Nynorskordboka
troll
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit troll | trollet | troll | trolla |
Opphav
norrønt troll, kanskje same opphav som mellomhøgtysk trol, trolle ‘uhyre, skrømt’; jamfør trylleTyding og bruk
- leikefigur som førestiller eit troll (1)
- slem, lei, uskikkeleg eller vrang skapning, særleg menneske
Døme
- han er eit troll å ha som sjef;
- ho er eit troll av ei syster;
- eit troll til hest
- nemning for ulike små dyr som ofte er rekna som ekle eller plagsame
Døme
- det er mykje troll i graset
- som etterledd i ord som
- krosstroll
- rumpetroll
- skrukketroll
Faste uttrykk
- gå troll i ordbli til røynd
- så får vi sjå om tipset hans går troll i ord
- som troll av eskeplutseleg, overraskande
- dukke opp som troll av eske
- troll i eskeleiketøy med figur som sprett opp av ei eske når loket blir teke av