Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
129 treff

Bokmålsordboka 61 oppslagsord

dit

adverb

Opphav

trolig av norrønt þí ‘den’, og at ‘til’

Betydning og bruk

  1. som stedsadverb: til det stedet der borte;
    til forskjell fra hit (3, 1)
    Eksempel
    • du kan gå dit på ti minutter;
    • dit er det langt
  2. som relativt stedsadverb: til det stedet som
    Eksempel
    • du kan komme dit du vil

Faste uttrykk

  • hit og dit
    fram og tilbake, i alle retninger, uten mål
Artikkelside

vimse

verb

Betydning og bruk

bevege seg formålsløst hit og dit;
virre omkring
Eksempel
  • han vimset rundt i terrenget;
  • flua vimser hit og dit
Artikkelside

viming

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å fare hit og dit i en forvirret tilstand
Artikkelside

vime

verb

Opphav

jamfør islandsk víma ‘være ør’; trolig beslektet med svime (2

Betydning og bruk

fare hit og dit i en ør eller forvirret tilstand;
Eksempel
  • vime seg bort i skodda;
  • vime rundt i byen
Artikkelside

vende 2

verb

Opphav

norrønt venda; beslektet med vinde (2

Betydning og bruk

  1. sette i bevegelse rundt en (tenkt) akse slik at en annen side kommer fram eller opp;
    Eksempel
    • vende høyet;
    • vende seg langsomt rundt;
    • vende blikket oppover;
    • vende ansiktet mot noen;
    • de vendte seg mot henne og smilte;
    • vende på hodet;
    • han vendte seg bort
  2. ta en ny retning;
    Eksempel
    • vende kursen sørover;
    • vende og gå tilbake;
    • det lønner seg å vende i tide
  3. peke i en viss retning
    Eksempel
    • rommet vender ut mot sjøen;
    • vende håndflatene oppover;
    • vende våpenet mot noen;
    • stolene stod vendt mot scenen
  4. forflytte seg;
    Eksempel
    • nå er det vel på tide å vende hjemover?
    • trekkfuglene vender sørover om høsten
  5. få til å endre seg;
    snu til det bedre
    Eksempel
    • vende en negativ utvikling;
    • vende kampen til seier
  6. sikte inn;
    Eksempel
    • vende oppmerksomheten mot noe;
    • han prøvde å vende tankene mot morgendagen

Faste uttrykk

  • snu/vri og vende på
    undersøke eller diskutere fra mange synsvinkler
    • det blir ikke bra samme hvordan en snur og vender på det;
    • nå må du ikke vri og vende altfor mye på det jeg sier
  • vende noe/noen ryggen
    avvise noen eller noe;
    holde seg borte fra noen eller noe;
    svikte
    • han har vendt foreldrene ryggen;
    • hun vender problemene ryggen
  • vende hjem
    komme tilbake til en plass en regner som hjem
    • byens store sønn vender hjem etter mange år i utlandet
  • vende inn
    i matlaging: blande varsomt inn
  • vende om
    • endre slik at noe peker eller beveger seg i motsatt retning;
      snu om (1)
      • båten vendte om på grunn av dårlig vær;
      • mannen vendte om og gikk tilbake dit han kom fra
    • forandre framgangsmåte eller mening;
      snu om (2)
      • forsøke å få skeptikerne til å vende om;
      • partiet nekter å vende om i arbeidet med ny reform
  • vende seg bort
    • snu seg slik at en ikke lenger har framsiden mot noe eller noen
      • vende seg bort fra lyset;
      • han vendte seg bort fra de andre et øyeblikk
    • få et mer distansert forhold til;
      trekke seg unna
      • i ungdomstiden vendte hun seg bort fra de nære vennene sine
  • vende seg mot
    • gjøre til sin motstander eller fiende;
      ta kampen mot
      • vende seg mot sine egne;
      • jeg føler at alle vender seg mot meg
    • flytte fokuset, interessen eller innsatsen over til
      • bedriften vender seg mot det internasjonale markedet;
      • jazzmusikeren har begynt å vende seg mot visesang
  • vende seg til
    henvende seg for råd, hjelp, inspirasjon eller annet
    • vende seg til eksperter for råd
  • vende tilbake
    • komme eller flytte til et sted en har vært eller bodd tidligere
      • det er godt å vende tilbake til hjemlandet;
      • etter studiene vendte han tilbake til hjembygda;
      • gjerningspersonen vender ofte tilbake til åstedet
    • ta opp igjen noe som har vært eller noe en har gjort tidligere
      • vende tilbake til gamle synder;
      • slite med å vende tilbake til sitt normale liv etter ulykken
Artikkelside

