Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
725 treff

Bokmålsordboka 390 oppslagsord

dansk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av dansk (2

Betydning og bruk

språk i den østnordiske språkfamilien hovedsakelig brukt i Danmark
Eksempel
  • oversette til dansk;
  • forstå dansk
  • brukt i nøytrum:
    • snakke et godt dansk
Artikkelside

dansk 2

adjektiv

Opphav

norrønt danskr

Betydning og bruk

som gjelder Danmark og dansker (1
Eksempel
  • det danske kongehuset;
  • være dansk;
  • drikke dansk øl
Artikkelside

danske 2

verb

Betydning og bruk

tale (mer likt) dansk eller bokmål;
Artikkelside

tøyle 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk, jamfør norrønt tygill ‘bånd, reim, snøre’; beslektet med tøye

Betydning og bruk

  1. reim på hver side i et bissel (1), til å styre med når en rir
  2. brukt i uttrykk for å ha, ta eller gi fra seg styring, makt eller kontroll
    Eksempel
    • barna ble holdt stramt i tøylene;
    • han gleder seg til å ta over tøylene som festivalsjef

Faste uttrykk

  • frie tøyler
    uinnskrenket handlefrihet
    • de gav arkitekten totalt frie tøyler
  • stramme tøyler
    liten handlefrihet;
    streng disiplin
    • de ble holdt i stramme tøyler;
    • kjøre budsjettet med stramme tøyler
Artikkelside

ydmyke

verb

Opphav

av dansk ydmyge; jamfør norrønt auðmýkja

Betydning og bruk

få noen til å føle seg underlegen;
Eksempel
  • ydmyke fangene;
  • en ydmykende behandling

Faste uttrykk

  • ydmyke seg
    overvinne sin stolthet og gjøre noe som krenker ens verdighet
Artikkelside

vurdere

verb

Opphav

omdanning av eldre dansk vurde ‘vurdere, bedømme’

Betydning og bruk

  1. fastsette en viss (økonomisk) verdi
    Eksempel
    • verdien på bygget ble vurdert til 17 millioner
  2. gjøre et (omtrentlig) overslag over størrelsen, omfanget eller kvaliteten av noe
    Eksempel
    • vurdere avstanden ned til sjøen
  3. tillegge noe eller noen en bestemt verdi;
    verdsette
    Eksempel
    • vurdere en innsats høyt;
    • bli vurdert i forhold til de andre
  4. gjøre seg opp en mening om et forhold, en tilstand, en hendelse, en utvikling eller lignende;
    bedømme
    Eksempel
    • vurdere en sak på fritt grunnlag;
    • vurdere behovet i framtiden
  5. tenke på (å gjøre noe);
    veie for og imot
    Eksempel
    • nye tiltak må vurderes;
    • vi vurderer å selge huset

Faste uttrykk

  • vurdere sin stilling
    tenke alvorlig på å om en skal trekke seg fra sin stilling eller sitt verv
Artikkelside

vinter

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vetr; jamfør dansk vinter

Betydning og bruk

  1. kaldeste og mørkeste tid av året;
    årstid mellom høst og vår (som i Norge i alle fall omfatter månedene desember, januar og februar)
    Eksempel
    • milde vintre ved kysten;
    • det ble en hard vinter;
    • midt på svarte vinteren;
    • bo i Syden om vinteren;
    • jeg vil være her vinteren over;
    • det skjedde utpå vinteren
  2. brukt for å angi alder: år (2)
    Eksempel
    • hun var 20 vintre gammel
  3. i astronomi: tid fra vintersolverv til vårjevndøgn
  4. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen er lavere enn 0 °C

Faste uttrykk

  • både vinter og vår
    svært lang tid
  • i vinter
    vinteren en er inne i (eller som nylig har vært)
  • kong vinter
    vinteren
    • kong vinter kommer med frost og minusgrader
Artikkelside

verken 2, hverken

konjunksjon

Opphav

fra dansk hverken, gammeldansk hwærki(n); jamfør norrønt hvár(t)ki ‘ikke noe av to’

Betydning og bruk

sideordnende konjunksjon som uttrykker en nektelse som sammenfatter to (eller flere) ledd
Eksempel
  • jeg kan ikke komme verken i dag eller i morgen;
  • være verken for eller imot;
  • hun kan verken lese eller skrive
Artikkelside

tunge 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tunga femininum, beslektet med latin lingva ‘tunge, språk’; jamfør lingvistikk i betydning 4 også forklart som norrønt þunga ‘tyngde, det som er tungt’

Betydning og bruk

  1. beinløst, muskuløst organ i munnhulen hos mennesker og dyr
    Eksempel
    • rekke tunge til en;
    • smørbrød med tunge – for eksempel av storfe;
    • bite seg i tunga – uttrykk for at en har sagt noe en angrer;
    • som å stikke tunga ut av vinduet – lite givende, uinteressant;
    • ha en skarp, giftig tunge – sterkt ironiserende eller spydig måte å si noe på
    • arkaiserende:
      • dansk tunge – (norr dǫnsk tunga) fellesbetegnelse på dansk, islandsk, norsk og svensk i middelalderen
  3. noe som har form som en tunge (1, 1)
    Eksempel
    • kjolen var utstyrt med tunger i halslinningen;
    • tunge i en pens – bevegelig skinnedel i sporveksler;
    • landtunge, bretunge, ildtunge, tiriltunge

