Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
1334 treff
Bokmålsordboka
676
oppslagsord
da
1
I
symbol
Betydning og bruk
symbol for
deka-
Artikkelside
da
2
II
subjunksjon
Opphav
norrønt
þá
Betydning og bruk
innleder en leddsetning som uttrykker at noe skjedde på et tidligere tidspunkt
;
på den tid (i fortiden) som
Eksempel
da morgenen kom, regnet det
;
den dagen da han kom, var vi ikke hjemme
innleder en leddsetning som uttrykker årsak
;
siden
(
1
I
, 2)
,
ettersom
Eksempel
da det ikke var noen innvendinger, ble forslaget vedtatt
Artikkelside
da
3
III
adverb
Opphav
norrønt
þá
Betydning og bruk
på den tiden (særlig om fortid)
Eksempel
da var Norge i union med Danmark
;
fra da av ble alt bedre
deretter, så
Eksempel
da kom de til et hus
om tidspunkt i framtiden
Eksempel
da skal det bli moro
i så fall, i den sammenhengen
Eksempel
ja da så
;
da blir det verre
;
da kan det være det samme
;
hvordan da?
Nord-Norge, og da særlig Troms
likevel
,
enda
(
2
II
, 4)
,
vel
(
3
III
, 8)
,
nå
(
2
II
, 3)
Eksempel
det gikk da bra
;
jeg tror da det
;
det må da vel bedre seg
i utrop og som svar på tiltale
Eksempel
adjø, da!
nei men Per, da!
uff, da!
brukt forsterkende
Eksempel
det var da som bare …
;
så ble jeg da endelig ferdig
Faste uttrykk
der og da
på det stedet og det tidspunktet som framgår av sammenhengen
det skjedde der og da
;
der og da bestemte jeg meg for å kjøpe leiligheten
nå og da
en gang iblant
;
av og til
så da, så
brukt for å markere at en har grunn til å uttrykke seg slik en gjør
Artikkelside
slå seg styren
Betydning og bruk
bli helt fra seg
;
miste selvkontroll
;
Se:
styren
Eksempel
treåringen slo seg
styren
da hun ikke fikk viljen sin
Artikkelside
styr
2
II
substantiv
intetkjønn
Opphav
av
lavtysk
stur
‘ror’
eller
av
styre
(
2
II)
Betydning og bruk
kontroll, styring
;
orden
Eksempel
ha styr på budsjettet
arbeid med å holde i orden
;
stell
(1)
Eksempel
stå for
styr
og stell i huset
som etterledd i ord som
selvstyr
Faste uttrykk
gå over styr
komme ut av kontroll
økonomien gikk over styr
;
ekteskapet holdt på å gå over styr
holde styr på
holde orden på
;
mestre, beherske
holde styr på økonomien
;
han holdt styr på alle elevene
på styr
fra forstanden
;
tullete, forstyrret
er du helt på styr?
hun ble helt på styr da hun fikk brevet
sette over styr
bruke ukontrollert mye
;
sløse, ødsle bort
sette økonomien over styr
Artikkelside
støtte
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
støtte
(
2
II)
Betydning og bruk
noe fast som tjener til å bære, stive av eller
stø
(
4
IV
, 1)
noe
Eksempel
veggene måtte stives av med lange
støtter
bauta, skulptur
eller lignende
som er satt opp til minne om noe eller noen
;
minnesmerke
(1)
, monument
Eksempel
reise en
støtte
til minne om kunstneren
som etterledd i ord som
gravstøtte
minnestøtte
noe til å
støtte
(
2
II)
seg på
Eksempel
sette opp et rekkverk til
støtte
person, institusjon
eller lignende
som hjelper til med noe
;
hjelp
(1)
,
assistanse
Eksempel
være en hjelp og
støtte
for sine gamle foreldre
;
være en moralsk
støtte
;
finne
støtte
for sitt syn
;
forslaget fikk
støtte
fra flere
;
samfunnets
støtter
brukt som adjektiv:
støttende ord
økonomisk hjelp
;
stønad
Faste uttrykk
stiv som en støtte
helt urørlig
;
helt stiv
offiseren stod stiv som en støtte på brua
;
hun ble stiv som en støtte da hun så ham
Artikkelside
stiv som en støtte
Betydning og bruk
helt urørlig
;
helt stiv
;
Se:
støtte
Eksempel
offiseren stod stiv som en støtte på brua
;
hun ble stiv som en støtte da hun så ham
Artikkelside
støkke
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
støkkva
‘skvette, fare av sted’
Betydning og bruk
fare sammen i redsel
;
skvette
(
1
I
, 3)
,
kveppe
(
1
I)
Eksempel
det støkker i henne hver gang det smeller
;
jeg stokk da jeg fikk se dem
Artikkelside
på styr
Betydning og bruk
fra forstanden
;
tullete, forstyrret
;
Se:
styr
Eksempel
er du helt på styr?
