Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
51 treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

detalj

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør detaljere

Betydning og bruk

  1. enkeltdel (av en helhet);
    Eksempel
    • et hus med mange artige detaljer;
    • uten å gå i detaljer;
    • ingen detaljer fra møtet er kjent;
    • planlegge noe i minste detalj;
    • det blir for mange detaljer;
    • enkelte detaljer må forbedres
  2. små vareparti
    Eksempel
    • handle i detalj;
    • stoffene ble solgt i detalj
Artikkelside

utmale

verb

Opphav

av male (2

Betydning og bruk

beskrive malende og detaljert
Eksempel
  • hun utmalte begivenheten til minste detalj

Faste uttrykk

  • utmale seg
    tenke seg til;
    fantasere om
    • han utmaler seg alt det forferdelige som kan skje
Artikkelside

utbygd 2, utbygget

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er brukt til å bygge hus, hytte eller andre bygg på
    Eksempel
    • et utbygd boligfelt
  2. om foss eller elv: som er knyttet til et anlegg som bruker kraften til å produsere elektristet
    Eksempel
    • fossen er ikke utbygd;
    • utbygde vassdrag
  3. om anlegg, infrastruktur, institusjon og lignende: som er laget for å dekke et behov
    Eksempel
    • et godt utbygd helsetilbud;
    • veinettet er dårlig utbygd
  4. utformet eller utviklet i detalj
    Eksempel
    • et godt utbygd argument
Artikkelside

utbygge

verb

Betydning og bruk

  1. bygge hus, anlegg eller lignende på et område;
    bygge ut
    Eksempel
    • boligfeltet er ennå ikke fullt utbygd
  2. om foss eller elv: knytte til et anlegg som produserer elektrisitet
    Eksempel
    • utbygge fossekraften
  3. om anlegg, infrastuktur, institusjon og lignende: utvikle for å dekke et behov
    Eksempel
    • utbygge den digitale infrastrukturen
  4. utforme eller utvide i detalj
    Eksempel
    • utbygge en teori
Artikkelside

legge merke til

Betydning og bruk

bli oppmerksom på;
observere;
Eksempel
  • en detalj som det er verdt å legge merke til;
  • dette har han ikke lagt merke til før
Artikkelside

skygge 2

verb

Opphav

norrønt skyggja, skyggva

Betydning og bruk

  1. gi skygge
    Eksempel
    • skygge for sollyset;
    • skygge med hånden over øynene
  2. i overført betydning: skjule, formørke (3)
    Eksempel
    • du må ikke la en detalj skygge for det faktum at resten er feilfritt
  3. holde øye med i skjul;
    spionere på
    Eksempel
    • bli skygget av politiet
Artikkelside

teknikalitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

formell detalj ved måten noe skal skje på;
Eksempel
  • saken er allerede avgjort, så dagens debatt er egentlig bare en teknikalitet;
  • de tapte rettssaken på en ren teknikalitet
Artikkelside

merke 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt merki; av mark (4

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sette et merke i margen;
    • lime et merke på kofferten;
    • selge merker;
    • gå med foreningens merke på jakka
  2. Eksempel
    • utslett er et merke på visse barnesykdommer
  3. Eksempel
    • at gjøken galer, er et godt merke
  4. Eksempel
    • fett setter stygge merker på klærne;
    • alderen har satt sine merker på henne
  5. Eksempel
    • vin av gammelt, godt merke

Faste uttrykk

  • bite seg merke i
    legge merke til
    • det er verdt å bite seg merke i dette utsagnet
  • legge merke til
    bli oppmerksom på;
    observere
    • en detalj som det er verdt å legge merke til;
    • dette har han ikke lagt merke til før
  • sette merker etter seg
    ha varige følger;
    ha stor betydning
Artikkelside

stein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn; jamfør stein (2

Betydning og bruk

  1. fast og hardt mineralsk materiale som fins i store og små stykker i jordskorpa;
    til forskjell fra jord (3), sand (1) og grus
    Eksempel
    • grave seg ned til stein;
    • bryte stein
  2. blokk eller klump av stein (1, 1)
    Eksempel
    • kaste stein;
    • få stein i skoen;
    • hoppe fra stein til stein over elva;
    • steinene raste ned fjellsiden
  3. stykke som er tilhogd av stein (1, 1) eller laget av betong, tegl eller lignende og brukt til et bestemt formål
    Eksempel
    • reise en stein på graven;
    • legge ny stein på taket