vende om

Betydning og bruk

Se: vende
  1. endre slik at noe peker eller beveger seg i motsatt retning;
    Eksempel
    • båten vendte om på grunn av dårlig vær;
    • mannen vendte om og gikk tilbake dit han kom fra
  2. forandre framgangsmåte eller mening;
    Eksempel
    • forsøke å få skeptikerne til å vende om;
    • partiet nekter å vende om i arbeidet med ny reform
Artikkelside

tungvint, tungvinn

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt vinna ‘arbeide’

Betydning og bruk

tung å bruke eller arbeide med;
arbeidskrevende, upraktisk, omstendelig, gammeldags
Eksempel
  • tungvint gårdsdrift;
  • en tungvint ordning;
  • det er tungvint å komme seg dit med buss;
  • stedet ligger tungvint til
Artikkelside

akkurat

adverb

Opphav

av latin accurare ‘sørge for’

Betydning og bruk

  1. verken mer eller mindre enn;
    Eksempel
    • akkurat nå;
    • akkurat på minuttet;
    • det er akkurat 20 mil dit;
    • akkurat som hjemme;
    • dette er akkurat riktig farge;
    • ha akkurat nok penger;
    • det var ikke akkurat det jeg mente
    • brukt for å uttrykke enighet
      • akkurat, slik er det!
  2. om tid: for et øyeblikk siden;
    Eksempel
    • han har akkurat gått fra kontoret;
    • flyet har akkurat landet
Artikkelside

følge stimen

Betydning og bruk

følge etter dit alle andre går;
gjøre det samme som andre;
Se: stim
Eksempel
  • jeg visste ikke hvor vi skulle, men det var bare å følge stimen
Artikkelside

stim 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stím

Betydning og bruk

stor flokk;
Eksempel
  • det var så fullt med folk at vi gikk i stim

Faste uttrykk

  • følge stimen
    følge etter dit alle andre går;
    gjøre det samme som andre
    • jeg visste ikke hvor vi skulle, men det var bare å følge stimen
Artikkelside

Nynorskordboka 68 oppslagsord

dit

adverb

Opphav

truleg av norrønt þí ‘den’, og at ‘til’

Tyding og bruk

  1. som stadadverb: til den staden, til der;
    til skilnad frå hit (3, 1)
    Døme
    • gå dit bort;
    • det er langt dit
  2. som relativt stadadverb: til den staden som
    Døme
    • du har jobba hardt og lenge for å kome dit du er i dag

Faste uttrykk

  • hit og dit
    att og fram, i alle retningar, utan mål
Artikkelside

vimse

vimsa

verb

Tyding og bruk

fare føremålslaust hit og dit;
virre rundt
Døme
  • eg vimsa litt rundt mens eg venta
Artikkelside

vime 2

vima

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

jamfør islandsk víma ‘vere ør’; truleg samanheng med svime (2

Tyding og bruk

fare hit og dit i ein ør eller forvirra tilstand;
Døme
  • vime seg bort i skodda;
  • ho vima rundt i gatene
Artikkelside