hun ble helt på styr da hun fikk brevet
Artikkelside
stølshelg
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
om eldre forhold: kveld og natt før
bufardagen
da hele huslyden var samlet på
stølen
(
1
I)
for å følge feet hjem
Artikkelside
Nynorskordboka
658
oppslagsord
da
1
I
symbol
Tyding og bruk
symbol for
deka-
Artikkelside
da
2
II
,
då
2
II
subjunksjon
Opphav
norrønt
þá
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjedde på eit tidlegare tidspunkt
;
på den tida (i fortida) som
Døme
da morgonen kom, regna det
;
den dagen da han kom, var vi ikkje heime
;
da han ikkje kom tilbake frå fjelltur, vart vi redde
innleier ei leddsetning som uttrykkjer årsak
;
sidan,
ettersom
Døme
da eg er sjuk, kan eg ikkje kome
;
da det ikkje regnar, kan vi gå tur
Artikkelside
da
3
III
,
då
3
III
adverb
Opphav
norrønt
þá
Tyding og bruk
på den tida (særleg om fortid)
Døme
da var Noreg enno ufritt
;
frå da av vart alt betre
deretter, så
Døme
da kom dei til eit hus
om tidspunkt i framtida
Døme
da skal det bli moro
i så fall, i den samanhengen
Døme
da blir det verre
;
korleis da?
Noreg, og da særleg Sørlandet
likevel
,
enda
(
4
IV
, 4)
,
vel
(
2
II
, 7)
,
no
(
2
II
, 3)
Døme
det gjekk da bra
;
eg trur da det
;
det er da lett
i utrop og som svar på tiltale
Døme
enn du da?
kom da!
jau da
;
fy da!
brukt forsterkande
Døme
no har eg da endeleg fått vite det
;
høyr, da!
Faste uttrykk
der og da
på den staden og det tidspunktet som kjem fram av samanhengen
det hende der og da
;
der og da bestemte vi oss for å bli med
no og da
stundom
, av og til
så da, så
brukt for å markere at ein har grunn for å uttrykkje seg slik ein gjer
Artikkelside
vinne
3
III
vinna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vinna
;
jamfør
vinnande
Tyding og bruk
sigre
(1)
(i kamp, konkurranse, val
eller liknande
)
;
oppnå vinst eller premie (i konkurranse, lotteri eller spel)
Døme
dei har vunne slaget
;
krigen er vunnen
;
vinne i ei idrettstevling
;
han vann over konkurrentane
;
ho har vunne rettssaka
;
eg vann førstepremien
;
eg vinn aldri i tipping
skaffe seg, sikre seg
;
oppnå
Døme
dei vann ære og makt
;
vinne vener
;
dei vinn godhug frå alle
;
partiet har vunne att tilliten
;
det er lite å vinne ved ei omlegging
;
ta ein snarveg for å vinne tid
;
vinne tilslutning for ei sak
ha krefter til
;
makte
,
orke
(
2
II
, 1)
Døme
arbeide alt ein vinn
ha tid til
;
rekke
(
3
III
, 2)
Døme
eg vinn ikkje med alt arbeidet
kome seg, bli betre
Døme
utdanninga har vunne på dei nye tiltaka
onne
,
vinne
(
2
II)
Faste uttrykk
vinn eller forsvinn
situasjon der ein må lykkast viss ein framleis skal vere med vidare (i turnering, val
eller liknande
)
kampen kan fort bli vinn eller forsvinn for laget
vinne fram
få tilslutning
;
oppnå framgang
vinne fram med ideane sine
vinne innpå
hale innpå
vinne seg
bli betre
;
kome seg
ho vann seg da dei vart kjende
;
bygda vann seg da nyvegen kom
vinne ut
få fram eller framstille
;
utvinne
vinne ut malm
;
store selskap som vinn ut olje
Artikkelside
topp
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
toppr
;
samanheng
med
tupp
(
1
I)
Tyding og bruk
øvste del av noko, ofte med rund eller spiss form
Døme
toppen av bakken
;
på toppen av fjellet
;
snøen låg i kvite toppar
;
i toppen av treet festa dei stjerna
;
katten likte å sove på toppen av vaskemaskina
som etterledd i ord som
fjelltopp
kaltopp
tretopp
samling av hår eller fjør på hovud til menneske
eller
dyr
Døme
håret var sett opp i ein topp
som etterledd i ord som
fjørtopp
hårtopp
klesplagg til overkroppen for kvinner
;
overdel
Døme
ho var kledd i raud topp og svart bukse
hovud
(3)
Døme
vere ør i toppen
;
han er kvikk i toppen
øvste sjikt i ei rangering, eit hieraki
eller liknande
Døme
toppane i næringslivet
som etterledd i ord som