Faste uttrykk

  • bygge/legge stein på stein
    arbeide tålmodig for å nå et mål
    • jentene bygger stein på stein for å nå målet;
    • derfra har vi lagt stein for stein
  • en skal ikke kaste stein når en sitter i glasshus
    en bør ikke kritisere andre for noe en selv kan kritiseres for
  • erte på seg en stein
    terge så selv den roligste mister tålmodigheten
  • falle en stein fra noens hjerte
    bli fri fra en tung byrde (2)
    • med den forklaringen falt en stein fra hjertet mitt
  • få en stein til å gråte
    få selv den mest ufølsomme til å føle medynk
  • ha et hjerte av stein
    være svært hardhjertet
  • hard som stein
    svært hard
  • hogd/skrevet i stein
    umulig å endre
    • planen er ikke hogd i stein;
    • boken gir ingen svar skrevet i stein
  • ikke være stein tilbake på stein
    være fullstendig ødelagt
  • kaste den første steinen
    være den første til å fordømme eller kritisere
  • kaste stein i glasshus
    kritisere noen for noe en selv har gjort feil
    • det er altfor lett å kaste stein i glasshus
  • legge stein til byrden
    øke vanskene for andre
    • hun vil ikke legge stein til byrden for dem som har det tøft
  • snu hver stein
    undersøke nøye;
    belyse hver detalj
  • sove som en stein
    sove tungt
  • steiner for brød
    noe verdiløst i stedet for noe nyttig
Artikkelside

punkt

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt punktr; samme opprinnelse som punktum

Betydning og bruk

  1. lite, rundt merke;
    Eksempel
    • et punkt etter en note;
    • stjernene stod som lysende punkter på himmelen
  2. sted uten utstrekning
    Eksempel
    • to linjer krysser hverande i et punkt
  3. avgrenset område;
    Eksempel
    • det nordligste punktet i Europa
  4. trinn i bevegelse, prosess, utvikling eller lignende;
    Eksempel
    • komme til et visst punkt
  5. side av sak;
    Eksempel
    • han la fram et forslag i tre punkter;
    • på det punktet tar du feil;
    • hun påviste feilene punkt for punkt
  6. typografisk målenhet
    Eksempel
    • åtte punkts skrift;
    • et punkt er 0, 37549 mm eller ¹⁄₁₂ cicero

Faste uttrykk

  • det springende punkt
    kjernen i en sak;
    det avgjørende
  • kritisk punkt
    • sted i unnarennet i hoppbakke der overgangen begynner
      • bakkens kritiske punkt er på 90 meter
    • svært viktig eller avgjørende del av noe
      • prisen er et kritisk punkt i forhandlingene
  • til punkt og prikke
    helt nøyaktig;
    til minste detalj
    • jeg fulgte oppskriften til punkt og prikke
  • ømt/sårt punkt
    noe som er særlig sårbart hos en person;
    noe som lett vekker irritasjon eller lignende
    • kommentaren traff et ømt punkt;
    • du etterlater deg et sårt punkt
Artikkelside

Nynorskordboka 23 oppslagsord

detalj

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør detaljere

Tyding og bruk

  1. einskild del (av ein heilskap);
    Døme
    • uviktige detaljar;
    • ingen detaljar frå møtet er kjende;
    • gå i detaljar;
    • ein kjole med mange artige detaljar;
    • planleggje noko i minste detalj;
    • nokre detaljar må forbetrast
  2. små vareparti
    Døme
    • handle i detalj
Artikkelside

utbygd 2

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av byggje (1 og ut

Tyding og bruk

  1. som er nytta til å byggje hus, hytte eller andre bygg
    Døme
    • bustadfeltet er no fullt utbygd
  2. om foss eller elv: som er knytt til eit anlegg som nyttar krafta til å produsere elektrisitet
    Døme
    • elva er ikkje utbygd;
    • utbygde vassfall
  3. om bygg, anlegg, infrastruktur, institusjon: som er laga for å dekkje eit behov
    Døme
    • eit godt utbygd velferdssystem;
    • eit dårleg utbygd vegnett
  4. utforma eller utvikla i detalj
Artikkelside

