
    Døme
    • vere høg på hasj

Faste uttrykk

  • gå nokon/noko ein høg gang
    kunne måle seg med eller overgå noko eller nokon
    • dei gjekk sine forgjengarar ein høg gang;
    • skipet gjekk verdas flottaste cruiseskip ein høg gang
  • ha høge tankar om noko/nokon
    tru godt om og ha store forventingar til noko eller nokon
    • eg har ikkje så høge tankar om meg sjølv;
    • dei har høge tankar om finanssektoren
  • høg og låg
    folk frå forskjellige sosiale lag
    • eit samfunn med kort avstand mellom høg og låg
  • høg og mørk
    • høgvaksen og mørkhåra
      • ein høg og mørk kjekkas
    • sjølvsikker og pågåande
      • det er lett å vere høg og mørk når ein sit i opposisjon
  • høg på pæra
    overlegen, sjølvsikker
  • høgare makter
    guddomlege, overjordiske makter
  • høgare utdanning
    utdanning utover vidaregåande skule
  • høge skuldrer
    det å vere overspent og stressa
    • begge laga spelar med høge skuldrer;
    • det gjeld og roa seg ned og ikkje ha høge skuldrer
  • høgt og lågt
    overalt
    • ho leita høgt og lågt etter boka
  • høgt oppe og langt nede
    med skiftande sinnsstemning
  • høgt på strå
    med høg sosial stilling
  • høgt spel
    spel med stor innsats;
    dristig spel
  • høgt under taket
    • med stor avstand frå golv til tak
      • det er høgt under taket i matsalen
    • prega av toleranse
      • i dette miljøet er det høgt under taket
  • i høg grad
    på alle måtar
    • gjendikting er dikting i høg grad
  • ikkje vere høg i hatten
    kjenne seg underlegen, vere redd
  • på høg tid
    i siste liten;
    på tide
  • setje noko/nokon høgt
    setje pris på noko eller nokon;
    verdsetje
    • dette er verdiar som han set svært høgt;
    • ho sette mor og far høgt
  • setje seg på sin høge hest
    te seg på ein overlegen, hoven måte
Artikkelside

forelske

forelska

verb

Opphav

frå tysk; av for- (2 og elske

Faste uttrykk

  • forelske seg
    bli forelska;
    falle for
    • forelske seg i kvarandre;
    • forelske seg i framandord
Artikkelside

elsk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt elska; av elske

Tyding og bruk

sterk interesse
Døme
  • vise sin elsk til folket;
  • vere kjent for sin elsk til musikken

Faste uttrykk

  • leggje sin elsk på
    bli glad i eller interessert i
    • dei har lagt sin elsk på den spanske øya
Artikkelside

unne

unna

verb

Opphav

norrønt unna ‘elske, unne’; samanheng med åst

Tyding og bruk

med glede la nokon få, ha eller oppnå noko
Døme
  • dei unnte henne sigeren;
  • alle unner han vel;
  • dei unner seg ikkje skikkeleg mat;
  • dette er deg vel unnt;
  • eg unnte han å slite litt;
  • eg unner ingen å oppleve dette
Artikkelside

ære 2

æra

verb

Opphav

norrønt æra; frå lågtysk eren

Tyding og bruk

  1. syne ære (1, 1), vyrdnad
    Døme
    • du skal ære far din og mor di;
    • dei gamle skal ein ære, dei unge skal lære
  2. gjere ære (1, 2) på, heidre
    Døme
    • ho vart beden inn i beste stova og æra med det likaste huset hadde
  3. tilbe, dyrke, vise ærefrykt
    Døme
    • elske og ære Herren
Artikkelside

fri 4, frie 2

fria

verb

Opphav

av lågtysk vrien; samanheng med norrønt frjá ‘elske’ og fred

Tyding og bruk

  1. be nokon om å gifte seg med ein
    Døme
    • guten fridde til jenta;
    • ho fridde og fekk ja
  2. prøve å gjere seg populær hos nokon
    Døme
    • fri til publikum;
    • partiet frir til ungdomen
Artikkelside

frende

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt frændi, presens partisipp av frjá ‘elske’

Tyding og bruk

  1. eldre nemning for slektning
    Døme
    • vener og frendar;
    • frende er frende verst
Artikkelside
Side 1 av 5