Bokmålsordboka
vranten
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| vranten | vrantent | vrantne | vrantne |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| vrantnere | vrantnest | vrantneste |
Opphav
dansk ‘gretten’Betydning og bruk
gretten, sur