liten

adjektiv

Opphav

norrønt lítill, lítinn; jamfør lite (1

Tyding og bruk

  1. som ikkje er stor;
    med avgrensa storleik;
    under middels høg;
    jamfør litle, mindre, minst, små og vesle
    Døme
    • eit lite hus;
    • ein liten porsjon;
    • vere liten av vekst;
    • ho er bitte lita
  2. svært ung;
    mindreårig
    Døme
    • da ho var lita;
    • han har eit lite barn;
    • ho er for lita til å gå aleine;
    • stakkars liten!
    • brukt som substantiv:
      • aktivitetar for liten og stor
  3. brukt som substantiv: baby
    Døme
    • ho skal ha ein liten
  4. som dekkjer eit lite område
    Døme
    • eit lite land;
    • ein triveleg liten by;
    • ha liten plass
  5. om tid: kortvarig, snau
    Døme
    • ei lita stund;
    • ein liten pause;
    • ein liten time;
    • ha lita tid;
    • ein liten augeblink;
    • ta ein liten tur
  6. som er utan vekt eller verdi
    Døme
    • ein liten feil;
    • ein liten detalj;
    • det spelar lita rolle kva du gjer;
    • vise lita interesse;
    • i liten grad
  7. som femner om få einingar, personar eller liknande;
    fåtalig
    Døme
    • ei lita gruppe

Faste uttrykk

  • gjere seg liten
    vise seg småleg;
    nedverdige seg
  • kjenne seg liten
    oppfatte seg sjølv som uviktig eller hjelpelaus
Artikkelside

teknikalitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

formell detalj ved måten noko skal skje på;
Døme
  • samanslåinga av bedriftene er berre teknikalitetar som ikkje endrar den daglege drifta;
  • dei tapte rettssaka på ein rein teknikalitet
Artikkelside

punkt

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt punktr; same opphav som punktum

Tyding og bruk

  1. lite, rundt merke;
    Døme
    • eit punkt etter ein note;
    • stjernene stod som lysande punkt på himmelen
  2. stad utan utstrekning
    Døme
    • to linjer kryssar kvarandre i eit punkt
  3. avgrensa område;
    Døme
    • det vestlegaste punktet i Noreg
  4. steg i rørsle, prosess, utvikling eller liknande;
    Døme
    • kome til eit visst punkt
  5. side av sak;
    Døme
    • eg har eit framlegg i tre punkt;
    • på det punktet tek du feil;
    • vi får drøfte saka punkt for punkt
  6. typografisk måleining
    Døme
    • åtte punkts skrift;
    • eit punkt er 0,37549 mm eller 1/12 cicero

Faste uttrykk

  • det springande punktet
    kjernen i ei sak;
    det avgjerande
  • kritisk punkt
    • stad i unnarennet i hoppbakke der overgangen byrjar
      • det kritiske punktet i bakken er på 90 meter
    • svært viktig eller avgjernde del av noko
      • prisen er eit kritisk punkt i forhandlingane
  • til punkt og prikke
    heilt nøyaktig;
    til minste detalj
    • dei har følgt lova til punkt og prikke
  • ømt/sårt punkt
    noko som er særleg sårbart hos ein person;
    noko som lett vekkjer irritasjon eller liknande
    • utsegna treffer eit ømt punkt hos mange;
    • tapet vart eit sårt punkt for meg
Artikkelside

prikk 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘spiss, pigg’

Tyding og bruk

  1. punkt, lite merke, liten rund flekk
    Døme
    • grønt tøy med kvite prikkar i;
    • den svenske bokstaven ‘ö’ er ein ‘o’ med to prikkar over;
    • vi såg hytta som ein prikk langt borte
  2. form for straffepoeng for misferd i trafikken eller for brot på andre reglar
    Døme
    • få prikkar i førarkortet;
    • han fekk mange prikkar i rebusløpet;
    • få ein prikk for brot på skjenkjeløyvet

Faste uttrykk

  • prikken over i-en
    det som gjer noko fullkome;
    krona på verket
    • blomstrane i vasen sette prikken over i-en
  • på ein prikk
    nøyaktig, heilt og fullt
    • han liknar faren på ein prikk;
    • det stemmer på ein prikk
  • på prikken
    nøyaktig
    • dørene er på prikken like;
    • på prikken klokka åtte
  • til punkt og prikke
    heilt nøyaktig;
    til minste detalj
    • dei har følgt lova til punkt og prikke
Artikkelside

merke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt merki; av mark (5

Tyding og bruk

  1. Døme
    • setje eit merke med blyant;
    • lime eit merke på kofferten;
    • gå med merket til foreininga på jakka
  2. Døme
    • utslett er eit merke på visse barnesjukdomar
  3. Døme
    • at gauken gjel, er eit godt merke
  4. Døme
    • feitt set stygge merke på kleda;
    • bere merke etter ei ulykke
  5. Døme
    • vin av godt, gammalt merke

