Bokmålsordboka
avlede, avleie
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å avlede | avleder | avleda | har avleda | avled! |
avledet | har avledet | |||
å avleie | avleier | avleide | har avleid | avlei! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
avleda + substantiv | avleda + substantiv | den/det avleda + substantiv | avleda + substantiv | avledende |
avledet + substantiv | avledet + substantiv | den/det avledede + substantiv | avledede + substantiv | |
den/det avledete + substantiv | avledete + substantiv | |||
avleid + substantiv | avleid + substantiv | den/det avleide + substantiv | avleide + substantiv | avleiende |
Betydning og bruk
- lede (2 bort
Eksempel
- avlede varme;
- avlede mistanken fra noen;
- musikken avledet tankene deres;
- avlede oppmerksomheten fra noen
- danne som resultat (av), med utgangspunkt (i), slutte seg til (av noe annet)
Eksempel
- avlede et nytt stoff av oljen;
- av denne påstanden kan vi avlede at …
- i språkvitenskap: lage ord av andre ord ved hjelp av forstavelser, endelser og/eller lydendringer
Eksempel
- ‘dømme’ er avledet av ‘dom’