Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
1334 treff
Bokmålsordboka
676
oppslagsord
da
1
I
symbol
Betydning og bruk
symbol for
deka-
Artikkelside
da
2
II
subjunksjon
Opphav
norrønt
þá
Betydning og bruk
innleder en leddsetning som uttrykker at noe skjedde på et tidligere tidspunkt
;
på den tid (i fortiden) som
Eksempel
da morgenen kom, regnet det
;
den dagen da han kom, var vi ikke hjemme
innleder en leddsetning som uttrykker årsak
;
siden
(
1
I
, 2)
,
ettersom
Eksempel
da det ikke var noen innvendinger, ble forslaget vedtatt
Artikkelside
da
3
III
adverb
Opphav
norrønt
þá
Betydning og bruk
på den tiden (særlig om fortid)
Eksempel
da var Norge i union med Danmark
;
fra da av ble alt bedre
deretter, så
Eksempel
da kom de til et hus
om tidspunkt i framtiden
Eksempel
da skal det bli moro
i så fall, i den sammenhengen
Eksempel
ja da så
;
da blir det verre
;
da kan det være det samme
;
hvordan da?
Nord-Norge, og da særlig Troms
likevel
,
enda
(
2
II
, 4)
,
vel
(
3
III
, 8)
,
nå
(
2
II
, 3)
Eksempel
det gikk da bra
;
jeg tror da det
;
det må da vel bedre seg
i utrop og som svar på tiltale
Eksempel
adjø, da!
nei men Per, da!
uff, da!
brukt forsterkende
Eksempel
det var da som bare …
;
så ble jeg da endelig ferdig
Faste uttrykk
der og da
på det stedet og det tidspunktet som framgår av sammenhengen
det skjedde der og da
;
der og da bestemte jeg meg for å kjøpe leiligheten
nå og da
en gang iblant
;
av og til
så da, så
brukt for å markere at en har grunn til å uttrykke seg slik en gjør
Artikkelside
slå seg styren
Betydning og bruk
bli helt fra seg
;
miste selvkontroll
;
Se:
styren
Eksempel
treåringen slo seg
styren
da hun ikke fikk viljen sin
Artikkelside
styr
2
II
substantiv
intetkjønn
Opphav
av
lavtysk
stur
‘ror’
eller
av
styre
(
2
II)
Betydning og bruk
kontroll, styring
;
orden
Eksempel
ha styr på budsjettet
arbeid med å holde i orden
;
stell
(1)
Eksempel
stå for
styr
og stell i huset
som etterledd i ord som
selvstyr
Faste uttrykk
gå over styr
komme ut av kontroll
økonomien gikk over styr
;
ekteskapet holdt på å gå over styr
holde styr på
holde orden på
;
mestre, beherske
holde styr på økonomien
;
han holdt styr på alle elevene
på styr
fra forstanden
;
tullete, forstyrret
er du helt på styr?
hun ble helt på styr da hun fikk brevet
sette over styr
bruke ukontrollert mye
;
sløse, ødsle bort
sette økonomien over styr
Artikkelside
støtte
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
støtte
(
2
II)
Betydning og bruk
noe fast som tjener til å bære, stive av eller
stø
(
4
IV
, 1)
noe
Eksempel
veggene måtte stives av med lange
støtter
bauta, skulptur
eller lignende
som er satt opp til minne om noe eller noen
;
minnesmerke
(1)
, monument
Eksempel
reise en
støtte
til minne om kunstneren
som etterledd i ord som
gravstøtte
minnestøtte
noe til å
støtte
(
2
II)
seg på
Eksempel
sette opp et rekkverk til
støtte
person, institusjon
eller lignende
som hjelper til med noe
;
hjelp
(1)
,
assistanse
Eksempel
være en hjelp og
støtte
for sine gamle foreldre
;
være en moralsk
støtte
;
finne
støtte
for sitt syn
;
forslaget fikk
støtte
fra flere
;
samfunnets
støtter
brukt som adjektiv:
støttende ord
økonomisk hjelp
;
stønad
Faste uttrykk
stiv som en støtte
helt urørlig
;
helt stiv
offiseren stod stiv som en støtte på brua
;
hun ble stiv som en støtte da hun så ham
Artikkelside
stiv som en støtte
Betydning og bruk
helt urørlig
;
helt stiv
;
Se:
støtte
Eksempel
offiseren stod stiv som en støtte på brua
;
hun ble stiv som en støtte da hun så ham
Artikkelside
støkke
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
støkkva
‘skvette, fare av sted’
Betydning og bruk
fare sammen i redsel
;
skvette
(
1
I
, 3)
,
kveppe
(
1
I)
Eksempel
det støkker i henne hver gang det smeller
;
jeg stokk da jeg fikk se dem
Artikkelside
på styr
Betydning og bruk
fra forstanden
;
tullete, forstyrret
;
Se:
styr
Eksempel
er du helt på styr?