bort

adverb

Opphav

norrønt brott(u), burt(u) av í (á) braut (brott) ‘i veg’; jamfør braut

Tyding og bruk

  1. frå ein stad (der nokon eller noko er) til ein annan stad som ligg lenger unna av stad, av garde;
    til skilnad frå ned (1) og opp (1)
    Døme
    • gå dit bort!
    • fare langt bort;
    • kome bort frå;
    • bort om fjorden;
    • gå bort til nokon;
    • sjå bort i vegen;
    • bort på brua;
    • eg skal bort i kveld
  2. i ei anna lei
    Døme
    • snu seg bort;
    • vende seg bort
  3. frå ein person si eige til ein annan person
    Døme
    • auksjonere bort;
    • byte bort;
    • gje bort;
    • leige bort
  4. ut or syne;
    ikkje å sjå meir;
    Døme
    • kome bort;
    • somle bort;
    • gløyme bort;
    • hefte bort tida;
    • visne bort

Faste uttrykk

  • falle bort
    ikkje gjelde meir;
    bli borte;
    døy
  • gjere seg bort
    prestere dårleg;
    skjemme seg ut
  • gå bort
    • verte borte;
      forsvinne
      • flekken gjekk bort
    • døy
      • han gjekk bort etter kort tids sjukdom
    • vitje andre
  • gå seg bort
    gå seg vill
  • koke bort
    gå i oppløysing;
    ikkje bli noko av
    • saka kokte bort;
    • koke bort i ingenting
  • kome bort i
    • røre, snerte nokon eller noko
      • bilen fekk skrens og kom bort i steinar på venstre side
    • bli innblanda i (noko)
      • kome bort i uheldige miljø
  • love bort
    gjere lovnad om å gje noko
  • rive bort
    få til å døy
  • slå bort
    òg: ikkje vilje tale om (noko)
Artikkelside

svaie

svaia

verb

Opphav

frå lågtysk eller nederlandsk

Tyding og bruk

  1. svinge hit og dit;
    Døme
    • flagga svaia i vinden
  2. om fartøy: liggje og svinge for vind og straum
Artikkelside

følgje stimen

Tyding og bruk

følgje etter dit alle andre går;
gjere det same som andre;
Sjå: stim
Døme
  • eg visste ikkje kvar vi skulle, men det var berre å følgje stimen
Artikkelside

stim 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stím

Tyding og bruk

stor flokk;
Døme
  • det var så fullt av folk at vi gjekk i stim

Faste uttrykk

  • følgje stimen
    følgje etter dit alle andre går;
    gjere det same som andre
    • eg visste ikkje kvar vi skulle, men det var berre å følgje stimen
Artikkelside

slingre

slingra

verb

Opphav

samanheng med slenge (1 med innverknad frå nederlandsk og lågtysk slingeren

Tyding og bruk

  1. svinge eller slenge hit og dit
    Døme
    • kjelken slingra i svingane
  2. Døme
    • han slingra bortover vegen
  3. om fartøy: røre seg kraftig til sida i bølgjene;
    Døme
    • skuta slingra kraftig i den grove sjøen
Artikkelside

slenge 1

slenga

verb

Opphav

norrønt slyngja og slyngva, same opphav som slyngje (2; truleg innverknad frå slengje

Tyding og bruk

  1. henge og svinge att og fram;
    røre seg hit og dit;
    henge laust;
    Døme
    • glaset stod og slong i vinden
  2. Døme
    • slenge hit og dit på det glatte føret
  3. Døme
    • han slong innom av og til
  4. dukke opp;
    finnast
    Døme
    • det kunne slenge ein turist no og da

Faste uttrykk

  • gå og slenge
    drive ikring gjerandslaus;
    ikkje ha noko å gjere
    • eg er lei av å gå og slenge og ynskjer meg ein jobb
  • henge og slenge
    dingle laust
    • jakka var så stor at ho berre hang og slong på han
  • liggje og slenge
    liggje uryddig og spreidd
    • papira låg og slong
Artikkelside

togsamband

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samband (2) mellom to eller fleire stader med jernbane;
Døme
  • er det togsamband dit?
Artikkelside