Faste uttrykk

  • bite seg merke i
    feste seg nøye ved (noko)
    • han beit seg merke i ei setning i sakspapira
  • leggje merke til
    bli merksam på;
    anse, akte, observere
    • du legg merke til så mange ting;
    • ein detalj som er verd å leggje merke til
  • setje merke etter seg
    ha varige følgjer;
    ha stor innverknad
Artikkelside

leggje, legge

leggja, legga

verb

Opphav

norrønt leggja; av liggje

Tyding og bruk

  1. få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
    Døme
    • leggje duk på bordet;
    • leggje barna til faste tider;
    • han legg handa mot armlenet
  2. setje frå seg;
    plassere i ein viss orden
    Døme
    • leggje bandasje på såret;
    • leggje kabal;
    • høna legg egg kvar dag;
    • ho legg armen rundt barnet
  3. dekkje, kle
    Døme
    • leggje fliser på badet
  4. forme ut, byggje, lage
    Døme
    • leggje veg gjennom dalen;
    • leggje grunnen til eit internasjonalt samarbeid;
    • dei legg planar;
    • leggje vin
  5. ta vegen, fare;
    styre, stemne
    Døme
    • leggje av stad;
    • leggje på sprang;
    • skipet legg frå kai
  6. fastsetje, påleggje
    Døme
    • leggje skatt på utbytte;
    • dei legg press på styresmaktene
  7. bruke, ofre
    Døme
    • dei legg arbeid på å få dei unge med

Faste uttrykk

  • leggje an på nokon
    streve for å få nokon til kjærast
  • leggje av
    • halde att;
      spare
      • legg av eit brød til meg!
    • kvitte seg med
      • leggje av uvanane
  • leggje bak seg
    • forlate, passere
      • leggje fleire mil bak seg;
      • leggje fjella bak seg
    • gjere seg ferdig med
      • prøve å leggje det vonde bak seg;
      • dei har lagt den bitre konflikten bak seg
  • leggje etter seg noko
    late etter seg noko
    • dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
  • leggje fram
    presentere
    • regjeringa la fram ei utgreiing
  • leggje frå seg
    • setje bort;
      plassere
      • dei la frå seg reiskapen
    • bli ferdig med;
      gløyme
      • leggje frå seg gamle fordommar
  • leggje i
    oppfatte, forstå
    • kva legg du i det ordet?
  • leggje i seg
    ete mykje
  • leggje i veg
    fare av stad
    • han legg i veg over jordet
  • leggje imot
    • kome med innvendingar
      • det var ikkje råd å leggje imot
    • gje til gjengjeld
  • leggje inn
    • setje inn;
      installere (1)
      • leggje inn alarm i huset
    • plassere i eller innanfor noko
      • han la inn snus;
      • ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet;
      • dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
    • gje beskjed om;
      melde
      • han la inn bod på eit hus
  • leggje inn eit godt ord for
    gå god for
  • leggje inn årene
    slutte med ei verksemd;
    leggje opp (1)
  • leggje merke til
    bli merksam på;
    anse, akte, observere
    • du legg merke til så mange ting;
    • ein detalj som er verd å leggje merke til
  • leggje ned
    • få til å liggje nede;
      plassere
      • leggje ned ein krans;
      • leggje ned ein kabel
    • gje opp, slutte med
      • leggje ned skulen;
      • dei la ned drifta
    • hermetisere
      • leggje ned frukt
    • setje fram, hevde
      • leggje ned veto;
      • aktor la ned påstand om ti års fengsel
    • utføre, gjere
      • leggje ned arbeid;
      • dei legg ned ein stor innsats
  • leggje om
    endre
    • leggje om kursen;
    • leggje om til vinterdekk
  • leggje opp
    • særleg i idrett: slutte
      • han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
    • lage masker når ein strikkar eller heklar
      • ho la opp masker til ein genser
  • leggje opp til
    gjere opptak til;
    byrje med;
    planleggje
    • dei legg opp til ei omgjering av næringa
  • leggje på
    gjere større;
    auke
    • leggje på prisane
  • leggje på seg
    bli tjukkare
    • ho er redd for å leggje på seg
  • leggje saman
  • leggje seg
    • innta ei liggjande stilling;
      gå til sengs
      • leggje seg for å sove;
      • ho legg seg sjuk i fire dagar;
      • leggje seg inn på sjukehus;
      • hunden la seg på golvet
    • bli liggjande
      • isen legg seg på fjorden;
      • snøen har lagt seg på vegane;
      • wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
    • stilne, spakne
      • applausen legg seg;
      • stormen la seg
  • leggje seg bort i/borti
    blande seg (utidig) inn i
    • dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile;
    • dei la seg bort i samtala mellom dei andre
  • leggje seg etter
    • prøve å få tak i
      • han legg seg etter kvinnfolka
    • prøve å lære seg
      • dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
  • leggje seg flat
    vedgå ein feil
    • det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
  • leggje seg imellom
    gå imellom, få ende på ein strid;
    mekle
  • leggje seg opp
    samle på, spare
    • leggje seg opp pengar
  • leggje seg oppi
    bli med i, blande seg borti
    • han legg seg oppi mykje
  • leggje seg på minne
    setje seg føre å hugse noko
  • leggje seg til
    • bli liggjande til sengs
    • skaffe seg
      • leggje seg til uvanar
  • leggje seg ut med
    kome i strid med
  • leggje til
    plusse på, føye til
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • leggje til grunn
    ha som utgangspunkt eller føresetnad
    • leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
  • leggje under seg
    eigne til seg, ta makt over
  • leggje ut
    • starte ei reise
      • leggje ut på ein ekspedisjon;
      • dei spurde om vêret før dei la ut
    • betale for
      • eg kan leggje ut for deg
    • setje ut;
      plassere
      • leggje ut mat til måkene
    • gjere tilgjengeleg
      • leggje ut billettar for sal;
      • avisa legg ut nyhende på internett
  • leggje ut om
    greie ut, forklare (i det vide og breie)
    • ho måtte leggje ut om røynslene sine
  • leggje ved
    la liggje saman med noko anna;
    jamfør vedlegg
    • til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
  • leggje vegen om
    fare innom
    • han la vegen om grannegarden
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt;
    gje stor viktigheit
    • ho legg vekt på erfaring;
    • ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar;
    • partiet legg vekt på økonomisk likskap
  • leggje vinn på
    gjere sitt beste for (å oppnå noko);
    arbeide for;
    gjere seg umak med
Artikkelside

