Nynorskordboka
trylle
trylla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tryllaå trylle | tryllartryller | trylte | har trylt | tryll! |
| tryllar | trylla | har trylla | tryll!trylla!trylle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| trylt + substantiv | trylt + substantiv | den/det trylte + substantiv | trylte + substantiv | tryllande |
| trylla + substantiv | trylla + substantiv | den/det trylla + substantiv | trylla + substantiv | |
Opphav
norrønt trylla ‘fortrolle’; jamfør trollTyding og bruk
Døme
- trylle hugen på nokon;
- den fagre naturen tryller meg heilt;
- bli trylt av noko
- gjere overnaturlege eller magiske ting;gjere magi
Døme
- eg kan ikkje trylle heller;
- forfattaren skriv om ei fiktiv verd der folk kan trylle
- gjere tryllekunstar
Døme
- lære å trylle med kort
Faste uttrykk
- trylle bortfå til å forsvinne svært raskt eller sporlaust
- magikaren trylla bort kaninen;
- nok ein gong har han trylla bort pengane sine
- trylle framskaffe eller finne fram noko på ein forunderleg god eller rask måte
- verten trylla fram ei handfull velsmakande rettar;
- trylle fram eit lommetørkle