Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
4 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
dønne
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dynja
;
av
dønn
(
1
I)
Betydning og bruk
dundre
(
2
II)
,
larme
,
drønne
Eksempel
fossen
dønner
;
rope så det
dønner
Artikkelside
dunke
verb
Vis bøyning
Opphav
trolig
av
norrønt
duna
‘dønne, brake’
Betydning og bruk
gi en (hul) bankelyd
;
banke
(
2
II
, 3)
Eksempel
hjertet
dunket
slå, støte eller sparke uten at det lager sterk lyd
Eksempel
dunke
hodet mot noe
;
dunke
noen i ryggen
Faste uttrykk
dunke inn
skåre
(
4
IV)
hun dunket inn ballen med venstrebeinet
;
dunke inn hiter på listene
Artikkelside
Nynorskordboka
2
oppslagsord
dønne
dønna
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
dynja
;
av
døn
Tyding og bruk
dundre
(
2
II)
,
larme
,
drønne
Døme
skredet dønna
;
rope så det dønnar
Artikkelside
dunke
dunka
verb
Vis bøying
Opphav
truleg av
norrønt
duna
‘dønne, brake’
Tyding og bruk
gje ein bankelyd
;
banke
(
2
II
, 2)
Døme
motoren dunka
slå, støyte eller sparke utan at det lagar sterk lyd
Døme
dunke hovudet mot noko
Faste uttrykk
dunke inn
skåre
(
4
IV)
ho dunka inn ni fulltreffarar
;
dunke inn hitar på listene
Artikkelside