Avansert søk

29 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

dåre 2

verb

Opphav

norrønt dára, trolig fra lavtysk; beslektet med dåre (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han dåret mange kvinner
    • brukt som adjektiv
      • dårende røst;
      • et dårende øyekast
  2. lokke på avveier;
    forføre
    Eksempel
    • dåre noen med fagre løfter

dåre 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dári; trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

enfoldig, uforstandig person;
Eksempel
  • te seg som en dåre;
  • en dåre kan spørre mer enn ti vise kan svare

vis 2

adjektiv

Opphav

norrønt víss; beslektet med vite

Betydning og bruk

  1. svært klok, klarsynt
    Eksempel
    • de vise menn fra Østerland;
    • en vis mann har sagt at …
  2. som substantiv:
    Eksempel
    • en dåre kan spørre mer enn ti vise kan svare

dårskap

substantiv hankjønn

Opphav

av dåre (1

Betydning og bruk

tåpelig gjerning;
Eksempel
  • unngjelde for sin dårskap;
  • ungdommens dårskap

dårehus

substantiv intetkjønn

Opphav

av dåre (1

Betydning og bruk

foreldet og nedsettende betegnelse for institusjon for psykisk syke

dåraktig

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • oppføre seg dåraktig

belegge

verb

Uttale

belegˊge

Opphav

fra lavtysk; i betydning 4 fra nederlandsk

Betydning og bruk

  1. legge et lag over eller på;
    Eksempel
    • badet var belagt med fliser
  2. oppta plasser på overnattingssteder, i større lokaler, om bord i transportmidler eller lignende
    Eksempel
    • hotellet er fullt belagt
  3. Eksempel
    • ordet ‘dåre’ er belagt i norrønt;
    • belegge med sitater;
    • belegge en påstand med statistikk
  4. binde fast;
    Eksempel
    • belegge båten

hildre

verb

Opphav

trolig av hjell

Betydning og bruk

  1. om land, øyer langt unna: se ut til å sveve i lufta over horisonten
    Eksempel
    • hildre opp over horisonten;
    • øyer og holmer hildret i solglansen
  2. vise seg i fantasien som noe uvirkelig eller uoppnåelig
  3. Eksempel
    • han ble hildret av trollkvinnen
    • brukt som adverb
      • hun var hildrende vakker

bedåre

verb

Uttale

bedåˊre

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘gjøre til dåre’

Betydning og bruk

sjarmere;
gjøre forelsket i seg
Eksempel
  • hun bedårer alle hun møter;
  • la seg bedåre;
  • et blikk som bedårer

ape 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt api ‘dåre’

Betydning og bruk

  1. menneskelignende, hårkledt primat (1 som er dyktig til å klatre, av underordenen Anthropoidea
  2. nedsettende: uselvstendig person;

Nynorskordboka 18 oppslagsord

dåre 2

dåra

verb

Opphav

norrønt dára, truleg frå lågtysk; samanheng med dåre (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han dåra henne
    • brukt som adjektiv
      • dårande røyst;
      • smilet hennar var dårande
  2. lokke på avvegar;
    Døme
    • ho let seg dåre av løfta

dåre 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dári; truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

naiv og dum person;
Døme
  • te seg som ein dåre

gilje 2

gilja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt gilja; truleg samanheng med gildre (1

Tyding og bruk

bele, fri (til)

gjøne

gjøna

verb

Opphav

norrønt ginna ‘dåre, lure’; samanheng med gine

Tyding og bruk

Døme
  • gjøne med nokon;
  • sitje og le og gjøne

beleggje, belegge

beleggja, belegga

verb

Uttale

belegˊje; belegˊge

Opphav

frå lågtysk; i tyding 4 frå nederlandsk

Tyding og bruk

  1. dekkje (1) med eit lag av noko
    Døme
    • skinnet er belagt med bladgull
  2. ta opp plassar på overnattingsstader, i større lokale, om bord i transportmiddel eller liknande
    Døme
    • berre halvdelen av seta i salen er belagde
  3. Døme
    • ordet ‘dåre’ er belagt i norrønt
  4. gjere fast;
    binde;
    Døme
    • beleggje båten

dårehus

substantiv inkjekjønn

Opphav

av dåre (1

Tyding og bruk

forelda og nedsetjande nemning for institusjon for psykisk sjuke

dårskap

substantiv hankjønn

Opphav

av dåre (1

Tyding og bruk

tåpeleg gjerning;
Døme
  • avsløre menneskeleg dårskap

ville 2

villa

verb

Opphav

norrønt villa; av vill

Tyding og bruk

  1. få til å fare vill;
    Døme
    • ville synet
  2. fare ikring utan å vite kvar ein er

fortrylle

fortrylla

verb

Opphav

av for- (2

Tyding og bruk

Døme
  • ho fortryller alle med songen

uvetting, uviting 2

substantiv hankjønn