Avansert søk

1334 treff

Bokmålsordboka 676 oppslagsord

da 1

symbol

Betydning og bruk

symbol for deka-

da 2

subjunksjon

Opphav

norrønt þá

Betydning og bruk

  1. innleder en leddsetning som uttrykker at noe skjedde på et tidligere tidspunkt;
    på den tid (i fortiden) som
    Eksempel
    • da morgenen kom, regnet det;
    • den dagen da han kom, var vi ikke hjemme
  2. innleder en leddsetning som uttrykker årsak;
    Eksempel
    • da det ikke var noen innvendinger, ble forslaget vedtatt

da 3

adverb

Opphav

norrønt þá

Betydning og bruk

  1. på den tiden (særlig om fortid)
    Eksempel
    • da var Norge i union med Danmark;
    • fra da av ble alt bedre
  2. deretter, så
    Eksempel
    • da kom de til et hus
  3. om tidspunkt i framtiden
    Eksempel
    • da skal det bli moro
  4. i så fall, i den sammenhengen
    Eksempel
    • ja da så;
    • da blir det verre;
    • da kan det være det samme;
    • hvordan da?
    • Nord-Norge, og da særlig Troms
  5. Eksempel
    • det gikk da bra;
    • jeg tror da det;
    • det må da vel bedre seg
  6. i utrop og som svar på tiltale
    Eksempel
    • adjø, da!
    • nei men Per, da!
    • uff, da!
  7. brukt forsterkende
    Eksempel
    • det var da som bare …;
    • så ble jeg da endelig ferdig

Faste uttrykk

  • der og da
    på det stedet og det tidspunktet som framgår av sammenhengen
    • det skjedde der og da;
    • der og da bestemte jeg meg for å kjøpe leiligheten
  • nå og da
    en gang iblant;
    av og til
  • så da, så
    brukt for å markere at en har grunn til å uttrykke seg slik en gjør

slå seg styren

Betydning og bruk

bli helt fra seg;
miste selvkontroll;
Se: styren
Eksempel
  • treåringen slo seg styren da hun ikke fikk viljen sin

styr 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk stur ‘ror’ eller av styre (2

Betydning og bruk

  1. kontroll, styring;
    orden
    Eksempel
    • ha styr på budsjettet
  2. arbeid med å holde i orden;
    Eksempel
    • stå for styr og stell i huset

Faste uttrykk

  • gå over styr
    komme ut av kontroll
    • økonomien gikk over styr;
    • ekteskapet holdt på å gå over styr
  • holde styr på
    holde orden på;
    mestre, beherske
    • holde styr på økonomien;
    • han holdt styr på alle elevene
  • på styr
    fra forstanden;
    tullete, forstyrret
    • er du helt på styr?
    • hun ble helt på styr da hun fikk brevet
  • sette over styr
    bruke ukontrollert mye;
    sløse, ødsle bort
    • sette økonomien over styr

støtte 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av støtte (2

Betydning og bruk

  1. noe fast som tjener til å bære, stive av eller stø (4, 1) noe
    Eksempel
    • veggene måtte stives av med lange støtter
  2. bauta, skulptur eller lignende som er satt opp til minne om noe eller noen;
    minnesmerke (1), monument
    Eksempel
    • reise en støtte til minne om kunstneren
  3. noe til å støtte (2 seg på
    Eksempel
    • sette opp et rekkverk til støtte
  4. person, institusjon eller lignende som hjelper til med noe;
    Eksempel
    • være en hjelp og støtte for sine gamle foreldre;
    • være en moralsk støtte;
    • finne støtte for sitt syn;
    • forslaget fikk støtte fra flere;
    • samfunnets støtter
    • brukt som adjektiv:
      • støttende ord
  5. økonomisk hjelp;

Faste uttrykk

  • stiv som en støtte
    helt urørlig;
    helt stiv
    • offiseren stod stiv som en støtte på brua;
    • hun ble stiv som en støtte da hun så ham

stiv som en støtte

Betydning og bruk

helt urørlig;
helt stiv;
Eksempel
  • offiseren stod stiv som en støtte på brua;
  • hun ble stiv som en støtte da hun så ham

støkke 1

verb

Opphav

norrønt støkkva ‘skvette, fare av sted’