hun ble helt på styr da hun fikk brevet
Artikkelside
stølshelg
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
om eldre forhold: kveld og natt før
bufardagen
da hele huslyden var samlet på
stølen
(
1
I)
for å følge feet hjem
Artikkelside
Nynorskordboka
658
oppslagsord
da
1
I
symbol
Tyding og bruk
symbol for
deka-
Artikkelside
da
2
II
,
då
2
II
subjunksjon
Opphav
norrønt
þá
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjedde på eit tidlegare tidspunkt
;
på den tida (i fortida) som
Døme
da morgonen kom, regna det
;
den dagen da han kom, var vi ikkje heime
;
da han ikkje kom tilbake frå fjelltur, vart vi redde
innleier ei leddsetning som uttrykkjer årsak
;
sidan,
ettersom
Døme
da eg er sjuk, kan eg ikkje kome
;
da det ikkje regnar, kan vi gå tur
Artikkelside
da
3
III
,
då
3
III
adverb
Opphav
norrønt
þá
Tyding og bruk
på den tida (særleg om fortid)
Døme
da var Noreg enno ufritt
;
frå da av vart alt betre
deretter, så
Døme
da kom dei til eit hus
om tidspunkt i framtida
Døme
da skal det bli moro
i så fall, i den samanhengen
Døme
da blir det verre
;
korleis da?
Noreg, og da særleg Sørlandet
likevel
,
enda
(
4
IV
, 4)
,
vel
(
2
II
, 7)
,
no
(
2
II
, 3)
Døme
det gjekk da bra
;
eg trur da det
;
det er da lett
i utrop og som svar på tiltale
Døme
enn du da?
kom da!
jau da
;
fy da!
brukt forsterkande
Døme
no har eg da endeleg fått vite det
;
høyr, da!
Faste uttrykk
der og da
på den staden og det tidspunktet som kjem fram av samanhengen
det hende der og da
;
der og da bestemte vi oss for å bli med
no og da
stundom
, av og til
så da, så
brukt for å markere at ein har grunn for å uttrykkje seg slik ein gjer
Artikkelside
umage
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
úmagi
samanheng
med
mega
‘kunne’,
eigenleg
‘ein som lite greier’
Tyding og bruk
person som duger til lite
;
veiking
(
2
II)
halvvaksen person, ungdom, framvekstring, tenåring
Døme
da var han berre umagen
Artikkelside
vakt
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
vake
(
2
II)
Tyding og bruk
det å vake
eller
vakte
;
det å halde utkik og gripe inn om naudsynt
;
det å passe på
;
det å
verje
(
2
II)
noko eller nokon
Døme
han heldt vakt over den sjuke heile natta
;
ho sit vakt ved bålet
;
hunden stod på vakt ved døra
tidsrom da ein held
vakt
(
1
I
, 1)
;
vakttørn
Døme
til sjøs er døgnet delt inn i seks vakter
;
kan du ta siste vakta?
