Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
29 treff
Bokmålsordboka
11
oppslagsord
dåre
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dára
,
trolig
fra
lavtysk
;
beslektet med
dåre
(
1
I)
Betydning og bruk
bedåre
,
fortrylle
,
tiltrekke
Eksempel
han
dåret
mange kvinner
brukt som
adjektiv
dårende
røst
;
et dårende øyekast
lokke på avveier
;
forføre
Eksempel
dåre
noen med fagre løfter
Artikkelside
dåre
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dári
;
trolig
fra
lavtysk
Betydning og bruk
enfoldig, uforstandig person
;
tosk
,
tåpe
Eksempel
te seg som en
dåre
;
en
dåre
kan spørre mer enn ti vise kan svare
Artikkelside
vis
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
víss
;
beslektet
med
vite
Betydning og bruk
svært klok, klarsynt
Eksempel
de
vise
menn fra Østerland
;
en
vis
mann har sagt at …
som substantiv
:
Eksempel
en dåre kan spørre mer enn ti
vise
kan svare
Artikkelside
dårskap
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
dåre
(
1
I)
Betydning og bruk
tåpelig gjerning
;
dumhet
,
uforstand
Eksempel
unngjelde for sin
dårskap
;
ungdommens
dårskap
Artikkelside
dårehus
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
dåre
(
1
I)
Betydning og bruk
foreldet og nedsettende betegnelse for institusjon for psykisk syke
Artikkelside
dåraktig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som en
dåre
(
1
I)
;
tåpelig
Eksempel
oppføre seg
dåraktig
Artikkelside
belegge
verb
Vis bøyning
Uttale
belegˊge
Opphav
fra
lavtysk
;
i
betydning
4 fra
nederlandsk
Betydning og bruk
legge et lag over eller på
;
dekke
(
2
II
, 1)
Eksempel
badet var belagt med fliser
oppta plasser på overnattingssteder, i større lokaler, om bord i transportmidler
eller lignende
Eksempel
hotellet er fullt belagt
underbygge
;
dokumentere
Eksempel
ordet ‘dåre’ er belagt i norrønt
;
belegge
med sitater
;
belegge en påstand med statistikk
binde fast
;
fortøye
Eksempel
belegge
båten
Artikkelside
hildre
verb
Vis bøyning
Opphav
trolig
av
hjell
Betydning og bruk
om land, øyer langt unna: se ut til å sveve i lufta over horisonten
Eksempel
hildre
opp over horisonten
;
øyer og holmer
hildret
i solglansen
vise seg i fantasien som noe uvirkelig eller uoppnåelig
dåre
(
2
II
, 1)
,
fortrylle
Eksempel
han ble hildret av trollkvinnen
brukt som adverb
hun var hildrende vakker
Artikkelside
bedåre
verb
Vis bøyning
Uttale
bedåˊre
Opphav
fra
lavtysk
, opprinnelig ‘gjøre til dåre’
Betydning og bruk
sjarmere
;
gjøre forelsket i seg
Eksempel
hun bedårer alle hun møter
;
la seg
bedåre
;
et blikk som bedårer
Artikkelside
ape
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
api
‘dåre’
Betydning og bruk
menneskelignende, hårkledt
primat
(
1
I)
som er dyktig til å klatre, av underordenen
Anthropoidea
nedsettende
: uselvstendig person
;
tosk
Artikkelside
Nynorskordboka
18
oppslagsord
dåre
2
II
dåra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
dára
,
truleg frå
lågtysk
;
samanheng
med
dåre
(
1
I)
Tyding og bruk
hugta
,
fortrylle
,
tiltrekkje
Døme
han dåra henne
brukt som adjektiv
dårande røyst
;
smilet hennar var dårande
lokke på avvegar
;
bedra
(3)
,
forføre
Døme
ho let seg dåre av løfta
Artikkelside
dåre
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dári
;
truleg frå
lågtysk
Tyding og bruk
naiv og dum person
;
tosk
,
tåpe
Døme
te seg som ein dåre
Artikkelside
gilje
2
II
gilja
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
gilja
;
truleg
samanheng
med
gildre
(
1
I)
Tyding og bruk
dåre
(
2
II)
,
forføre
;
bele, fri (til)
Artikkelside
gjøne
gjøna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ginna
‘dåre, lure’
;
samanheng
med
gine
Tyding og bruk
harselere
,
ape
(
2
II)
,
spotte
;
fjase
(1)
,
skjemte
Døme
gjøne med nokon
;
sitje og le og gjøne
Artikkelside
beleggje
,
belegge
beleggja, belegga
verb
Vis bøying
Uttale
belegˊje
;
belegˊge
Opphav
frå
lågtysk
;
i
tyding
4 frå
nederlandsk
Tyding og bruk
dekkje
(1)
med eit lag av noko
Døme
skinnet er belagt med bladgull
ta opp plassar på overnattingsstader, i større lokale, om bord i transportmiddel
eller liknande
Døme
berre halvdelen av seta i salen er belagde
underbyggje
;
dokumentere
Døme
ordet ‘dåre’ er belagt i norrønt
gjere fast
;
binde
;
fortøye
Døme
beleggje
båten
Artikkelside
dårehus
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
dåre
(
1
I)
Tyding og bruk
forelda og nedsetjande nemning for institusjon for psykisk sjuke
Artikkelside
dårskap
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
dåre
(
1
I)
Tyding og bruk
tåpeleg gjerning
;
dumskap
,
uforstand
Døme
avsløre menneskeleg dårskap
Artikkelside
ville
2
II
villa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
villa
;
av
vill
Tyding og bruk
få til å fare vill
;
forville
,
dåre
(
2
II)
Døme
ville synet
fare ikring utan å vite kvar ein er
Artikkelside
fortrylle
fortrylla
verb
Vis bøying
Opphav
av
for-
(
2
II)
Tyding og bruk
trylle
(1)
,
dåre
(
2
II
, 1)
,
hugta
,
fascinere
Døme
ho fortryller alle med songen
Artikkelside
uvetting
,
uviting
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tosk
,
dåre
(
2
II)
galning
,
villstyring
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100