Bokmålsordboka
vimse
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vimse | vimser | vimsa | har vimsa | vims! |
| vimset | har vimset | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vimsa + substantiv | vimsa + substantiv | den/det vimsa + substantiv | vimsa + substantiv | vimsende |
| vimset + substantiv | vimset + substantiv | den/det vimsede + substantiv | vimsede + substantiv | |
| den/det vimsete + substantiv | vimsete + substantiv | |||
Opphav
av norrønt hvima (eptir) ‘nøle, vente’; sammenfall av et verb vimse av samme rot som vimre og et verb hvimseBetydning og bruk
fare, bevege seg hit og dit;
tulle omkring
Eksempel
- vimse fram og tilbake