Betydning og bruk

fare sammen i redsel;
Eksempel
  • det støkker i henne hver gang det smeller;
  • jeg stokk da jeg fikk se dem

på styr

Betydning og bruk

fra forstanden;
tullete, forstyrret;
Se: styr
Eksempel
  • er du helt på styr?
  • hun ble helt på styr da hun fikk brevet

stølshelg

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: kveld og natt før bufardagen da hele huslyden var samlet på stølen (1 for å følge feet hjem

Nynorskordboka 658 oppslagsord

da 1

symbol

Tyding og bruk

symbol for deka-

da 2,  2

subjunksjon

Opphav

norrønt þá

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjedde på eit tidlegare tidspunkt;
    på den tida (i fortida) som
    Døme
    • da morgonen kom, regna det;
    • den dagen da han kom, var vi ikkje heime;
    • da han ikkje kom tilbake frå fjelltur, vart vi redde
  2. innleier ei leddsetning som uttrykkjer årsak;
    sidan, ettersom
    Døme
    • da eg er sjuk, kan eg ikkje kome;
    • da det ikkje regnar, kan vi gå tur

da 3,  3

adverb

Opphav

norrønt þá

Tyding og bruk

  1. på den tida (særleg om fortid)
    Døme
    • da var Noreg enno ufritt;
    • frå da av vart alt betre
  2. deretter, så
    Døme
    • da kom dei til eit hus
  3. om tidspunkt i framtida
    Døme
    • da skal det bli moro
  4. i så fall, i den samanhengen
    Døme
    • da blir det verre;
    • korleis da?
    • Noreg, og da særleg Sørlandet
  5. Døme
    • det gjekk da bra;
    • eg trur da det;
    • det er da lett
  6. i utrop og som svar på tiltale
    Døme
    • enn du da?
    • kom da!
    • jau da;
    • fy da!
  7. brukt forsterkande
    Døme
    • no har eg da endeleg fått vite det;
    • høyr, da!

Faste uttrykk

  • der og da
    på den staden og det tidspunktet som kjem fram av samanhengen
    • det hende der og da;
    • der og da bestemte vi oss for å bli med
  • no og da
    stundom, av og til
  • så da, så
    brukt for å markere at ein har grunn for å uttrykkje seg slik ein gjer

vinne 3

vinna

verb

Opphav

norrønt vinna; jamfør vinnande

Tyding og bruk

  1. sigre (1) (i kamp, konkurranse, val eller liknande);
    oppnå vinst eller premie (i konkurranse, lotteri eller spel)
    Døme
    • dei har vunne slaget;
    • krigen er vunnen;
    • vinne i ei idrettstevling;
    • han vann over konkurrentane;
    • ho har vunne rettssaka;
    • eg vann førstepremien;
    • eg vinn aldri i tipping
  2. skaffe seg, sikre seg;
    oppnå
    Døme
    • dei vann ære og makt;
    • vinne vener;
    • dei vinn godhug frå alle;
    • partiet har vunne att tilliten;
    • det er lite å vinne ved ei omlegging;
    • ta ein snarveg for å vinne tid;
    • vinne tilslutning for ei sak
  3. ha krefter til;
    Døme
    • arbeide alt ein vinn
  4. ha tid til;
    Døme
    • eg vinn ikkje med alt arbeidet
  5. kome seg, bli betre
    Døme
    • utdanninga har vunne på dei nye tiltaka

Faste uttrykk

  • vinn eller forsvinn
    situasjon der ein må lykkast viss ein framleis skal vere med vidare (i turnering, val eller liknande)
    • kampen kan fort bli vinn eller forsvinn for laget
  • vinne fram
    få tilslutning;
    oppnå framgang
    • vinne fram med ideane sine
  • vinne innpå
    hale innpå
  • vinne seg
    bli betre;
    kome seg
    • ho vann seg da dei vart kjende;
    • bygda vann seg da nyvegen kom
  • vinne ut
    få fram eller framstille;
    utvinne
    • vinne ut malm;
    • store selskap som vinn ut olje

topp 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt toppr; samanheng med tupp (1