eg går av vakt klokka sju
;
dr. Aasen har vakt i natt
som etterledd i ord som
frivakt
kveldsvakt
nattevakt
stad eller lokale der det blir halde vakt
Døme
melde seg i vakta
person som held vakt
;
vaktar
Døme
dei prøvde å snikje seg forbi vakta
;
dei har sett ut vakter rundt heile bygget
som etterledd i ord som
barnevakt
dørvakt
livvakt
Faste uttrykk
på vakt mot
påpasseleg (og mistenksam) mot
vi må vere på vakt mot forsøk på svindel
Artikkelside
stiv som ei støtte
Tyding og bruk
heilt urørleg
;
heilt stiv
;
Sjå:
støtte
Døme
stå stiv som ei støtte i vinden
;
tante vart stiv som ei støtte da ho såg han
Artikkelside
støtte
1
I
,
stytte
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
støtte
(
2
II)
Tyding og bruk
noko fast som tener til å bere, stive av
eller
stø
(
4
IV
, 1)
noko
;
stø
(
2
II)
Døme
veggen var stiva av med støtter
bauta, skulptur
eller liknande
som er sett opp til minne om noko eller nokon
;
minnesmerke
(1)
, monument
;
sule
(
1
I)
Døme
reise ei
støtte
til minne om dei falne
som etterledd i ord som
gravstøtte
minnestøtte
noko å stø seg på
Døme
eit møbel med god støtte for kroppen
person, institusjon
eller liknande
som er til hjelp med noko
;
hjelp
(1)
,
assistanse
Døme
vere ei hjelp og
støtte
for dei gamle foreldra sine
;
vere ei moralsk
støtte
;
framlegget fekk
støtte
frå fleire
;
få
støtte
for synet sitt
økonomisk hjelp
;
stønad
Faste uttrykk
stiv som ei støtte
heilt urørleg
;
heilt stiv
stå stiv som ei støtte i vinden
;
tante vart stiv som ei støtte da ho såg han
Artikkelside
stølshelg
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
om eldre forhold: kveld og natt føre
bufardagen
da heile huslyden var samla på
stølen
(
1
I)
for å følgje feet heim
Artikkelside
storknepunkt
,
størknepunkt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
temperatur da eit flytande eller smelta stoff storknar
Artikkelside
nokon
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
nǫkkurr
, samandrege av urnordisk
ne-wait-ek-hwarjar
‘ikkje veit eg kven’
Tyding og bruk
ein eller annan, eit eller anna
;
ein viss, einkvan
;
somme, visse
Døme
er det
nokon
kiosk i nærleiken?
treng du noka ny skjorte?
finst det noko svar?
har du vore der
nokon
gong?
du må ikkje gå
nokon
stad!
eg har ikkje høyrt
nokon
ting
;
har du
nokon
som helst grunn til å klage?
dei kjøpte nokre pærer
brukt som substantiv:
det er noko i vegen med bilen
;
det hende meg noko underleg i går
;
nokre var samde, andre protesterte
;
det er
nokon
som spør etter deg
kven som helst (annan)
;
kvar ein
;
alle
Døme
ho syng så godt som
nokon
;
ho arbeidde hardare enn nokon mann
om mengd, omfang, tal, grad
eller liknande
: ein del, litt
;
atskilleg, monaleg
Døme
i
nokon
grad
;
er 50 år
nokon
alder?
ha noko pengar
;
ein noko eldre bil
;
det er ikkje noko att av kaka
;
kva er dette for noko?
noko rart noko
;
det er da enda noko
;
det hjelpte nok noko
;
ho er ikkje noko tess
;
stakken er noko for sid
;
har du sett noko til han?
brukt i utrop med ‘for’
Døme
for noko tull!
for nokre bilar dei har!
Faste uttrykk
det er noko med alt
ingen ting er utan lyte
ikkje bli noko av
ikkje hende
;
ikkje bli gjennomført
festen vart ikkje noko av
ikkje nokon
ingen
han hadde ikkje noko problem med oppgåva
;
det er ikkje noko nytt i dette forslaget
;
dette er ikkje noka løysing
noko av ein …
langt på veg ein
;
ein nokså stor
han var noko av ein luring
;
det er noko av eit mirakel at desse landa aldri har vore i krig med kvarandre
noko til …
litt av ein
;
ein retteleg
vere noko til kar
nokon ein
ein eller annan
;
ein einaste
ho ville ikkje vite av nokon ein
nokon gong
ein eller annan gong
;
nokosinne
har du vore der nokon gong?
brukt i uttrykk for jamføring og forsterking
beste resultat nokon gong
;
har du nokon gong sett maken?
nokon kvar
alle, dei fleste
slikt kunne hende nokon kvar
nokre hundre
i eit tal som er meir enn to hundre
dette hende for nokre hundre år sidan
nokre tusen
i eit tal som er meir enn to tusen
dette gjeld kanskje nokre tusen menneske
vere noko
ha ein viktig eller sentral sosial posisjon
alle som er noko i musikkbransjen, kom på hagefesten
vere noko i
vere til dels rett
er det noko i det dei seier?
Artikkelside
1
2
3
…
68
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
68
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100