Faste uttrykk

  • ha på tunga
    nesten huske, være nær ved å si (noe)
    • jeg har det på tunga
  • holde tann for tunge
    tie
    • lære seg å holde tann for tunge
  • holde tunga rett i munnen
    konsentrere seg (for å beholde likevekten), passe på at alt blir riktig
  • onde tunger
    folk som kommer med fiendtlige eller skadelige uttalelser om noen
  • tale i tunger
    under religiøs ekstase tale lyder eller et fremmed språk som må tolkes for tilhørerne
  • tungen på vektskåla
    det som gjør utslaget; det som avgjør en sak
    • han stemte nei og ble tunga på vekstskåla
Artikkelside

tiske

verb

Opphav

lydord, kanskje av tuske i dansk uttrykk hviske og tuske

Betydning og bruk

hviske ivrig
Eksempel
  • tiske og hviske (sammen)

Faste uttrykk

  • tiske og hviske i krokene
    også: sladre
Artikkelside

Nynorskordboka 335 oppslagsord

dansk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av dansk (2

Tyding og bruk

språk i den austnordiske språkfamilien hovudsakleg brukt i Danmark
Døme
  • setje om til dansk;
  • snakke dansk
  • brukt i nøytrum:
    • snakke eit godt dansk
Artikkelside

dansk 2

adjektiv

Opphav

norrønt danskr

Tyding og bruk

som gjeld Danmark og danskar (1
Døme
  • det danske språket;
  • vere dansk;
  • ete dansk rugbrød
Artikkelside

danske 2

danska

verb

Opphav

av dansk (2

Tyding og bruk

tale (meir likt) dansk eller bokmål;
Artikkelside

åndig

adjektiv

Opphav

gjennom dansk; frå tysk geistig

Tyding og bruk

Artikkelside

får

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom bokmål, frå dansk; norrønt fær

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • svart får
    medlem av ei større gruppe som gjer val som fører skam over gruppa
    • for resten av familien var ho eit svart får;
    • han var lenge familiens svarte får, men skikka seg etter kvart
Artikkelside

fold 3

substantiv hankjønn

Opphav

truleg av dansk fold ‘inngjerding for kve’

Tyding og bruk

gruppe der ein opphavleg høyrer til

Faste uttrykk

  • attende i folden
    attende til sin rettmessige plass eller posisjon
    • ho er endeleg attende i folden
  • inn i folden
    inn i ei gruppe eller eit interessefellesskap
    • han vart pressa inn i folden
Artikkelside

fryd

substantiv hankjønn

Opphav

frå dansk; jamfør norrønt frygð ‘prakt’

Tyding og bruk

glede, frygd
Døme
  • alt er berre fryd og glede;
  • det er ein fryd å sjå;
  • dei hylte i skrekkblanda fryd;
  • det skal vere meg ein sann fryd å skrive dette

Faste uttrykk

  • ein fryd for auga
    vakkert å sjå på
    • her var det rydda og stelt så det var ein fryd for auga
Artikkelside

øydeleggje, øydelegge

øydeleggja, øydelegga

verb

Opphav

av dansk ødelægge og bokmål ødelegge; jamfør norrønt leggja í eyði

Tyding og bruk

  1. påføre skade (slik at noko blir ubrukeleg);
    skade, rasere
    Døme
    • øydeleggje egga på kniven;
    • bombinga hadde øydelagt byen heilt
    • brukt som adjektiv:
      • ein øydeleggjande krig;
      • ein øydelagd by
  2. påføre psykisk skade
    Døme
    • han kom til å øydeleggje guten med den oppsedinga si
  3. gjere ende på (noko verdifullt)
    Døme
    • dei vil ikkje øydeleggje venskapen mellom dei;
    • han øydelegg livet sitt med vitlaus framferd;
    • ho har fått øydelagd sitt gode namn og rykte

Faste uttrykk

  • øydeleggje seg
    skade seg;
    kome til skade
    • han øydela seg på ein treningstur
Artikkelside

ømme

ømma

verb

Opphav

fra dansk og bokmål, jamfør norrønt eyma; av øm

Faste uttrykk

Artikkelside

ynde 2

ynda

verb

Opphav

jamfør bokmål og dansk ynde; truleg samanheng med unne eller omlaga av dette under påverknad av ynde (1

Tyding og bruk

like særs godt
Døme
  • læraren yndar Arne framfor dei andre barna;
  • ho ynda å snakke om seg sjølv
  • brukt som adjektiv:
    • ein ynda tilhaldsstad;
    • dei mest ynda diktarane våre

Faste uttrykk

  • ynde seg inn hos
    prøve å bli likt av (nokon)
    • han forstod å ynde seg inn hos sjefen
Artikkelside
Side 1 av 39