Tyding og bruk

  1. øvste del av noko, ofte med rund eller spiss form
    Døme
    • toppen av bakken;
    • på toppen av fjellet;
    • snøen låg i kvite toppar;
    • i toppen av treet festa dei stjerna;
    • katten likte å sove på toppen av vaskemaskina
  2. samling av hår eller fjør på hovud til menneske eller dyr
    Døme
    • håret var sett opp i ein topp
  3. klesplagg til overkroppen for kvinner;
    Døme
    • ho var kledd i raud topp og svart bukse
  4. Døme
    • vere ør i toppen;
    • han er kvikk i toppen
  5. øvste sjikt i ei rangering, eit hieraki eller liknande
    Døme
    • toppane i næringslivet
  6. høgaste grad av noko;
    Døme
    • dollarkursen nådde ein ny topp;
    • banden slutta da dei var på toppen;
    • toppen er nådd, frå no går alt berre nedover
  7. brukt som adverb i bunden form eintal: maksimalt
    Døme
    • han får toppen 10 prosent av røystene

Faste uttrykk

  • frå topp til tå
    frå øvst til nedst
    • dei er kledd i grønt frå topp til tå
  • gå til topps
  • klar i toppen
    1. ikkje omtåka;
      edru
    2. med sitt fulle vit
      • jubilanten er klar i toppen
  • liggje på topp
    vere blant dei beste
    • laget ligg på topp i serien;
    • sjølvsagt ligg Noreg på topp
  • på topp
    1. på høgaste og beste nivå
      • forma er på topp
    2. med stort fokus, stor merksemd og liknande;
      viktigast
      • skule er på topp på prioriteringslista vår
  • på toppen
    i tillegg til noko (allereie bra eller dårleg)
    • på toppen av det heile vart ho kåra til den beste spelaren i turneringa;
    • på toppen av det allereie store lånet sette banken opp renta;
    • på toppen kjem 25 % skatt
  • ti på topp
    dei ti mest populære
  • til topps
    heilt til toppen av noko;
    heilt opp
    • heise flagget til topps;
    • dei gjekk heilt til topps før dei tok pause
  • toppen av/på kransekaka
    det beste eller likaste av noko;
    det beste, det som kjem til slutt
    • besøket hos ordføraren var toppen av kransekaka;
    • at laget hennar vann, var toppen på kransekaka
  • toppen av isfjellet
    det vesle som er synleg eller som er kjent, av noko langt større av same slaget som framleis er ukjent
  • vere i toppen
    vere den beste eller blant dei beste
    • dei er i toppen av serien
  • vere på toppen
    vere best

tømmingstid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. tidspunkt da noko blir tømt;
    Døme
    • tømmingstid for bos
  2. tid det tek å tømme noko;
    Døme
    • eit pulverapparat med effektiv tømmingstid
  3. tid med raudt lys som sikrar at bilar står til alle øvrige trafikantar har kryssa gata;

tømmetid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. tidspunkt da noko blir tømt;
    Døme
    • nye tømmetider for boss
  2. tid det tar å tømme noko;
    Døme
    • pulverapparatet har ei tømmetid på 40 sekund
  3. tid med raudt lys som sikrar at bilar står til alle fotgjengarar og kryssande trafikk har kryssa gata;
    Døme
    • justere tømmetida på trafikklysa

umage

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt úmagi samanheng med mega ‘kunne’, eigenleg ‘ein som lite greier’

Tyding og bruk

  1. person som duger til lite;
  2. halvvaksen person, ungdom, framvekstring, tenåring
    Døme
    • da var han berre umagen

vakt 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vake (2

Tyding og bruk

  1. det å vake eller vakte;
    det å halde utkik og gripe inn om naudsynt;
    det å passe på;
    det å verje (2 noko eller nokon
    Døme
    • han heldt vakt over den sjuke heile natta;
    • ho sit vakt ved bålet;
    • hunden stod på vakt ved døra
  2. tidsrom da ein held vakt (1, 1);
    Døme
    • til sjøs er døgnet delt inn i seks vakter;
    • kan du ta siste vakta?
    • eg går av vakt klokka sju;
    • dr. Aasen har vakt i natt
  3. stad eller lokale der det blir halde vakt
    Døme
    • melde seg i vakta
  4. person som held vakt;
    Døme
    • dei prøvde å snikje seg forbi vakta;
    • dei har sett ut vakter rundt heile bygget

Faste uttrykk

  • på vakt mot
    påpasseleg (og mistenksam) mot
    • vi må vere på vakt mot forsøk på svindel

stiv som ei støtte

Tyding og bruk

heilt urørleg;
heilt stiv;
Sjå: støtte
Døme
  • stå stiv som ei støtte i vinden;
  • tante vart stiv som ei støtte da ho såg han