Bokmålsordboka
forstavelse
substantiv hankjønn
forstaving
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en forstavelse | forstavelsen | forstavelser | forstavelsene |
| en forstaving | forstavingen | forstavinger | forstavingene | |
| hunkjønn | ei/en forstaving | forstavinga | ||
Opphav
av for- (1Betydning og bruk
stavelse som en setter foran et ord, en stamme (1, 2) eller en rot (1, 5);