Bokmålsordboka
belegge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å belegge | belegger | bela | har belagt | belegg! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| belagt + substantiv | belagt + substantiv | den/det belagte + substantiv | belagte + substantiv | beleggende |
Uttale
belegˊgeOpphav
fra lavtysk; i betydning 4 fra nederlandskBetydning og bruk
- legge et lag over eller på;
Eksempel
- badet var belagt med fliser
- oppta plasser på overnattingssteder, i større lokaler, om bord i transportmidler eller lignende
Eksempel
- hotellet er fullt belagt
Eksempel
- ordet ‘dåre’ er belagt i norrønt;
- belegge med sitater;
- belegge en påstand med statistikk
- binde fast;
Eksempel
- belegge båten