listetopp
samfunnstopp
høgaste grad av noko
;
høgdepunkt
,
maksimum
(1)
Døme
dollarkursen nådde ein ny topp
;
banden slutta da dei var på toppen
;
toppen er nådd, frå no går alt berre nedover
brukt som adverb i
bunden form
eintal: maksimalt
Døme
han får toppen 10 prosent av røystene
Faste uttrykk
frå topp til tå
frå øvst til nedst
dei er kledd i grønt frå topp til tå
gå til topps
sigre
(1)
,
vinne
(
3
III
, 1)
klar i toppen
ikkje omtåka
;
edru
med sitt fulle vit
jubilanten er klar i toppen
liggje på topp
vere blant dei beste
laget ligg på topp i serien
;
sjølvsagt ligg Noreg på topp
på topp
på høgaste og beste nivå
forma er på topp
med stort fokus, stor merksemd
og liknande
;
viktigast
skule er på topp på prioriteringslista vår
på toppen
i tillegg til noko (allereie bra eller dårleg)
på toppen av det heile vart ho kåra til den beste spelaren i turneringa
;
på toppen av det allereie store lånet sette banken opp renta
;
på toppen kjem 25 % skatt
ti på topp
dei ti mest populære
til topps
heilt til toppen av noko
;
heilt opp
heise flagget til topps
;
dei gjekk heilt til topps før dei tok pause
toppen av/på kransekaka
det beste eller likaste av noko
;
det beste, det som kjem til slutt
besøket hos ordføraren var toppen av kransekaka
;
at laget hennar vann, var toppen på kransekaka
toppen av isfjellet
det vesle som er synleg eller som er kjent, av noko langt større av same slaget som framleis er ukjent
vere i toppen
vere den beste eller blant dei beste
dei er i toppen av serien
vere på toppen
vere best
Artikkelside
tømmingstid
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tidspunkt da noko blir tømt
;
tømmetid
(1)
Døme
tømmingstid for bos
tid det tek å tømme noko
;
tømmetid
(2)
Døme
eit pulverapparat med effektiv tømmingstid
tid med raudt lys som sikrar at bilar står til alle øvrige trafikantar har kryssa gata
;
tømmetid
(3)
Artikkelside
tømmetid
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tidspunkt da noko blir tømt
;
tømmingstid
(1)
Døme
nye tømmetider for boss
tid det tar å tømme noko
;
tømmingstid
(2)
Døme
pulverapparatet har ei tømmetid på 40 sekund
tid med raudt lys som sikrar at bilar står til alle fotgjengarar og kryssande trafikk har kryssa gata
;
tømmingstid
(3)
Døme
justere tømmetida på trafikklysa
Artikkelside
umage
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
úmagi
samanheng
med
mega
‘kunne’,
eigenleg
‘ein som lite greier’
Tyding og bruk
person som duger til lite
;
veiking
(
2
II)
halvvaksen person, ungdom, framvekstring, tenåring
Døme
da var han berre umagen
Artikkelside
vakt
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
vake
(
2
II)
Tyding og bruk
det å vake
eller
vakte
;
det å halde utkik og gripe inn om naudsynt
;
det å passe på
;
det å
verje
(
2
II)
noko eller nokon
Døme
han heldt vakt over den sjuke heile natta
;
ho sit vakt ved bålet
;
hunden stod på vakt ved døra
tidsrom da ein held
vakt
(
1
I
, 1)
;
vakttørn
Døme
til sjøs er døgnet delt inn i seks vakter
;
kan du ta siste vakta?
eg går av vakt klokka sju
;
dr. Aasen har vakt i natt
som etterledd i ord som
frivakt
kveldsvakt
nattevakt
stad eller lokale der det blir halde vakt
Døme
melde seg i vakta
person som held vakt
;
vaktar
Døme
dei prøvde å snikje seg forbi vakta
;
dei har sett ut vakter rundt heile bygget
som etterledd i ord som
barnevakt
dørvakt
livvakt
Faste uttrykk
på vakt mot
påpasseleg (og mistenksam) mot
vi må vere på vakt mot forsøk på svindel
Artikkelside
stiv som ei støtte
Tyding og bruk
heilt urørleg
;
heilt stiv
;
Sjå:
støtte
Døme
stå stiv som ei støtte i vinden
;
tante vart stiv som ei støtte da ho såg han
Artikkelside
1
2
3
…
68
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
68
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100