hin

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt hinn

Tyding og bruk

  1. den andre (av to);
    i fleirtal: dei andre (av fleire)
    Døme
    • hin foten;
    • på hi sida;
    • dei hine folka
  2. i tidsnemningar: den førre, den nærmast føregåande
    Døme
    • eg fekk ei melding frå han hin dagen;
    • tysdag i hi veka

Faste uttrykk

  • denne eller hin
    ein eller annan;
    jamfør dette eller hitt
    • dette kan bli utnytta av denne eller hin
  • denne og hin
    både den eine og den andre;
    jamfør dette og hitt
    • ho let oss få høyre kva denne og hin har sagt om saka
  • dette eller hitt
    anten dette eller noko anna;
    jamfør denne eller hin
    • vi skal ikkje gå i detalj om dette eller hitt
  • dette og hitt
    både det eine og det andre;
    litt av kvart;
    jamfør denne og hin
    • sladderen gjekk om dette og hitt
  • eitt og hitt
    mangt eit
Artikkelside

drag

substantiv inkjekjønn

Opphav

av dra

Tyding og bruk

  1. det å dra;
    Døme
    • eit drag på aksla;
    • eit drag med aksla;
    • gjere nokre drag med penselen;
    • gjere nokre drag med bogen
  2. lag til å arbeide;
    Døme
    • ikkje ha rette draget
  3. Døme
    • kjenne drag mot noko;
    • kjenne drag mot nokon
  4. Døme
    • eit drag av pipa
  5. Døme
    • kome i draget
  6. kald luftstraum, trekk (2
    Døme
    • drag frå døra
  7. roleg rørsle, strøyming (1
    Døme
    • drag i vatnet;
    • drag i lufta
  8. Døme
    • i grove eller store drag
  9. side, (karakteristisk) detalj, eigenskap, særsvip
    Døme
    • eit typisk drag;
    • eldre drag i målet
  10. langvoren terrengformasjon
  11. Døme
    • gje eit drag over nakken;
    • få eit drag over nakken
  12. reiskap til å dra køyretøy eller plog med

Faste uttrykk

  • ha draget på
    ha tekke på
    • han hadde draget på gutane
  • i fulle drag
    fullt, heilt ut
    • nyte i fulle drag
Artikkelside