Avansert søk

260 treff

Bokmålsordboka 124 oppslagsord

diminutiv 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av diminutiv (2

Betydning og bruk

i språkvitenskap: avledet ord som betegner en mindre variant av det som det opprinnelige ordet betegner
Eksempel
  • ‘sigarett’ var opprinnelig et diminutiv som betydde ‘liten sigar’

diminutiv 2

adjektiv

Opphav

av latin diminuere ‘forminske’

Betydning og bruk

som forminsker;
svært liten

kapitel

substantiv intetkjønn

Uttale

kapiteˊl

Opphav

av latin capitellum, diminutiv av caput ‘hode’; jamfør kapital (2

Betydning og bruk

(utsmykket) øverste del av søyle (1) eller pilar

kapittel

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kapituli, kapitulum, fra latin capitulum, diminutiv av caput ‘hode’; jamfør kapitel

Betydning og bruk

  1. del eller avsnitt i bok, rapport eller lignende, ofte med overskrift
    Eksempel
    • lese første kapittel;
    • boka er delt inn i 13 kapitler
  2. i overført betydning: del av en utvikling, forhold, livsløp eller lignende
    Eksempel
    • begynne et nytt kapittel i livet
  3. forsamling av munker eller prester i et kloster eller en kirke;
    styre for en kirkelig orden

Faste uttrykk

  • et avsluttet/tilbakelagt kapittel
    noe en har gjort seg ferdig med
    • hun regnet saken som et avsluttet kapittel;
    • svake kamper er et tilbakelagt kapittel
  • et kapittel for seg
    noe helt spesielt
    • kraften i stemmen er et kapittel for seg
  • et mørkt kapittel
    en ubehagelig hendelse eller sak
    • et mørkt kapittel i norsk og samisk felles historie;
    • sesongen startet med et mørkt kapittel for klubben
  • et sorgens kapittel
    en tragisk historie fra begynnelse til slutt
    • utviklingen i år har vært et sorgens kapittel

tuberkel

substantiv hankjønn

Opphav

av latin tuberculum, diminutiv av tuber ‘svulst’

Betydning og bruk

liten knute i kroppsvev, dannet av tuberkelbakterier

segl 1

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin sigillum, diminutiv av signum ‘tegn’

Betydning og bruk

  1. avtrykk i lakk, voks, metall eller papir som er festet til et dokument for å bekrefte at det er ekte
    Eksempel
    • sette sitt segl under et dokument;
    • bryte seglet på et brev
  2. stempel eller ring med mønster som brukes til å lage avtrykk i voks, lakk og lignende;
    Eksempel
    • kongens segl

Faste uttrykk

  • lukket med sju segl
    helt lukket, så ingenting slipper ut
    • min munn er lukket med sju segl;
    • hele staben hadde munnen lukket med sju segl

seddel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin schedula, diminutiv av scheda ‘blad, papir’

Betydning og bruk

  1. stykke papir;
    Eksempel
    • skrive noe på en seddel;
    • dele ut sedler før avstemmingen
  2. Eksempel
    • betale med en stor seddel;
    • hun har lommeboka full av sedler

trapes 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk trapezion, diminutiv til trapeza ‘bord med fire bein’, av tetra ‘fire’ og peza ‘fot’

Betydning og bruk

turnapparat som består av en vannrett stang opphengt i to tau

tamburin

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; diminutiv av fransk tambour

Betydning og bruk

  1. liten tromme med skinn strukket over den ene siden og med bjeller eller små metallplater festet i trerammen

spagetti

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk diminutiv av spago ‘tråd’

Betydning og bruk

pasta i form av lange, tynne stenger eller tråder

Nynorskordboka 136 oppslagsord

diminutiv 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av diminutiv (2

Tyding og bruk

i språkvitskap: avleidd ord som refererer til ein mindre variant av det som det opphavlege ordet refererer til
Døme
  • ‘sigarett’ var opphavleg eit diminutiv som tydde ‘liten sigar’

diminutiv 2

adjektiv

Opphav

av latin diminuere ‘minske’

Tyding og bruk

som minskar;
særs liten, ørliten

tuberkel

substantiv hankjønn

Opphav

av latin tuberculum, diminutiv av tuber ‘svulst’

Tyding og bruk

liten knute i kroppsvev, danna av tuberkelbakteriar

setel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin schedula, diminutiv av scheda ‘blad, papir’

Tyding og bruk

  1. stykke papir;
    Døme
    • dele ut setlar før avrøystinga;
    • skrive noko på ein setel
  2. Døme
    • betale med store setlar;
    • dette er ein falsk setel

segl 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin sigillum diminutiv av signum ‘teikn’

Tyding og bruk

  1. avprent i lakk, voks, metall eller papir som er festa til eit dokument for å stadfeste at det er ekte
    Døme
    • setje seglet sitt under eit dokument;
    • bryte seglet på eit brev
  2. stempel eller ring med mønster som blir brukt til å lage avtrykk i voks, lakk eller liknande;
    Døme
    • seglet til kongen

Faste uttrykk

  • lukka med sju segl
    heilt lukka, så ingenting slepp ut
    • munnen min er lukka med sju segl

trapes 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk trapezion, diminutiv av trapeza ‘bord med fire bein’, av tetra ‘fire’ og peza ‘fot’

Tyding og bruk

turnapparat laga av ei tverrstong festa til endane på to hengande tau

stanniol

substantiv hankjønn

Opphav

latin nylaging, diminutiv av stannum ‘tinn’

Tyding og bruk

tamburin

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; diminutiv av fransk tambour

Tyding og bruk

  1. lita tromme med skinn spent på den eine sida og med bjøller eller små metallplater i treramma

spagetti

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk diminutiv av spago ‘tråd’

Tyding og bruk

pasta i form av lange, tynne stenger eller trådar

sonett

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk, diminutiv av suono ‘klang, dikt’

Tyding og bruk

verseform med 14 femfota jambiske verselinjer fordelte på fire strofer (med 4 + 4 + 3 + 3 linjer)