Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

driste

verb

Opphav

av lavtysk drist(e) ‘dristig’; jamfør dristig

Faste uttrykk

driste seg til
være freidig nok til;
ha mot til;
våge, tore (2
driste seg til å ta det siste kakestykket;
driste seg til å si sin mening;
de dristet seg til en tur ut i uværet
driste seg
ha mot til å bevege seg i en retning;
våge seg
driste seg ut på isen;
driste seg hjem;
han dristet seg frampå med teorier om hva som hadde skjedd

Nynorskordboka 3 oppslagsord

driste

drista

verb

Opphav

av lågtysk drist(e) ‘dristig’; jamfør dristig

Faste uttrykk

driste seg til
vere freidig nok til;
ha mot til;
våge (2, tore (3
han drista seg til ei forklaring på mysteriet;
ho drista seg til å kritisere forslaget;
driste seg til å gå ut på kanten
driste seg
ha mot til å flytte seg i ei retning;
våge (2 seg
driste seg ut i kulda;
vi drista oss bort til kakebordet;
driste seg frampå med meiningane sine

driste seg til

Tyding og bruk

vere freidig nok til;

ha mot til;

våge (, 2), tore (, 1);

Sjå: driste

Døme

han drista seg til ei forklaring på mysteriet;
ho drista seg til å kritisere forslaget;
driste seg til å gå ut på kanten

driste seg

Tyding og bruk

ha mot til å flytte seg i ei retning;

våge (, 2) seg;

Sjå: driste

Døme

driste seg ut i kulda;
vi drista oss bort til kakebordet;
driste seg frampå med meiningane sine